Mai 2016

Kjenner så igjen de følelsene der! Føler virkelig med deg!! Men det du skal vite er at det har absolutt ingen ting med deg å gjøre, det er ikke noe du gjør galt, det skal du aldri tenke!! Som de sa til meg i Porsgrunn; det skjer når det skjer, det er ingenting man kan gjøre hverken fra eller til.
Godt å høre at de setter opp en plan til høsten, krysser fingrene for at det er IVF som skal til. Stor klem til deg<33

Takk for støtten, kjære deg❤ Det kjennes uendelig urettferdig:( Trodde faktisk vi skulle slippe unna IVF, men så feil kan man ta:rolleyes: Heldigvis har jeg en snill og god mann her som støtter meg og gleder seg til IVF:D Hun gynekologen som jeg har gått til lenge nå, tok en alvorsprat med meg her for ikke lenge siden. Hun er egentlig ei skikkelig tøff dame som bare sier det hun må. Plutselig en dag sa hun at jeg måtte aldri gi opp. Akkurat nå føles det som en evighet. Om noen å vil det føles som et komma i livet. Hun snakket lenge om hvor tøft det er å gå gjennom alt dette og hvor sårt det er at to mennesker som elsker hverandre ikke kan få barn på vanlig måte. Jeg satt der ganske paff med klump i halsen og tårer i øynene. Blir aldri å glemme det og jeg skal aldri gi opp:)
 
Takk for støtten, kjære deg❤ Det kjennes uendelig urettferdig:( Trodde faktisk vi skulle slippe unna IVF, men så feil kan man ta:rolleyes: Heldigvis har jeg en snill og god mann her som støtter meg og gleder seg til IVF:D Hun gynekologen som jeg har gått til lenge nå, tok en alvorsprat med meg her for ikke lenge siden. Hun er egentlig ei skikkelig tøff dame som bare sier det hun må. Plutselig en dag sa hun at jeg måtte aldri gi opp. Akkurat nå føles det som en evighet. Om noen å vil det føles som et komma i livet. Hun snakket lenge om hvor tøft det er å gå gjennom alt dette og hvor sårt det er at to mennesker som elsker hverandre ikke kan få barn på vanlig måte. Jeg satt der ganske paff med klump i halsen og tårer i øynene. Blir aldri å glemme det og jeg skal aldri gi opp:)
IVF, AIH, IVM, ICSI er en mental berg og dalbane. fysisk tøft med alle hormonene, mentalt tøft med alle nedturene og oppturene. ventingen, bekymringene.
 
Da ble det 0 frys på det andre egget vi fikk ut :( så nå får man bare håpe det som er satt inn var gullegget <3


Krysser fingrene for deg, satse på at egget klamrer seg fast og gror seg stor :)
 
Takk for støtten, kjære deg❤ Det kjennes uendelig urettferdig:( Trodde faktisk vi skulle slippe unna IVF, men så feil kan man ta:rolleyes: Heldigvis har jeg en snill og god mann her som støtter meg og gleder seg til IVF:D Hun gynekologen som jeg har gått til lenge nå, tok en alvorsprat med meg her for ikke lenge siden. Hun er egentlig ei skikkelig tøff dame som bare sier det hun må. Plutselig en dag sa hun at jeg måtte aldri gi opp. Akkurat nå føles det som en evighet. Om noen å vil det føles som et komma i livet. Hun snakket lenge om hvor tøft det er å gå gjennom alt dette og hvor sårt det er at to mennesker som elsker hverandre ikke kan få barn på vanlig måte. Jeg satt der ganske paff med klump i halsen og tårer i øynene. Blir aldri å glemme det og jeg skal aldri gi opp:)
Så flott at du har en mann som ser positivt på dette! Å for en flott gynekolog du har! Hun har helt rett! Det er helt grusomt, livet er liksom på vent! Er jo det eneste man tenker på hele tiden! Å nei, aldri gi opp, det blir DERES tur!! Det tar bare mye lengre tid..
Nå må dere bare nyte sommeren så godt dere kan å ta vare på hverandre <3
 
Man blir å kjenne igjen alle følelsene, bekymringene og skuffelsene det snakkes om her, er helt likt for oss alle. Likevel tenker jeg at vi er litt heldige også, som til tross for barnløsheten har denne fine hjelpen vi kan få til å unnfange og få barn likevel. Det er ikke mange generasjoner siden alt det var umulig. Fikk man ikke barn på den naturlig måten, nei da fikk man ikke barn.
Takk Gud for at det finnes så mye god hjelp å få.
 
Man blir å kjenne igjen alle følelsene, bekymringene og skuffelsene det snakkes om her, er helt likt for oss alle. Likevel tenker jeg at vi er litt heldige også, som til tross for barnløsheten har denne fine hjelpen vi kan få til å unnfange og få barn likevel. Det er ikke mange generasjoner siden alt det var umulig. Fikk man ikke barn på den naturlig måten, nei da fikk man ikke barn.
Takk Gud for at det finnes så mye god hjelp å få.
Helt enig med deg! Er så utrolig takknemlig for mulighetene vi har!! :)
 
Tusen takk!
Har snakket med klinikken og har allerede planlagt nytt forsøk. Har fått time til UL 2/6 og dersom alt ser bra ut så får vi lov til å sette igang med det samme.
De har begynt med noe nytt på Fertilitetssenteret som heter ivm for de som har mange egg. De modner eggene på utsiden visstnok. Får se hva det blir til :-)
Kan ikke gå på så høye doser med medisiner for da er det fare for overstimulering.

Trist at ingen ble befruktet :(

Men tenk så raskt du får starte igjen, det er jo fantastisk! Så spennende med ivm, aldri hørt om det før. Blir spennende å følge deg videre <3
 
Man blir å kjenne igjen alle følelsene, bekymringene og skuffelsene det snakkes om her, er helt likt for oss alle. Likevel tenker jeg at vi er litt heldige også, som til tross for barnløsheten har denne fine hjelpen vi kan få til å unnfange og få barn likevel. Det er ikke mange generasjoner siden alt det var umulig. Fikk man ikke barn på den naturlig måten, nei da fikk man ikke barn.
Takk Gud for at det finnes så mye god hjelp å få.

Enig! Møter stadig vekk på eldre damer i jobben min som ikke har barn. De sier at det bare ble ikke barn og sånn var det bare. Vi er heldige! Ingen tvil om det:)
 
Så flott at du har en mann som ser positivt på dette! Å for en flott gynekolog du har! Hun har helt rett! Det er helt grusomt, livet er liksom på vent! Er jo det eneste man tenker på hele tiden! Å nei, aldri gi opp, det blir DERES tur!! Det tar bare mye lengre tid..
Nå må dere bare nyte sommeren så godt dere kan å ta vare på hverandre <3

Så herlig du er ❤ lyser opp hverdagen litt med fine ord! Takk! :)
 
Man blir å kjenne igjen alle følelsene, bekymringene og skuffelsene det snakkes om her, er helt likt for oss alle. Likevel tenker jeg at vi er litt heldige også, som til tross for barnløsheten har denne fine hjelpen vi kan få til å unnfange og få barn likevel. Det er ikke mange generasjoner siden alt det var umulig. Fikk man ikke barn på den naturlig måten, nei da fikk man ikke barn.
Takk Gud for at det finnes så mye god hjelp å få.

Kjenner meg også igjen i følelsene av frustrasjon, maktesløshet, skuffelser og følelse av urettferdighet... 3 år er lenge å lengte... Og å ikke 'få til selv'... :(

Er også SÅÅ enig med deg i hvor heldige vi er som har denne muligheten til å få barn når vi utgangspunktet ikke ser ut til å ha naturen på vår side.
At vi lever i ett land hvor vi får denne hjelpen nesten "gratis" og at det faktisk er leger, sykepleier og forskere som jobber for å hjelpe oss <3 :)

Så midt oppi 'dritten' er vi tross alt heldige :)
 
Kjenner meg også igjen i følelsene av frustrasjon, maktesløshet, skuffelser og følelse av urettferdighet... 3 år er lenge å lengte... Og å ikke 'få til selv'... :(

Er også SÅÅ enig med deg i hvor heldige vi er som har denne muligheten til å få barn når vi utgangspunktet ikke ser ut til å ha naturen på vår side.
At vi lever i ett land hvor vi får denne hjelpen nesten "gratis" og at det faktisk er leger, sykepleier og forskere som jobber for å hjelpe oss <3 :)

Så midt oppi 'dritten' er vi tross alt heldige :)
for de som faktisk får offentlig hjelp ja... oss andre, kan fort gå flere lapper...
 
Ei som er hormonell, og vil få ut noen tanker; Tre forsøk i det offentlige er egentlig veldig lite. Første forsøket går ofte til prøving og feiling av hormon doser og diverse, så skal man være heldig å få det til innen forsøkene er brukt opp. 15.000 i egenandel er overkommelig for de fleste. Når man nærmer seg både hundre tusen og tohundre tusen, så er det ikke alle som har mulighet. Jeg kan bli skikkelig sinna på systemet, men jeg vet samtidig at det er ikke en menneskerett å få barn. Vi er heldige som har muligheten til å gjennomføre ivf /icsi osv, men kunne ønske det var litt flere forsøk i det offentlige... Jeg leste en plass at regjeringen tok bort støtten en liten periode, fordi de ikke så at det var så stort behov. Mye av dette ligger jo i at temaet ikke blir så mye snakket om. De aller fleste holder utfordringene for seg selv, inkludert meg selv. Jeg har tenkt å være åpen om det dersom vi lykkes, eller har gitt opp prosessen.

Er dere åpne om det dere går gjennom? Jeg synes det er sååå vanskelig.
 
Ei som er hormonell, og vil få ut noen tanker; Tre forsøk i det offentlige er egentlig veldig lite. Første forsøket går ofte til prøving og feiling av hormon doser og diverse, så skal man være heldig å få det til innen forsøkene er brukt opp. 15.000 i egenandel er overkommelig for de fleste. Når man nærmer seg både hundre tusen og tohundre tusen, så er det ikke alle som har mulighet. Jeg kan bli skikkelig sinna på systemet, men jeg vet samtidig at det er ikke en menneskerett å få barn. Vi er heldige som har muligheten til å gjennomføre ivf /icsi osv, men kunne ønske det var litt flere forsøk i det offentlige... Jeg leste en plass at regjeringen tok bort støtten en liten periode, fordi de ikke så at det var så stort behov. Mye av dette ligger jo i at temaet ikke blir så mye snakket om. De aller fleste holder utfordringene for seg selv, inkludert meg selv. Jeg har tenkt å være åpen om det dersom vi lykkes, eller har gitt opp prosessen.

Er dere åpne om det dere går gjennom? Jeg synes det er sååå vanskelig.
med venner ja, med familien vår nei... :( klarer ikke helt å snakke om det verken med mamma eller svigermor...
 
med venner ja, med familien vår nei... :( klarer ikke helt å snakke om det verken med mamma eller svigermor...
Samme her,bare de nærmeste venner, familien har i mange år mast om barnebarn,så forteller ikke noe der før jeg er sikker på at spiren sitter :)
 
med venner ja, med familien vår nei... :( klarer ikke helt å snakke om det verken med mamma eller svigermor...
Kjenner meg igjen der. Det kommer sikkert litt an på hvilket forhold man har til familien, og hvordan de forholder seg til det.

Det siste året har vi fortalt det til de aller nærmeste vennene, mine foreldre og mannen min sin far og kone (stemor). Etter åtte års prøving var jeg litt lei og sliten av alle unnskyldningene jeg måtte komme på...
 
Ei som er hormonell, og vil få ut noen tanker; Tre forsøk i det offentlige er egentlig veldig lite. Første forsøket går ofte til prøving og feiling av hormon doser og diverse, så skal man være heldig å få det til innen forsøkene er brukt opp. 15.000 i egenandel er overkommelig for de fleste. Når man nærmer seg både hundre tusen og tohundre tusen, så er det ikke alle som har mulighet. Jeg kan bli skikkelig sinna på systemet, men jeg vet samtidig at det er ikke en menneskerett å få barn. Vi er heldige som har muligheten til å gjennomføre ivf /icsi osv, men kunne ønske det var litt flere forsøk i det offentlige... Jeg leste en plass at regjeringen tok bort støtten en liten periode, fordi de ikke så at det var så stort behov. Mye av dette ligger jo i at temaet ikke blir så mye snakket om. De aller fleste holder utfordringene for seg selv, inkludert meg selv. Jeg har tenkt å være åpen om det dersom vi lykkes, eller har gitt opp prosessen.

Er dere åpne om det dere går gjennom? Jeg synes det er sååå vanskelig.

Forteller mamma og min søster. Og svigerfamilien. Venner vet ingenting.
 
Back
Topp