Ei som er hormonell, og vil få ut noen tanker; Tre forsøk i det offentlige er egentlig veldig lite. Første forsøket går ofte til prøving og feiling av hormon doser og diverse, så skal man være heldig å få det til innen forsøkene er brukt opp. 15.000 i egenandel er overkommelig for de fleste. Når man nærmer seg både hundre tusen og tohundre tusen, så er det ikke alle som har mulighet. Jeg kan bli skikkelig sinna på systemet, men jeg vet samtidig at det er ikke en menneskerett å få barn. Vi er heldige som har muligheten til å gjennomføre ivf /icsi osv, men kunne ønske det var litt flere forsøk i det offentlige... Jeg leste en plass at regjeringen tok bort støtten en liten periode, fordi de ikke så at det var så stort behov. Mye av dette ligger jo i at temaet ikke blir så mye snakket om. De aller fleste holder utfordringene for seg selv, inkludert meg selv. Jeg har tenkt å være åpen om det dersom vi lykkes, eller har gitt opp prosessen.
Er dere åpne om det dere går gjennom? Jeg synes det er sååå vanskelig.