Jeg hadde time til ultralyd idag, siden jordmor ikke fant hjertelyden igår.
Han begynte først å se på utsiden, men så dårlig, og ville ta innvendig.
Han begynte å kikke litt, og fortalte så at han ikke hadde gode nyheter å komme med. Jeg så jo selv på skjermen at der var livmora, med en liten klump i, som var blitt ca 7 uker gammel.
Han sendte oss så videre til sykehuset, hvor jeg har fått tabl til å ta en "hjemmeabort" i morra.
Jeg føler meg kvalm, og veldig langt nede... Det var ikke slik det skulle bli....
Jeg har ikke sagt det til så mange, og er egentlig glad for det nå.
Morradagen kommer til å bli tøff, men jeg må jo bare klare meg igjennom det. Mannen tar seg fri i morra, så vi blir hjemme sammen, og vi har god støtte i hverandre....
Fra å glede seg til å se babyen på første ultralyd, til den tomme følelsen da jeg gikk ut av kontoret, var noe av det videste følelsenerg og dalbanen jeg noensinne har vært med på....
Jeg unner ingen det samme, og håper dere alle får gleden av å bære fram friske barn som blir født i mars.
Jeg skal komme sterkere tilbake i løpet av de første månedene, vi gir oss ikke, og er helt innstilt på å prøve igjen.
Da er jeg heldigvis blitt lovt å bli fulgt opp, så vi slipper denne vonde overraskelsen.
Takk for at du har lest igjennom, det var deilig å tømme hodet litt, etter en lang dag.