Ma uke 11+3

[Bkno6031910]

Var på ultralyd idag grunnet en veldig liten blødning. Ble litt bekymret så bestilte en privat ultralyd. Viste seg at det ikke hadde vert liv på noen uker dessverre. Gruer meg til prosessen videre med å få det ut. Noen som har råd ? Utskrapning vs medikamentell ?

 

[Junijubel]

Ingen råd dessverre, men stor klem

 

[:)Solsikke:)]

Sender deg en klem

 

[Mamma til T&T]

Sender deg en god klem Personlig og av egen erfaring ville jeg valgt utskrapningen.

 

[LilletrilleMor]

Sender varme tanker å en god klem!

 

[Hello]

Var på ultralyd idag grunnet en veldig liten blødning. Ble litt bekymret så bestilte en privat ultralyd. Viste seg at det ikke hadde vert liv på noen uker dessverre. Gruer meg til prosessen videre med å få det ut. Noen som har råd ? Utskrapning vs medikamentell ?

Så utrolig trist Sender deg en klem!Kan jeg spørre om det var din første ultralyd dette svangerskapet?

 

[Bkno6031910]

Så utrolig trist Sender deg en klem!Kan jeg spørre om det var din første ultralyd dette svangerskapet?

Første ultralyd, men målte HCG i uke 6-7

 

[Paeonia]

Huff, unner ingen den opplevelsen ❤ Sender deg en god styrkeklem!

Gikk selv gjennom MA i uke 9 i august. For min del var det psykiske det tyngste. Smertene fra selve aborten går over selv om det jo er vondt der og da❤ Jeg fikk ikke tilbud om utskraping, foster ble målt til 8+1. Ble medisinsk abort hjemme. De sier vel at medisinsk abort er mer skånsomt for kroppen, men kan tenke meg at utskraping er mer skånsomt for psyken. Det er en del av forumet her som heter "vi som har mistet før uke 12". Der kan du spørre om alt du måtte lure på, er veldig mange nydelige damer som deler raust av seg og sine erfaringer der ❤ Håper du har god støtte rundt deg nå og at aborten går fint for seg uansett hva du måtte velge.

 

[Biillie]

Så trist å høre. Jeg opplevde selv en MA i sommer og fant ut av det på TU. Trodde jeg var 10+4. Da fosteret ble målt til 8+3 ble det medisinsk. Jeg opplevde det som relativt «skånsomt». Jeg gjennomførte det hjemme (tror de anbefaler sykehus etter uke 9). Jeg blødde en god del i et par timer etter at jeg tok de siste pillene. Deretter blødde jeg litt mindre enn en menstruasjon i to dager og spottet lett i en uke etter det. Moderate smerter. Men dette er dog veldig individuelt. Prat med legen din og hør hva som anbefales. Sender mange varme tanker til deg

 

[-lillemy-]

Så trist stor klem til deg!
Jeg måtte igjennom begge da medisinsk ikke hjalp på meg. Foretrakk utskrapning, mest skånsomt psykisk. Men dette er min erfaring. Fleste hjelper det med medisinsk.
Masse lykke til

 

[ElskerJesus♡]

Var på ultralyd idag grunnet en veldig liten blødning. Ble litt bekymret så bestilte en privat ultralyd. Viste seg at det ikke hadde vert liv på noen uker dessverre. Gruer meg til prosessen videre med å få det ut. Noen som har råd ? Utskrapning vs medikamentell ?

Off, føler med deg ❤ får du velge? Med utskrapning så blør du veldig lite og kroppen har ein tendens å komme tilbake i syklus kjappere (uten at eg veit kor bastant det er). Er ein viss risiko for at du likevell må på utskrapning.
Eg fødte jenta vår død (MA) i uke 18 den 16.juli. eg fekk piller kl 14 første gang og fødte kl 22. Morkaka kom ikkje ut så hadde utskrapning mrd lystgass rundt 23, men måtte likevell i narkose dagen etter for ny utskrapning.
Men, fikk mensen igjen 16.August og blei gravid på neste EL ❤

 

[Lykkeli35]

Var på ultralyd idag grunnet en veldig liten blødning. Ble litt bekymret så bestilte en privat ultralyd. Viste seg at det ikke hadde vert liv på noen uker dessverre. Gruer meg til prosessen videre med å få det ut. Noen som har råd ? Utskrapning vs medikamentell ?

Huff, så utrolig trist! Føler med deg
Har opplevd akkurat det samme i juni, da var jeg 8+4 uker på vei. Fikk med meg "henvisning" til sykehuset fra han jeg var på privat ultralyd hos. Møtte opp der dagen etterpå, fikk ny ultralyd der for å bekrefte at det ikke var hjerteaksjon og fikk påfølgende samtale og medisiner som jeg skulle ta med meg hjem (fikk forøvrig tilbud om å fullføre abortprosessen på sykehuset, men ønsket selv å dra hjem). Gikk helt fint å ta tablettene, hadde lite smerter (typ mensen smerter og det hele var over iløpet av noen timer. Blødde i ca 4 uker og fikk negativ graviditetstest ca 6 uker etterpå. Det psykiske var nok det verste, men man må bare tillate seg å sørge over det barnet man hadde gledet seg til og drømt om. Utrolig hvor fort man knytter seg til den lille spira. La kroppen reagere og gråt dine modige tårer. Så klarer man omsider å se fremover igjen, plutselig spirer det igjen En liten fattig trøst at man er meget fertil etter en abort. Etter en medisinsk abort, kan man prøve igjen så fort man føler seg klar igjen. Litt usikker med utskrapning, men har vell hørt at det er anbefalt å vente noe.
Styrkeklemmer sendes

 

[CJ21]

Så utrolig trist å høre sender deg en klem.
Hadde selv MA i juni. Skulle da ha vært rundt 10 uker, men det ble målt til bare 5 uker ca. Det var veldig tøft de første ukene. Men selve aborten gikk «fint». Hadde medisinsk abort. Blødde en del men slapp smerter. Blødningen varte i noen uker, men ble mindre og mindre hele tia. og pga at jeg hadde MA, vil gynekologen denne gangen ha meg inn på ultralyd hver uke for å berolige meg på at det går bra nå. Hun satt meg også på crinone for å forsikre at det samme ikke skulle skje igjen. (Selv om legen min mente jeg ikke trengte henvisning til gynekolog men hun har vel ikke peiling).
masse lykke til tenker på deg

 

[EXIA]

Så trist å høre om din MA Føler veldig med deg, har opplevd det samme selv i sommer. Var på ultralyd i uke 11 og fikk vite at utviklingen hadde stoppet i uke 7.Det var fryktelig trist. En annen ting som skjedde at jeg fikk ingen effekt av stikkpilline som skulle starte aborten. Måtte da to runder med stikkpiller og en abortpille i tillegg som jeg skulle svelge. Først 6 dager at MA ble oppdaget begynte jeg å blø. Den ventetiden var helt jævlig. Blødde masse i to dager, så ble det gradvis mindre. Hadde blødninger i rundt 10 dager etter aborten. Sender deg en varm klem

 

[Srh]

Så trist Jeg hadde definitiv valgt utskrapning om jeg fikk velge. Jeg hadde en provosert abort for mange år siden, som jeg egentlig ikke ønsket, men barnefar da nærmest «tvang meg» til psykisk. Det var vondt å gå gjennom og jeg blødde som en stor mens i 48 dager. Var også kjedelig å føle at jeg nærmest hadde født. For jeg personlig ønsket jo barnet. Men heldigvis er det ikke likt for alle. Mange synes medisinsk går veldig bra. Håper du har god støtte rundt deg

 

[Bkno6031910]

Takk for mange gode svar ! Den verste delen nå er at jeg ikke vet når jeg får komme inn på sykehuset. Jeg måtte forvente at det gikk mange dager før jeg ble kontaktet pga stor pågang. Jeg vet ikke om jeg får velge mellom medisinsk eller kirurgisk, men på helsenorge står det «du står fritt til å velge mellom medisinsk eller kirurgisk abort, så lenge det vurderes som medisinsk forsvarlig»

 

[Paeonia]

Takk for mange gode svar ! Den verste delen nå er at jeg ikke vet når jeg får komme inn på sykehuset. Jeg måtte forvente at det gikk mange dager før jeg ble kontaktet pga stor pågang. Jeg vet ikke om jeg får velge mellom medisinsk eller kirurgisk, men på helsenorge står det «du står fritt til å velge mellom medisinsk eller kirurgisk abort, så lenge det vurderes som medisinsk forsvarlig»

Har du ringt sykehuset du er henvist til? Når jeg ringte for å etterspørre når jeg skulle få komme til sa de at de hadde en 72 timer policy fra de fikk henvisningen. Dessverre var ikke helg med i de 72 timene da, så 72 timer med virkedager. Om du ikke har ringt ville jeg ha gjort det i morgen tidlig. ❤

 

[Juniivfspire]

Sender masse gode tanker og klemmer Hatt MA tre ganger, hvorav en utskraping og to med piller hjemme. Den utskrapningen husker jeg svært lite av. Jeg var hos en gynekolog på tul og to timer etterpå var jeg på sykehuset, 5 timer senere var jeg i narkose- etter veldig lite forklaringer.. dette var i 2011 og gang nr 2 jeg var gravid (etter nr 1 som var SA). Dette var derfor veldig nytt og skummelt. Kan ikke huske at jeg hadde noen voldsomme plager etter det foruten om veldig øm i magen.

De to andre hvor jeg har tatt piller har gått veldig greit. Det er det psykiske som er det værste. Jeg vil tro at du må være på sykehuset hvis du skal ta piller da jeg tror grensen for å gjøre det hjemme er ca 10 uker.

sist jeg hadde MA var i februar/mars midt oppi når korona begynte å skje. Egebtlig ville de ha meg på sykehuset, men der lå folk strødd i gangen. Siden jeg hadde gjort det før fikk jeg velge om jeg ville være hjemme (men med veldig lav terskel for å ringe). Denne ble også oppdaget på en fredag så sykehuset tok ikke kontakt før over helgen .

masse lykke til , dette klarer du

 

[Bkno6031910]

Takk for svar, godt å høre andres erfaringer! Jeg burde sikkert ha ringt idag da jeg fortsatt ikke har hørt noe. Nå skjer det nok ikke noe før over helgen... Får prøve å ringe de imorgen

 

[Familiedrømmen]

Trist å høre jeg har selv bare opplevd medisinsk, da alt skulle sendes til undersøkelse. Tok litt tid fra vi oppdaget det til selve utskrapingen, og på en måte var det litt deilig. Da var jeg over den værste psykiske knekken, og disse på sjukehuset var til god hjelp for både prat og oppmuntring. Vi fant ut uke 11/12 og hadde utskraping i uke 13. Litt øm i mage/livmor noen dager etterpå, men følte det var mer skånsomt enn jeg hadde forventa.

Jeg trøstet meg med at dette fosteret mest sannsynlig ikke var levedyktig, og da er jeg glad vi slapp å miste det sent i svangerskapet eller etter fødsel! Men vondt er det uansett ønsker deg lykke til!