MA i uke 17, erfaringer?

[Svartsol]

Hei!
I går fikk jeg en liten blødning. I dag viste ultralyd ingen hjertelyd. Skulle vært i uke 17, men fosteret døde antakeligvis i uke 14. Skal få medisinsk abort i morgen, for kroppen ordner ikke opp selv. Har noen her vært gjennom dette. Gikk det bedre med deg/dereetter hvert? Hvordan opplevde du aborten på sykehuset? Dro du tilbake på jobb raskt? Sorg er jo ikke sykemeldingsgrunn, så regner med jeg ikke kan være borte lenge. Det er kanskje best å starte rutinene fort. Angrer på at jeg har delt det med så mange nå. Men jeg trodde jo det gikk så bra... Ble dere gravide igjen? Hvordan gikk det i så fall?

 

[Gravid]

Hei!
I går fikk jeg en liten blødning. I dag viste ultralyd ingen hjertelyd. Skulle vært i uke 17, men fosteret døde antakeligvis i uke 14. Skal få medisinsk abort i morgen, for kroppen ordner ikke opp selv. Har noen her vært gjennom dette. Gikk det bedre med deg/dereetter hvert? Hvordan opplevde du aborten på sykehuset? Dro du tilbake på jobb raskt? Sorg er jo ikke sykemeldingsgrunn, så regner med jeg ikke kan være borte lenge. Det er kanskje best å starte rutinene fort. Angrer på at jeg har delt det med så mange nå. Men jeg trodde jo det gikk så bra... Ble dere gravide igjen? Hvordan gikk det i så fall?

Hei, kondolerer så mye så forferdelig. Jeg mistet babyen min i uke 18+5 for 6 uker siden, og er fortsatt sykemeldt. Begynner smått å tenke på å dra tilbake nå, men mange (og jeg) opplever at sorg tuller med hukommelse og konsentrasjon, så selvom det sies at det ikke er en sykemeldingsgrunn, så ordner gjerne dette seg. I starten var det så stort sjokk for meg, at jeg ikke tenkte klart nesten, men jeg trengte helt klart de første to/tre ukene hjemme, så krev en sykemelding hvis du føler for det.

Angående medisinsk abort: for meg skjedde det på sykehuset. Vi var der ett døgn under fødsel og ett døgn etter fødsel. Tror det kan variere hvor lang tid selve fødselen tar for den enkelte, jeg tok ikke mifegyn døgnet før(fordi jeg var redd for å starte fødsel hjemme), så for meg tok det 20 timer- men babyen var jo litt større og. Jeg merket at jeg gikk inn i en boble, der jeg ikke tok innover meg hva som hadde skjedd før etter han var født, bare fulgte beskjeder for å få fødselen gjennomført så fort som mulig. Men selve opplevelsen på sykehuset, og minnene derfra er nesten utelukkende gode fordi vi ble behandlet så utrolig bra- håper du får samme opplevelse.

Anbefaler deg veldig å holde babyen og ta bilder. Jeg hadde angret så ekstremt, og sikkert slitt veldig i ettertid hvis jeg ikke fikk skapt noen minner med ham eller se hvordan han så ut.

Jeg følte meg bedre igjen forrige uke (5 uker etter). Da begynte jeg å være med noen venner igjen. Møtte noen nære med en gang, men orket ikke være på større sosiale settinger før 5 uker etter. Nå går det bedre. Jeg har samtaler hos amathea og har fått en kontaktperson i LUB (begge deler anbefaler jeg deg, og begge deler er gratis). Er fortsatt trist, men sorgen tar ikke all plassen mer.

Og det at du angrer på at du fortalte det til så mange, vi tenkte også «typisk at alle vet det», men nå i ettertid har jeg bestemt meg for å fortelle om en ny graviditet samme sekund- fordi vi fikk så mye kjærlighet. For oss hjalp det å være ærlige om hva som hadde skjedd og hvor grusomt det var, og nå sitter jeg igjen med like mye kjærlighet som sorg, over alle som har vært så snille mot oss. Jeg er SÅ glad for at alle visste det nå, selvom jeg tenkte likt som deg først.

Jeg er ikke gravid enda, fikk første mens mandag, men skal prøve igjen så fort eggløsning kommer

 

[Ladyb]

Hei!
I går fikk jeg en liten blødning. I dag viste ultralyd ingen hjertelyd. Skulle vært i uke 17, men fosteret døde antakeligvis i uke 14. Skal få medisinsk abort i morgen, for kroppen ordner ikke opp selv. Har noen her vært gjennom dette. Gikk det bedre med deg/dereetter hvert? Hvordan opplevde du aborten på sykehuset? Dro du tilbake på jobb raskt? Sorg er jo ikke sykemeldingsgrunn, så regner med jeg ikke kan være borte lenge. Det er kanskje best å starte rutinene fort. Angrer på at jeg har delt det med så mange nå. Men jeg trodde jo det gikk så bra... Ble dere gravide igjen? Hvordan gikk det i så fall?

Så trist å høre

Gikk gjennom det samme som deg, blødning og ingen hjertelyd ved ultralyd. Uke 16. Dagen etter reiste vi på sykehuset, måtte svelge noen tabletter. Det var for å klargjøre livmoren (fredag). Søndag var ny time, ble da satt igang med tabletter vaginalt. Fikk smertestillende samtidig. Startet kvart over 10, måtte ligge 2 timer slik at tablettene ikke skulle dette ut. Smertene var vonde, nesten som rier. For oss så hjalp det å snakke om navn, og om vi skulle ha minnelund eller grav. Vi gikk for minnelund, da ordnet sykehuset det. Vi spurte når vi var på sykehuset om det.
Klokken 15 gikk jeg på do, og da kom han ut. Hadde bekken. Sykepleieren tok bekkenet med en gang. Angrer for at jeg ikke spurte om å få se han etterpå. Var på sykehuset til 16.00, fikk en samtale med jordmor før vi reiste.

Sykemelding fikk jeg på sykehuset, 2 uker. Legekontoret fikk beskjed, og de sa jeg bare kunne ta kontakt for å forlenge den. Jeg gjorde ikke det, men i etterpå klokskap så hadde det kanskje vært lurt å starta opp litt roligere. Utrolig vanskelig å møte alle i etterkant, ble mye tårer. Men samtidig var det fint at mange viste, slik at de forstod at jeg var trist. Jeg besøkte arbeidsplassen min uka før jeg skulle tilbake i arbeid. Da kom det masse tårer, og jeg ble fryktelig sliten. Var der bare 2 timer, men da var den kneika gjort. Så når jeg da skulle begynne fult, var det ikke så vanskelig.

Det er en prosess som må bearbeides. Mange tårer ble felt i etterkant. Jeg reiste bort noen dager, til familien. 6 måneder siden vi mistet, men kjenner fortsatt på sorgen over det som ikke ble.

I etterkant opplevde jeg mye småblødninger. Eggløsning ble plutselig vond. Den hadde jeg ikke merket tidligere. På sykehuset fikk vi beskjed om å vente en syklus før vi eventuelt prøvde igjen. Hadde 3 sykluser før jeg ble gravid igjen. Foreløpig ser alt bra ut. Har selv måtte spørre om ekstra oppfølging. Fikk ultralyd i uke 7 og uke 16. Tiden fra jeg mistet, til vi ble gravide igjen føltes som uendelig lang.

 

[Kinakål]

Så utrolig leit å høre!
Vi mistet også i uke 17, vannet gikk hjemme og da vi kom på sykehuset var han død. Kom til uke 17+4. Jeg anbefaler også å holde babyen og ta bilder, hvis du ønsker det.

Jeg fikk tabletter for å fullføre fødselen, da riene stoppet opp. Det var en psykisk vond, men fysisk grei fødsel. Du får smertestillende hvis du har behov for det. Jeg ble tilbudt både morfin og epidural, men kjente ikke behov for noen av delene. Du kan ta det som det kommer underveis også.

Dere vil nok også få spørsmål om dere ønsker obduksjon, og hvordan dere ønsker å begrave. Vi valgte navnet minnelund til gutten vår, og obduksjon.

Jeg begynte å strikke bittesmå klær og tepper da vi mistet gutten vår, fordi ingenting passet ham og de vanlige prematur-teppene var altfor store. Hvis du ønsker noe å pakke den lille inn i kan du sende meg en melding, jeg kan sende det til deg i «over natten» pakke.

Sender deg også mange klemmer!

 

[Kinakål]

Jeg fikk forresten også sykemelding. Fødte 24.februar og er sykemeldt ut denne måneden.

 

[Kinakål]

Hvordan går det med deg?

 

[Svartsol]

Tusen takk for svar alle dere! Jeg valgte å gjennomføre "aborten" så raskt som mulig, allerede i går. Smertene for min del var ekstreme. Jeg fikk paracet, ibux, to doser oxynorm og tre runder med morfin. Likevel tok det ikke smertene. Jegvopplevde det som mer smertefult enn å føde. Likevel opplrvde jeg meg trygg gjennom hele prosessen og personalet på sykehuset var fantastiske. Tusen takk for all info, det gjorde meg litt forberedt. Siden fosteret var dødt allerede i uke 14, så var det såpass lite og skjørt at det ikke var mulig å holde det men sykepleier vasket det og kledde det i gasbind då det då ut som ei dyne. Det var fint, og det ble en bekreftelse for meg på at det hele var over, og at fosteret så ut som et lite foster og ikke som en baby. For meg var det en slags trøst.

 

[Svartsol]

Og tusen takk til deg, Kinakål, som tilbudte deg å sende et teppe i posten. Det var et veldig rørende tilbud.

 

[Kinakål]

Tusen takk for svar alle dere! Jeg valgte å gjennomføre "aborten" så raskt som mulig, allerede i går. Smertene for min del var ekstreme. Jeg fikk paracet, ibux, to doser oxynorm og tre runder med morfin. Likevel tok det ikke smertene. Jegvopplevde det som mer smertefult enn å føde. Likevel opplrvde jeg meg trygg gjennom hele prosessen og personalet på sykehuset var fantastiske. Tusen takk for all info, det gjorde meg litt forberedt. Siden fosteret var dødt allerede i uke 14, så var det såpass lite og skjørt at det ikke var mulig å holde det men sykepleier vasket det og kledde det i gasbind då det då ut som ei dyne. Det var fint, og det ble en bekreftelse for meg på at det hele var over, og at fosteret så ut som et lite foster og ikke som en baby. For meg var det en slags trøst.

Godt å høre at det går bra med deg. Leit at det var så smertefullt. Og veldig fint å høre at de gjorde det fint for det mtp på fosteret.

 

[Kinakål]

Og tusen takk til deg, Kinakål, som tilbudte deg å sende et teppe i posten. Det var et veldig rørende tilbud.

 

[Svartsol]

Nå ligger jeg på sykehuset igjen, for jeg har heftig anemi og en livmor som ikke har tømt seg slik legen ønsker. Nå blir det snart nok en runde cytotec, enda en jævla ultralyd (flere som opplevde det som ekstremt triggende etter tapet?) og muligens operasjon om cytotec ikke gjør jobben. Alle er snille mot meg, men merker det er tøft å forholde seg til nye folk hele tiden når jeg opplever at sorgen kaster seg over meg når som helst.

 

[Gravid]

Nå ligger jeg på sykehuset igjen, for jeg har heftig anemi og en livmor som ikke har tømt seg slik legen ønsker. Nå blir det snart nok en runde cytotec, enda en jævla ultralyd (flere som opplevde det som ekstremt triggende etter tapet?) og muligens operasjon om cytotec ikke gjør jobben. Alle er snille mot meg, men merker det er tøft å forholde seg til nye folk hele tiden når jeg opplever at sorgen kaster seg over meg når som helst.

Så utrolig kjipt, det skjønner jeg er tøft oppå alt annet i tillegg. Og ja jeg synes ultralydundersøkelser har vært trist i etterkant, veldig sårt at det er helt tomt inni der. Håper det går seg til fort nå så bra alle er snille med deg, det skulle bare mangle

 

[Katta]

Nå ligger jeg på sykehuset igjen, for jeg har heftig anemi og en livmor som ikke har tømt seg slik legen ønsker. Nå blir det snart nok en runde cytotec, enda en jævla ultralyd (flere som opplevde det som ekstremt triggende etter tapet?) og muligens operasjon om cytotec ikke gjør jobben. Alle er snille mot meg, men merker det er tøft å forholde seg til nye folk hele tiden når jeg opplever at sorgen kaster seg over meg når som helst.

Huff, så kjipt å lese. Jeg var gjennom noe lignende forrige uke,men jeg spontanaborterte i uke 10, så jeg syns at du står i en mye tøffere situasjon. jeg er helt enig i at ultralyd var sjukt ubehagelig, jeg hadde ikke sett noe foster på ultralyd enda, men iom jeg har tre barn fra før er jo vanligvis ultralyd en fin greie. At legen da sier "heldigvis ikke noe graviditetsprodukt i livmor" er skikkelig tøft.
Jeg tenkte først at jeg ikke ville ha operasjon, men det ble det pga stort blodtap osv, og det var egentlig en lettelse. Da ble jeg liksom ferdig.

Håper det går greit med deg, tenker på sorgen du står i.

 

[Svartsol]

Er tilbake fra sykehuset. Fikk dra hjem i går da det endelig så ut til at livmor var tom.

Siden jeg fant ut at det ikke var liv på mandag, har jeg nå vært gjennom ikke mindre enn 5 innvendige ultralydundersøkelser og gu-er.

Det var en del rester i livmorhalsen. Dette måtte gynekolog grave/pirke ut. Med lokalbedøvelse og uten særlige smerter, men ikke gøy...

Jeg har mistet en god del blod og gikk fra torsdag til fredag fra hb på 10,6 til 9. Det er vel ikke ekstremt lavt, men jeg tåler det innmari dårlig. Har fått intravenøst jern(i går). Håper det virker etter hvert, for kroppen er så sliten at samboer må gjøre omtrent alt og ta hovedansvar for guttungen vår. Jeg orker bare å ligge på sofaen. Noe som igjen gir meg hodepine.

Føler meg som en elendig mor..ikke kunne jeg ta vare på fosteret i magen, og nå klarer jeg ikke ta vare på sønnen min...mye syting og klaging fra meg nå, men det er så godt å få det ut.

I dag kom forresten gravidklærne jeg bestilte på søndag,før alt skjedde. De ligger fortsatt i pakken. Prøver å tenke at jeg skal bruke dem senere. Hvis det blir noe senere da.

 

[Gravid]

Er tilbake fra sykehuset. Fikk dra hjem i går da det endelig så ut til at livmor var tom.

Siden jeg fant ut at det ikke var liv på mandag, har jeg nå vært gjennom ikke mindre enn 5 innvendige ultralydundersøkelser og gu-er.

Det var en del rester i livmorhalsen. Dette måtte gynekolog grave/pirke ut. Med lokalbedøvelse og uten særlige smerter, men ikke gøy...

Jeg har mistet en god del blod og gikk fra torsdag til fredag fra hb på 10,6 til 9. Det er vel ikke ekstremt lavt, men jeg tåler det innmari dårlig. Har fått intravenøst jern(i går). Håper det virker etter hvert, for kroppen er så sliten at samboer må gjøre omtrent alt og ta hovedansvar for guttungen vår. Jeg orker bare å ligge på sofaen. Noe som igjen gir meg hodepine.

Føler meg som en elendig mor..ikke kunne jeg ta vare på fosteret i magen, og nå klarer jeg ikke ta vare på sønnen min...mye syting og klaging fra meg nå, men det er så godt å få det ut.

I dag kom forresten gravidklærne jeg bestilte på søndag,før alt skjedde. De ligger fortsatt i pakken. Prøver å tenke at jeg skal bruke dem senere. Hvis det blir noe senere da.

Sender deg masse kjærlighet!

Jeg har ikke et barn fra før, han som døde var det første, men at du ikke føler deg som en god mor for sønnen din er helt naturlig, og jeg hadde nok reagert likt. Var kun samboeren min som passet på hunden vår første måneden, jeg klarte ikke se på henne engang!

Med mindre du har bestilt typiske sommerklær e.l er det kanskje koselig å beholde? Jeg returnerte en haug med gravid-sommerklær rett etter han døde, men beholdt klærne hans som kom etter han døde, og synes det har vært fint å ha dem som et minne i ettertid

 

[Svartsol]

Sender deg masse kjærlighet!

Jeg har ikke et barn fra før, han som døde var det første, men at du ikke føler deg som en god mor for sønnen din er helt naturlig, og jeg hadde nok reagert likt. Var kun samboeren min som passet på hunden vår første måneden, jeg klarte ikke se på henne engang!

Med mindre du har bestilt typiske sommerklær e.l er det kanskje koselig å beholde? Jeg returnerte en haug med gravid-sommerklær rett etter han døde, men beholdt klærne hans som kom etter han døde, og synes det har vært fint å ha dem som et minne i ettertid

Jeg har "heldigvis" ikke bestilt babyklær, ettersom jeg har så mye fra før. Jeg har et håp om å bruke gravidklærne senere, så får legge dem til side inntil videre. Har fortsatt litt mage, så bruker faktisk gravidtights akkurat nå.

 

[Mamima]

Hei!
I går fikk jeg en liten blødning. I dag viste ultralyd ingen hjertelyd. Skulle vært i uke 17, men fosteret døde antakeligvis i uke 14. Skal få medisinsk abort i morgen, for kroppen ordner ikke opp selv. Har noen her vært gjennom dette. Gikk det bedre med deg/dereetter hvert? Hvordan opplevde du aborten på sykehuset? Dro du tilbake på jobb raskt? Sorg er jo ikke sykemeldingsgrunn, så regner med jeg ikke kan være borte lenge. Det er kanskje best å starte rutinene fort. Angrer på at jeg har delt det med så mange nå. Men jeg trodde jo det gikk så bra... Ble dere gravide igjen? Hvordan gikk det i så fall?

Dette skjedde med vår siste nå i januar. Var på oul 19+1, men utviklingen viste 17uker å ingen hjerteslag.

Fødsel gikk fint, å vi ble godt ivaretatt.
Det er heller oppfølgingen etterpå jeg opplever som noe mangelfull.

Vi har vært igjennom dette 2 ganger, å det er ikke det at det skorter på folk som kondolerer å viser medfølelse de føste dagene, men det går så alt for fort over, å alt blir glemt.

Når man kommer hjem fra sykehuset med baby så skal men ta det med ro, få masse hjelp, passe på seg selv, osv.. osv.. Men når man kommer hjem fra akkurat den samme opplevelsen, men uten baby da skal hverdagen tilbake på plass helst innen først uka. Å sistnevnte er 100 reiser værre. Man sitter med alle de fysiske resultatene av fødsel utenom det aller viktigste.

Sorg, blod og hverdag.

Det skulle vært automatisk etterværn for alle som har opplevd ufrivillig abort etter uke 12.

Vi har to friske barn og to barn som desverre aldri fikk bli med hjem.

Vi går litt frem og tilbake på om vi tør og prøve igjen.

Men det er jo mange suksesshistorier der ute, å det vil jo aller helst gå bra!

Håper vi får regnbuebabyene våre alle sammen

 

[Mamima]

Nå ligger jeg på sykehuset igjen, for jeg har heftig anemi og en livmor som ikke har tømt seg slik legen ønsker. Nå blir det snart nok en runde cytotec, enda en jævla ultralyd (flere som opplevde det som ekstremt triggende etter tapet?) og muligens operasjon om cytotec ikke gjør jobben. Alle er snille mot meg, men merker det er tøft å forholde seg til nye folk hele tiden når jeg opplever at sorgen kaster seg over meg når som helst.

Håper det går bra med deg
Jeg måtte også tilbake etter 5uker da det var rester i livmor med sirkulasjon I. Legen sagde ut det som var igjen, å jeg fikk cytotek for å være helt sikker. Det er 1,5uke siden nå å jeg har akkurat hatt eggløsning igjen.

Sender styrke

 

[Svartsol]

Håper det går bra med deg
Jeg måtte også tilbake etter 5uker da det var rester i livmor med sirkulasjon I. Legen sagde ut det som var igjen, å jeg fikk cytotek for å være helt sikker. Det er 1,5uke siden nå å jeg har akkurat hatt eggløsning igjen.

Sender styrke

Huff, så kjipt! og grusomt at du har gjennomgått dette to ganger!

Jeg er hjemme fra sykehuset, men føler meg fortsatt dritt. Klarer ikke å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen. Gikk tur i går, men da ble jeg dårlig. Jeg føler det ikke blir plass til å sørge, for fokuset blir på det fysiske som de ga meg inntrykk av at gikk over etter 2-3 dager, og tøffe minner fra det jeg gikk gjennom på sykehuset. Sistnevnte har jeg heldigvis lest at er normalt etter noe traumatisk, jeg trodde et øyeblikk at jeg var i ferd med å bli alvorlig psykisk syk (jeg lukter f.eks blod helt ut av intet). Det er en trøst i å vite at dette er normalreaksjoner og at det ikke betyr at jeg kommer til å ha det slik lenge. Skal en tur til legen i dag da, fordi manma insisterte på det, men jeg nekter mer sykehus, med mindre det står om liv. Orker ikke flere gynekolger nå.

 

[Mamima]

Ja, det er nok helt normalt med slike reaksjoner. Vi takler jo alle ting forskjellig, å jeg skjønner godt at du er ferdig med sykehus og gynekologer nå! Det er en rimelig spesiell situasjon og sitte i, å jeg håper virkelig det værste er over å du får en fin terminspire snart