Bkno0816962
Flørter med forumet
Heisann!
Jeg er ei jente på 25 år som føler at alt bare er trist og tomt.
Jeg har hatt en tøff barndom og de problemene jeg hadde da er fortsatt med meg. Jeg fikk alt for mye ansvar som liten jente og ble fort kastet ut i de voksenes liv. Ansvaret jeg hadde som liten har jeg fortsatt. Jeg har sett og opplevd mye jeg ikke skulle gjort. Har også mistet maange av mine venner og besteforeldrene mine døde tett og dette tok jeg veldig innover meg. Jeg har ALLTID en eller annen bekymring. Når noe går min vei er det alltid noe vondt som skal ødelegge. Det slår aldri feil.
Jeg har en jobb jeg stortrives i og som jeg gleder meg for å gå til. Men jeg er så sliten og lei. Jeg gråter ofte og jeg har ingen svar på hvorfor jeg gråter. En dag på jobb skjedde det en bitteliten ting som bare fikk begeret til å renne over. Jeg er helt tiltaksløs og sliten. Jeg har en hel haug med nyvaska klær hjemme som jeg rett og slett ikke klarer å brette å legge i skapet. Det er flaut, men det er sånn det er. Jeg går med en konstant klump i magen, og jeg føler alltid jeg har gjort noe galt selv om jeg vet jeg ikke har gjort noen ting. Jeg sier ja til absolutt alt og alle enten om jeg har lyst eller ikke. Nå føler jeg at jeg har møtt veggen totalt. Men det har ingenting med jobben min å gjøre, men jeg er sliten. Jeg føler jeg har møtt veggen på "hjemmebane". Jeg blir fort sint og aggressiv, dette er ikke meg i det hele tatt. Hva skjer med meg? Jeg har lyst til å sykmelde meg for å prøve å roe ned litt, men da får jeg så sinnsykt dårlig samvittighet. Jeg har vært sykmeldt 1 gang i hele mitt liv og da fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg friskmeldte meg før jeg burde. Vet ikke helt hva jeg vill med dette her, men er det noen som har vært i samme situasjon og kanskje kan gi meg noen råd?
Jeg er ei jente på 25 år som føler at alt bare er trist og tomt.
Jeg har hatt en tøff barndom og de problemene jeg hadde da er fortsatt med meg. Jeg fikk alt for mye ansvar som liten jente og ble fort kastet ut i de voksenes liv. Ansvaret jeg hadde som liten har jeg fortsatt. Jeg har sett og opplevd mye jeg ikke skulle gjort. Har også mistet maange av mine venner og besteforeldrene mine døde tett og dette tok jeg veldig innover meg. Jeg har ALLTID en eller annen bekymring. Når noe går min vei er det alltid noe vondt som skal ødelegge. Det slår aldri feil.
Jeg har en jobb jeg stortrives i og som jeg gleder meg for å gå til. Men jeg er så sliten og lei. Jeg gråter ofte og jeg har ingen svar på hvorfor jeg gråter. En dag på jobb skjedde det en bitteliten ting som bare fikk begeret til å renne over. Jeg er helt tiltaksløs og sliten. Jeg har en hel haug med nyvaska klær hjemme som jeg rett og slett ikke klarer å brette å legge i skapet. Det er flaut, men det er sånn det er. Jeg går med en konstant klump i magen, og jeg føler alltid jeg har gjort noe galt selv om jeg vet jeg ikke har gjort noen ting. Jeg sier ja til absolutt alt og alle enten om jeg har lyst eller ikke. Nå føler jeg at jeg har møtt veggen totalt. Men det har ingenting med jobben min å gjøre, men jeg er sliten. Jeg føler jeg har møtt veggen på "hjemmebane". Jeg blir fort sint og aggressiv, dette er ikke meg i det hele tatt. Hva skjer med meg? Jeg har lyst til å sykmelde meg for å prøve å roe ned litt, men da får jeg så sinnsykt dårlig samvittighet. Jeg har vært sykmeldt 1 gang i hele mitt liv og da fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg friskmeldte meg før jeg burde. Vet ikke helt hva jeg vill med dette her, men er det noen som har vært i samme situasjon og kanskje kan gi meg noen råd?