møte veggen....?

Bkno0816962

Flørter med forumet
Heisann!

Jeg er ei jente på 25 år som føler at alt bare er trist og tomt.
Jeg har hatt en tøff barndom og de problemene jeg hadde da er fortsatt med meg. Jeg fikk alt for mye ansvar som liten jente og ble fort kastet ut i de voksenes liv. Ansvaret jeg hadde som liten har jeg fortsatt. Jeg har sett og opplevd mye jeg ikke skulle gjort. Har også mistet maange av mine venner og besteforeldrene mine døde tett og dette tok jeg veldig innover meg. Jeg har ALLTID en eller annen bekymring. Når noe går min vei er det alltid noe vondt som skal ødelegge. Det slår aldri feil.
Jeg har en jobb jeg stortrives i og som jeg gleder meg for å gå til. Men jeg er så sliten og lei. Jeg gråter ofte og jeg har ingen svar på hvorfor jeg gråter. En dag på jobb skjedde det en bitteliten ting som bare fikk begeret til å renne over. Jeg er helt tiltaksløs og sliten. Jeg har en hel haug med nyvaska klær hjemme som jeg rett og slett ikke klarer å brette å legge i skapet. Det er flaut, men det er sånn det er. Jeg går med en konstant klump i magen, og jeg føler alltid jeg har gjort noe galt selv om jeg vet jeg ikke har gjort noen ting. Jeg sier ja til absolutt alt og alle enten om jeg har lyst eller ikke. Nå føler jeg at jeg har møtt veggen totalt. Men det har ingenting med jobben min å gjøre, men jeg er sliten. Jeg føler jeg har møtt veggen på "hjemmebane". Jeg blir fort sint og aggressiv, dette er ikke meg i det hele tatt. Hva skjer med meg? Jeg har lyst til å sykmelde meg for å prøve å roe ned litt, men da får jeg så sinnsykt dårlig samvittighet. Jeg har vært sykmeldt 1 gang i hele mitt liv og da fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg friskmeldte meg før jeg burde. Vet ikke helt hva jeg vill med dette her, men er det noen som har vært i samme situasjon og kanskje kan gi meg noen råd?
 
Høres ut som om kanskje du kan være deprimert. Jeg synes absolutt du burde ta deg en tur til legen, kanskje sykemelding er en løsning, eller samtale med profesjonelle.

Ang sykemelding, ikke ha dårlig samvittighet!! Vi har alle lov å være syke, både fysisk og psykisk! Ingen får gullstjerne i boka for å kjøre seg helt tom, ikke får man lønnsøkning heller, eller blir lagt merke til. Ta vare på deg selv, og gjør det som må til for at du skal få et bedre liv!:)

Livet er det viktigste, ikke jobben:)
 
Kjære deg. Du har LOV til ikke å ha det bra. Du må tillate deg selv å ha dårlige dager. Det er greit å ta ut en sykemelding hvis du tror det vil gjøre deg bra igjen, for vet du hva? Verden går videre, selv om vi selv trenger en pause. Om jeg ikke er på jobb en dag, så vet jeg at arbeidsplassen ikke går konkurs. Hvis en kollega av meg er syk, så takler vi andre fint det lille ekstra vi får.

Jeg tror du trenger en sykemelding. Det ser ut som du har mye å jobbe med, og det er ikke tatt på en dag. Dra til legen, og legg frem saken, og kanskje en henvisning til en psykolog kan være en idè? En å snakke med om alt dette, så du slipper å bære dette ansvaret alene?

Jeg har vært der du er selv, og det beste rådet jeg fikk, og som jeg har tatt med meg i 12 år nå, er: "Det er lov å være egoistisk en gang iblant".

Si det gjerne høyt. Egoisme trenger heller ikke være en dårlig ting. Denne formen for egoisme er faktisk veldig sunn =)

Du ser uansett ut til å trenge å løsrive deg fra hverdagen din. Nå er det viktig at du har fokus på deg selv,og setter deg selv foran alle, enda om du har barn. Barnet trenger mammaen sin, ja. Men det har mye bedre godt av at mamma er frisk og glad, enn trist, sliten og lei seg. Så hvis du har barn, så råder jeg deg til å bruke de menneskene du har rundt deg til barnepass.

Og til sist vil jeg gjerne anbefale noe annet som har fungert innmari godt for meg: Hypnose. Jeg også har hatt veldig mange ting å tenke på, og det var ikke før jeg begynte med hypnose at jeg greide å roe ned kroppen og tankene. Du må gjerne titte litt rundt på youtube, for kanskje du finner noe der? Jeg bruker en mann som heter Joseph Clough. Han har en facebook kanal, youtube, og en egen app. Masse, masse timer med gratis hypnose via podcasts. Favoritten min varer bare i 15 minutter, men jeg bruker den gjerne rett før jeg legger meg. Da sovner jeg som en stein, uten 532 tanker i hodet mitt samtidig (som hadde planer om å holde meg våken i noen timer til).

Hold ut, det blir bedre!

Pst: Dette var bare min mening, jeg mener ikke du skal gjøre alt dette. Du står fritt til å velge selv selvsagt.
 
Hei! Først vil jeg si at jeg er veldig enig med dem som har skrevet før meg. De kom meg i forkjøpet og skrev mye fornuftig som jeg selv hadde tenkt å skrive :)

Vil bare legge til at jeg kjenner meg veldig igjen i deg. Hadde en lang periode hvor jeg gråt hver dag, sov lite og hadde liten matlyst. Hver minste ting føltes stor og uoverkommelig, og jeg på slutten gråt jeg også flere ganger daglig på jobb. Følte meg som en helt annen person. Etterhvert skjønte jeg at dette ikke kom til å fungere lenger, og jeg kontaktet lege. Fikk sykemelding og henvisning til psykolog, og det hjalp meg veldig. Men det tok tid, og i ettertid har jeg skjønt at jeg burde søkt hjelp MYE FØR! Jeg burde kontaktet lege allerede i begynnelsen av den tunge perioden, i stedet for å fortsette å presse meg selv.
Slet også med dårlig samvittighet pga sykemelding, men nå vet jeg at det var absolutt nødvendig. Og jeg er såååå glad for at jeg endelig begynte å ta min egen helse på alvor.
Hvis du tar kontakt med legen for en prat, så kan dere sammen komme frem til hva som er det beste i din situasjon. Men du må selv bestemme hva du tror er best.
Håper du finner ut av dette, og at ting ordner seg for deg :)
Sender deg en klem og mange gode tanker :)
 
Mange fornuftige svar du har fått. Kjenner meg veldig igjen, og det høres ut som en depresjon. Syns du skal ta en tur til legen og få en henvisning til noen du kan snakke med. Jeg gikk til psykolog i over ett år, og det har hjulpet meg veldig. Jeg bare gråt og gråt. Hulket i flere timer, til jeg nesten ikke hadde pust igjen. Hadde blitt syk, hadde det tungt privat, miljøet på jobb var forferdelig. Ble også sykemeldt, og det var helt fantastisk. Hadde for første gang ikke dårlig samvittighet for å være borte, fordi jeg merket at jeg hadde så godt av det. Ønsker deg lykke til med hele mitt hjerte. Håper du får det bedre veldig snart.
 
Trur alle oss går gjennom d samme som du løper av livet, så du e nok ikke den eneste som føler sånn.. Beste med d e at d e mulig å komme fra den. Hos mæ hjalp en bok som heter tenk deg gla. D e en håndbok til terapeuter. Den e veldig tykk bok men veldig lett lest. Og hjelper dæ utrolig mye, både deg selv og kossn behandle folk rundt dæ som e vanskelig. Du kommer nok ut av tristheten, av og til trenger man bare litt hjelp for å finne veien :)
 
Tror det beste du kan gjøre er å ta en tur til legen :)
 
Tusen hjertelig takk for alle fine svar jeg har fått. Og ikke minst takk for alle gode tips og råd dere har gitt meg <3 Jeg er veldig takknemlig! Jeg lurer på om jeg skal manne meg opp og dra til legen for å ta en prat :) Om jeg blir sykmeldt kommer jeg til å grue meg voldsomt til å levere den, men noen ganger må man nok bare være litt "egoistisk" Ingen som takker deg for at du kommer likevel. Men hva om de spør hva som er med meg, vet de ikke har lov. Men hva skal jeg si?
 
En god klem til deg :-)

Håper du klarer ta kontakt med legen!! Vært i litt lik situasjon som deg.... Vet hvordan det er å ville stille opp feks på jobb.. Men ingen takker deg for du sliter deg ut der og ikke har det bra.... Noen ganger må en tenke kun på seg selv og ikke alt rundt en....

Håper du får hjelp og kommer deg ovenpå igjen :-)
 
Tusen hjertelig takk for alle fine svar jeg har fått. Og ikke minst takk for alle gode tips og råd dere har gitt meg <3 Jeg er veldig takknemlig! Jeg lurer på om jeg skal manne meg opp og dra til legen for å ta en prat :) Om jeg blir sykmeldt kommer jeg til å grue meg voldsomt til å levere den, men noen ganger må man nok bare være litt "egoistisk" Ingen som takker deg for at du kommer likevel. Men hva om de spør hva som er med meg, vet de ikke har lov. Men hva skal jeg si?
Vanskelig å si, men bare si at du er syk?
 
Tusen hjertelig takk for alle fine svar jeg har fått. Og ikke minst takk for alle gode tips og råd dere har gitt meg <3 Jeg er veldig takknemlig! Jeg lurer på om jeg skal manne meg opp og dra til legen for å ta en prat :) Om jeg blir sykmeldt kommer jeg til å grue meg voldsomt til å levere den, men noen ganger må man nok bare være litt "egoistisk" Ingen som takker deg for at du kommer likevel. Men hva om de spør hva som er med meg, vet de ikke har lov. Men hva skal jeg si?
Si det er privat. Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Når du begynner å ta vare på deg selv og tenker at en sykemelding har du godt av og gjør det med god samvittighet, DA er du på bedringens vei. Hadde konstant dårlig samvittighet og gjorde alt for å glede alle rundt meg før. Har selv mye å jobbe med enda, men er bedre. Lykke til! Få deg en sykemelding og henvisning:)
 
Si det er privat. Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Når du begynner å ta vare på deg selv og tenker at en sykemelding har du godt av og gjør det med god samvittighet, DA er du på bedringens vei. Hadde konstant dårlig samvittighet og gjorde alt for å glede alle rundt meg før. Har selv mye å jobbe med enda, men er bedre. Lykke til! Få deg en sykemelding og henvisning:)
Bedre enn mitt svar på hva du kan si hvis de spør :)
 
Kjære deg. Det er venskelig å komme på rett spor igjen, og det er skikkelig tiltak å ta de første grepene for å få den hjelpen du trenger. Jeg kjenner meg igjen. Det hjalp MYE å snakke med terapeut. Det er ikke meningen at man skal ha det sånn. Hva hadde du sagt til ei venninne som hadde hatt deg slik?

Overskudd er et stikkord for å ta vare på seg selv og å være god mot andre. Det er ingen andre enn deg selv som tar hensyn til dine behov på jobb. Det høres fælt og pessimistisk ut, og stemmer ofte ikke helt, men da må man ta det som en overraskelse. Er du dårligere til å si nei enn ja kanskje?

Håper du tar en prat med legen din om dette. En dag går du helt i kjelleren om du fortsetter slik. Du kan begynne med å tenke på hva du virkelig har lyst å gjøre om du hadde overskudd :) Det var min største motivasjon for å gjøre riktige valg.
 
Back
Topp