Kjenner meg veldig igjen her på førstemann merker jeg. Han var veldig usikker på andre mennesker helt fra fødselen og spise masse, ofte. Folk ville holde han og de var virkelig sta og skulle vise at de kunne håndtere babyer, de har jo hatt tre selv - og blablabla. Men saken var den at vår baby likte kun å bli holdt av mammaen og pappaen sin og han ville heller ikke ligge alene. Jeg fikk høre at han ble bortskjemt (!) av at jeg holdt han så mye. Jeg kan ikke tenke meg noe mer tullete enn det. Skal en liten nyfødt baby som ikke har språk bli BORTSKJEMT fordi jeg viser kjærlighet? Nei ærlig talt. Fikk også beskjed om at han var som han var fordi vi ga han så mye oppmerksomhet og ikke lot han ligge og skrike litt alene for å bli vant til å ligge for seg selv. Men tingen var at han var slik fra første øyeblikk på sykehuset. Han gråt masse helt fra begynnelsen og det var ikke bare surving, det var hyling. Hyling gikk fort over til panikk.
Han vi har nå ligger mye alene og gråter ikke på samme måte som storebroren sin. Storebroren gråt med panikk hvis noen andre holdt i han eller han ble sendt rundt bordet. Han her er helt annerledes. Og det har han vært siden sykehuset når han ikke visste om han var nr 1 eller nr 2. Folk mener nemlig også at han her er "lettere" fordi han er nr 2 og ikke har noen annet valg. Der også er jeg helt uenig siden vi merket at han var helt annerledes så fort han var ute.
Ikke hør så mye på det folk sier. De vil alltid komme med sine meninger uansett hva det gjelder. Og de vet selvfølgelig mye bedre enn deg, som faktisk bor med babyen og kjenner babyen best. Fortsett som du gjør, du er mammaen og det er du som vet hva barnet trenger!
Han vi har nå ligger mye alene og gråter ikke på samme måte som storebroren sin. Storebroren gråt med panikk hvis noen andre holdt i han eller han ble sendt rundt bordet. Han her er helt annerledes. Og det har han vært siden sykehuset når han ikke visste om han var nr 1 eller nr 2. Folk mener nemlig også at han her er "lettere" fordi han er nr 2 og ikke har noen annet valg. Der også er jeg helt uenig siden vi merket at han var helt annerledes så fort han var ute.
Ikke hør så mye på det folk sier. De vil alltid komme med sine meninger uansett hva det gjelder. Og de vet selvfølgelig mye bedre enn deg, som faktisk bor med babyen og kjenner babyen best. Fortsett som du gjør, du er mammaen og det er du som vet hva barnet trenger!
