må få ut følelser.. :(

[Hestehaler]

Du bør ta kontakt med Familievernkontoret og at dere begynner i samtaler. Et barn betyr enda større utfordringer enn dere har nå

 

[Sykepleiermamma]

Huff, får helt vondt av deg! Må være helt forferdelig å kjenne på de følelsene! Jeg hadde det ganske likt i mitt første svangerskap, barnefaren brydde seg lite, viste veldig liten interesse, og ble faktisk sur viss jeg gleda meg over spark/tegn og fødselen, det ente med at jeg ikke tillot meg selv og være glad, glede meg og se frem til fødselen, og ente faktisk med å bli ganske deprimert etter fødselen, jeg fikk null morsfølelse, angra til tider, og følte ikke noen tilknytning til babyen. Jeg ble for god på å skjule gleden rundt dette fine lille barnet! Det tok 2 år i dette samboerskapet, før jeg flyttet ut, og først da kjente jeg på en HERLIG ekte glede over å være mamma! Først da tillot jeg meg å kjenne på glede og være lykkelig, ikke skjule dette for noen! Føler sånn med deg! og råder deg til å få noen å snakke med om dette, helsesøster/jordmor eller psykisk helse (evt. lege). Jeg gjorde ikke dette før 2 år etter fødselen, og måtte jobbe igjennom en del følelser. Angret på at jeg ikke tok tak i dette under svangerskapet, så jeg i det miste kunne være glad og sleppe en fødsels depresjon, og kanskje kjenne den varme gode følelsen av å få et ønsket barn på brystet. Dette er 5 år siden nå, og jeg har en ny samboer, og nå tenker jeg "oi, er det så fint det egentlig skal være å gå gravid, og få et barn". Han gir meg støtte, kjærlighet, glede og trygghet! Det er så få ganger i livet man får oppleve et svangerskap, en fødsel og en barseltid, bruk tid nå på å gjøre den så god som mulig! det fortjener alle!

 

[Hmmmmmm]

Jeg kjenner jeg blir sinna og trist på dine vegne. Både du og babyen fortjener så mye bedre! Håper han skjerper seg og at han innser hvor tåpelig og umodent han oppfører seg. Ta godt vare på deg selv nå! Sender deg en stor klem og masse støtte for sånn her kan du ikke ha det... hadde min samboer bestilt sydentur så sent i svangerskapet så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Min kjære pleier å reise på guttetur til Spania en uke i mai og i år skulle han også det. Men en dag så kom han til meg og sa at han heller ville bruke de pengene på babyen. Så når du forteller hvordan du har det så innser man hvor heldig man selv er, og jeg skulle så ønske at du også hadde det på samme måte for det fortjener du virkelig!

 

[UngeSpire]

Jeg leste første innlegget ditt, og satt med haka nedpå brystet.

Min kjære bedre halvdel er kanskje litt sånn at han ikke tar det helt innover seg før det er noe håndfast på en måte. Men han stryker på magen på kvelden i alle fall. Ikke har han god råd heller, så handler ikke til babyen, men foreldrene hans stiller opp på hans vegne for at det skal bli "likt". Men han ble med på å både se ut vogn, og hente den. Og han steller og stuller for meg her hjemme. For ordens skyld, her er det jeg som har god inntekt, så det gjør meg ingenting å handle inn.

Det at samboeren din skal dra bort i uke 36, synes jeg er helt hårreisende!! Her sa jeg nei til at samboeren min skulle være en uke borte i starten av juli for å passe bikkja til foreldrene. Ikke snakk om at jeg skal være alene en hel uke, når jeg er større enn det jeg er nå. Han får selvsagt dra ut med gutta, og være borte enkeltkvelder nå. Men det er jo her i byen, og ikke 1-2 timer unna. Kan jeg spørre hvor gammel han er? - han høres ikke veldig moden ut skal jeg være ærlig.

Håper at han vokser mer opp, og ser han må ta ansvar, også økonomisk når babyen kommer. Hvis ikke må dere få hjelp, og prate med noen tenker jeg.

Bra at mannen din bryr seg hvertfall, sett pris på det <3 Det synes jeg er hårrreisende og, skremmende at noen kan tenke sååå mye på sg selv. Jeg sa nei, men det hjalp ikke, dessverre. Jeg er jo allerede 23+2 liksom. Han er 23 år. Så han burde skjønt såpass.

Jeg er ikke noe for å gi folk ultimatum, men på en eller annen måte så må du eller noen få han til å forstå hvorfor det ikke er greit at han reiser. Det er ikke lett for menn å forstå hvordan kvinner har det i et svangerskap (selvfølgelig), men kunne han prøvd å satt seg inn i din situasjon? Hva hvis han satt i en utrolig stressende situasjon hvor han trengte sin kjæreste nær seg til støtte, og du bestemte deg for å reise på jentetur for å drikke deg full og få sol på kroppen. Hvordan hadde han følt det?

Og dette du skriver om penger..jeg blir mektig provosert. Kan kjenne meg delvis igjen, men det er ikke så ille som du beskriver. Hvis han har råd til å bruke 8000 på ferie har han f*** meg råd til å kjøpe inn noe babyutstyr også. Som du skriver så må ikke alt være nytt og dyrt. Brukt seng fungerer fint så lenge madrassen er ny, og klær fås kjøpt brukt eller billig, og man trenger heller ikke så mye egentlig i starten. Nei, unnskyld mine lange svar, men kjenner jeg blir sint og vil gi deg en god klem, og han et tupp i ræva og en skikkelig lekse med pekefingeren

Har prøvd, men er ikke så lett å få han til å forstå når han kun ser seg selv i dette. Har sagt lignende situasjoner til han men da bare flirer han, huff. Blir provosert. Han har godt med penger han assa, han er bare gjerrig. Skremmende. Henge han opp på en knagg tror jeg

Jeg blir helt tom for ord, og lei meg på dine vegne. Unnskyld meg, men for en drittsekk! :-o Det er lett og si "sånn ville jeg gjort" og "jeg hadde ikke funnet meg i", men helt sikkert ikke lett å gjennomføre i praksis. En ting et sikkert: Hvis du ikke setter ned foten nå med et skikkelig BRAK, så kommer han til å fortsette å kjøre over deg på liknende og verre måter senere.. Denne fyren gjør det som passer seg selv best. Det kan bli mang en vond situasjon for deg og barnet! Huff.. Jeg synes dette var skikkelig drøyt. Jeg selv hadde laget opprør i 9 måneder med en sånn mann.. Hadde ikke tilgitt at han dro til Syden i august! Hvis han enda ikke forsto alvoret, ja da hadde jeg gått før det var for sent!! Lykke til kjære du :-*

Tusen takk for omtanken <3

Uff, det er ikke sånn det skal være! Jeg håper han forandrer seg! Utgiftene til barneting skal man jo dele på og når han tjener såpass mye mer enn deg så skulle det nesten være han som skulle ha betalt mesteparten.. En uke uten å ha kontakt hørtes heller ikke så bra ut.. Har det helt gått opp for han hva dere går til i vente? Håper dere får ordnet opp i mellom dere. Ta gjerne kontakt med familievernkontoret eller bupp eller hva det heter. Få samtale dere to og en tredjepart. Og at han drar så seint i svangerskapet er jo ikke greit. Mye kan skje...

Det er jo logisk at når han tjener mere, så må han også ut med mere. Men er vist ikke logisk for alle. Tusen takk for omtanken <3

Uff jeg får vondt av å lese innlegget ditt. Synes du skal tenke på hva du virkelig vil og som flere sier her - ta deg en tur hjem til familien din og tenk litt over hvordan du ønsker å ha det! Kanskje samboeren din også får en liten wake-up call! Tenker på deg!

Har dratt en tur hjem, det var deilig <3 Tusen takk for omtanken fine duu <3

Huff sender deg en klem! Dette var trist å lese. Håper det kan ordne seg!

Tusen takk for omtanken <3

 

[UngeSpire]

Huff, får helt vondt av deg! Må være helt forferdelig å kjenne på de følelsene! Jeg hadde det ganske likt i mitt første svangerskap, barnefaren brydde seg lite, viste veldig liten interesse, og ble faktisk sur viss jeg gleda meg over spark/tegn og fødselen, det ente med at jeg ikke tillot meg selv og være glad, glede meg og se frem til fødselen, og ente faktisk med å bli ganske deprimert etter fødselen, jeg fikk null morsfølelse, angra til tider, og følte ikke noen tilknytning til babyen. Jeg ble for god på å skjule gleden rundt dette fine lille barnet! Det tok 2 år i dette samboerskapet, før jeg flyttet ut, og først da kjente jeg på en HERLIG ekte glede over å være mamma! Først da tillot jeg meg å kjenne på glede og være lykkelig, ikke skjule dette for noen! Føler sånn med deg! og råder deg til å få noen å snakke med om dette, helsesøster/jordmor eller psykisk helse (evt. lege). Jeg gjorde ikke dette før 2 år etter fødselen, og måtte jobbe igjennom en del følelser. Angret på at jeg ikke tok tak i dette under svangerskapet, så jeg i det miste kunne være glad og sleppe en fødsels depresjon, og kanskje kjenne den varme gode følelsen av å få et ønsket barn på brystet. Dette er 5 år siden nå, og jeg har en ny samboer, og nå tenker jeg "oi, er det så fint det egentlig skal være å gå gravid, og få et barn". Han gir meg støtte, kjærlighet, glede og trygghet! Det er så få ganger i livet man får oppleve et svangerskap, en fødsel og en barseltid, bruk tid nå på å gjøre den så god som mulig! det fortjener alle!

Det er forferdelig. Så bra at du har funnet en mann som virkelig verdsetter deg. Det fortjener vi alle. Tenker over hvor mye jeg vil dette lenger, og om jeg har det bedre uten han. Tusen takk for omtanken <3 <3

Jeg kjenner jeg blir sinna og trist på dine vegne. Både du og babyen fortjener så mye bedre! Håper han skjerper seg og at han innser hvor tåpelig og umodent han oppfører seg. Ta godt vare på deg selv nå! Sender deg en stor klem og masse støtte for sånn her kan du ikke ha det... hadde min samboer bestilt sydentur så sent i svangerskapet så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Min kjære pleier å reise på guttetur til Spania en uke i mai og i år skulle han også det. Men en dag så kom han til meg og sa at han heller ville bruke de pengene på babyen. Så når du forteller hvordan du har det så innser man hvor heldig man selv er, og jeg skulle så ønske at du også hadde det på samme måte for det fortjener du virkelig!

Håper jeg og. Tusen takk for omtanken <3 Så bra at mannen din tenkte på lille babyen, blir glad av å lese sånt <3

 

[Chili Calimba]

Nei, ingenting er en selvfølge dessverre. Føles akkurat nå som om det bare er jeg som gleder meg. Jeg kan skjønne at det er vanskelig å sette seg inn i svangerskapet for han, men det må jo finnes grenser.. Tusen takk for den varme klemmen <3


Tusen takk <3, nei, er virkelig ikke kjekt


Jg snakker med han, og familien. Men de er av samme ulla hele gjengen av den familien, gir opp. Vet snart faktisk ikke hvor lenge til jeg orker. Jeg får ikke nektet han å dra på ferie, men burde hvert LOGISK for alle og enhver, at sånn gjør man bare ikke <3 Har prøvd å snakke med han og da sier han "Det er ikke min feil at du ikke kan være med. Jeg fortjener ferie nå "


Takk for klemmen <3 dessverre er "svigers" av samme ulla. Blir helt oppgitt hvordan enkelte kan oppføre seg. Hårreisende.


Tenker hele tiden at "nå er det nok" eller at jeg er sliten , men er ikke så lett bestandig. Vi har det fint når vi ha rdet fint, men han forstår meg ikke, og jeg vet at jeg begynner å få nok. Kroppen får nok. Vi prater o mdet, men er jo som å snakke med en vegg som egentlig bare blir sint og ikke hører.. Litt som å snakke til en to åring helt ærlig. Har heldigvis en fantastisk mamma og besteforeldre, det er jeg evig takknemlig for <3


Finner meg ikke i det, men alt er ikke like enkelt å gå ifra noen ganger. Er jo også småting som at han ikke vil spørre hvordan jeg hadde det på jobben, fordi det er det samme hver dag selvom jeg har gitt beskjed at sånn er det ikke. Tror faktisk at jeg vil klare meg bedre uten han, hvis det skal være sånn. Tenkte jeg skulle gå på sånne samtaler med han, hvis jeg får han med meg..


Bra at din har begynt å betale mere også, rett skal være rett. JEg ble skikkelig lei meg, begynte rett og slett å gråte. Ikke bare for min del, men også lille gutten jeg har i magen. JEg hadde ikke tilgitt meg selv hvis jeg hadde vært pappan og gikk glipp av en fødsel fordi jeg lå på solsengen.. Han bestilte sydenturen igår eller på søndag, og jeg er nå i uke 23. Så han vet godt at jeg er det ja. Mamma prøver å få fornuft inni skallen hans, enklere sagt en gjort dessverre.

Er jo det jeg tenker og, barnet går først. Jeg kjøpte foreksempel en sprinkelseng til 150 kr istedenfor å kjøpe ny så jeg kan vise han at alt trenger ikke kjøpes dyrt, men det var ikke bra nok. Dessverre.

Kanskje du skal oppsummere for deg selv om det fine veier opp for det som ikke er fint? Da er det nok lettere å kjenne om det er verdt å fortsette eller ikke.
Selv flyttet jeg fra samboeren min gjennom 10 år og 2 felles barn. Ikke fordi han var fæl på noen som helst måte, men fordi jeg overhode ikke trivdes godt i forholdet og ikke hadde gjort det på mange år. Kjente at å ha det greit ikke var godt nok, jeg trengte å ha det bra! Var lykkelig alene i 3 år før det plutselig dukket opp en mann som passet meg midt i blinken og jeg opplever det de fleste bare drømmer om i et forhold. Unner alle å ha det trygt, godt, respektfullt og med masse kjærlighet i et forhold, og ikke bare noen ganger innimellom.
Ønsker deg massevis av lykke til - og igjen: stå opp for degselv, jenta!

 

[SpentSeptembermamma]

Bra at mannen din bryr seg hvertfall, sett pris på det <3 Det synes jeg er hårrreisende og, skremmende at noen kan tenke sååå mye på sg selv. Jeg sa nei, men det hjalp ikke, dessverre. Jeg er jo allerede 23+2 liksom. Han er 23 år. Så han burde skjønt såpass.


Har prøvd, men er ikke så lett å få han til å forstå når han kun ser seg selv i dette. Har sagt lignende situasjoner til han men da bare flirer han, huff. Blir provosert. Han har godt med penger han assa, han er bare gjerrig. Skremmende. Henge han opp på en knagg tror jeg


Tusen takk for omtanken <3


Det er jo logisk at når han tjener mere, så må han også ut med mere. Men er vist ikke logisk for alle. Tusen takk for omtanken <3


Har dratt en tur hjem, det var deilig <3 Tusen takk for omtanken fine duu <3


Tusen takk for omtanken <3

Håper det går bedre med deg nå! Tenker mye på deg!

 

[R_28]

Det her hørtes ut som en utrolig egoistisk mann.. Hva med å dra en plass bare dere 2, før dere blir 3 istedet? Evt bruke de pengene på noe dere trenger når lillegutt kommer?

Vi er bedt i bryllup den 15 august.. Det er 1,5 fra der vi bor (og sykehus). Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal bli med, men sambo har til og med spurt om jeg synes det er greit at han drar.. Og at han ikke kommer til å drikke alkohol verken om jeg er med eller ikke.

Her deler vi utgiftene likt til babyen, han tjener en god del mer enn meg.. Men jeg har ei datter fra tidligere og han har tilbydd seg å dele alle utgifter med meg..

Vi har også hadd våre feider i svangerskapet pga at jeg føler at jeg gleder meg mer enn han og vet hvor vond den følelsen er..

Håper det går bedre med deg og at du får ristet litt i han

 

[*treSmå*enTil*]

Hvordan går det?