må få ut følelser.. :(

[UngeSpire]

Ting føles litt urettferdig akkurat nå. Dette svangerskapet var en overraskelse, en veldig fin nå men sjokkerende da vi fant ut. Jeg har vært heldig å ikke vært noe spesielt syk, unntatt mye ryggproblemer og at når helgen kommer, da er jeg sliten.

Jeg tjener kun en lærling lønn men jeg er sammen med barnefar som har en helt grei lønn. Mye mere enn meg. Likevell er han gjerrig. Jeg føler meg veldig alene om alt babyshopping og må som regel ta pengene fra min egen lomme selvom jeg synes han skal være med å betale, er trossalt hans sønn også. Han snakket om at han ønsket jeg tok abort, siden det var så dyrt. DEt såret, skikkelig, dypt. Dette var for noen uker siden.. Vi ble også enige om å male den uken han hadde fri, for å gjøre helt ferdig barnerommet, dette blir vanskelig nå.

Igår fikk jeg vite at han har bestilt sydenreise til 8000 med broren sin, en kompis av han og dama til broren i slutten av august. DA er jeg høygravid, og kan ikke være med siden legen ikke tillater det av visse årsaker. En uke. Jeg unner han det, men det sårer at han tar uken jeg er 36 uker gravid. For det første kan fødsel starte. Han er min største støttespiller, trodde jeg. Hadde det vært meg så hadde jeg sagt "Jeg har en kjæreste som jeg skal ha barn med, ho kan ikke bli med... Jeg tar ikke den sjansen". Jeg føler meg veldig alene. De snakker hele tiden om hvordan de skal kose seg. Spurte om jeg kom til å få høre fra han, da svarte han "Kommer ikke til å sende sms nei, det koster penger".

Han vil ikke bruke penger på sønnen sin, og ikke på meg når jeg er høygravid. Men sydenreise med broren for å være med på festivaler og fester/arrangementer, det er okei.. Tårene bare triller.. Hvorfor bryr han seg ikke om sønnen sin eller meg,, ikke en smule engang...

 

[Mari_helle]

Huff, jeg fikk helt tårer i øynene selv her jeg sitter hormonell. Dette skal jo være en tid begge gleder seg over og ser frem til babyen som skal komme. Jeg har ingen råd, bare sender deg varme tanker. Og dette fikk meg til å tenke på hvor heldig jeg er som har en mann som er like engasjert som meg, vi ønsket barn like sterkt begge to. Det er ingen selvfølge at alt er så rosenrødt, det ser jeg nå! Huff, skulle ønske jeg kunne gjøre noe, og håper det ordner seg for dere på alle måter!! En varm klem fra en kommende mor til en annen

 

[spiren2]

Sender deg en stor klem!
Vet akkurat hvordan du har det..
Å det er ikke noe kjekt!

Send meg gjerne en privat melding om du vil prate

 

[Lambi`83]

Her er det lov å være frustrert ja, uten tvil!! Men er det greit for deg at han er som han er og gjør som han gjør? Jeg vet ikke om jeg hadde klart å finne meg i det... Jeg har t.o.m indirekte nektet mannen å dra til SVERIGE, typ 2-3 timer unna, i 3 dager, 2 netter i slutten av august, 2 uker før termin. Selv om man kanskje ikke føder så kan det være et tidspunkt i graviditeten hvor man kan trenge litt ekstra emosjonell støtte, og ikke minst fysisk støtte.... Huff! Har du prøvd å snakke med han??

 

[Mortilprins]

Hooff, for en tulling det verste støttespillerne våres kan komme med er "ta abort" så fort de innser at det er dyrt å ha barn, hvor mye de må gi opp eller når hormonene herjer vilt...

Du har ikke godt forhold til svigerforeldre som du kan be om å ta en alvorsprat med han? Eller noen andre som kan backe deg opp?

Stor klem <3

 

[Chili Calimba]

Uff, dette var ille...
Det hadde jeg ikke funnet meg i, men nå er jeg av den typen som lett tenker at da klarer jeg meg jammen bedre uten ham.
Får dere pratet skikkelig om det da? Du må jo være helt tydelig på at det er vondt for deg, og fullstendig ugreit å si og gjøre slikt.
Håper du har noen andre nære dom kan være din beste støttespiller nå.
Kan være litt pappa-panikk han har fått, men da trenger han allikevel å få vite at det han driver med ikke er greit.
Massevis av lykke til!
Vær sterk og stå opp for deg selv! Har ikke du det bra, har heller ikke bebisen din det bra....

 

[Caritas]

Huff, det var en håpløs situasjon ja, stor klem til deg.

Må innrømme jeg har litt problemer med å forstå hvorfor du finner deg i dette. Er det noen som helst tegn til at han bryr seg om deg ellers da? Hvorfor lar du ham behandle deg slik? Har du sagt fra at han ikke kan reise bort når du er høygravid? Snakker dere om økonomien? Du burde hatt en samboeravtale i det minste, og en avtale om hvordan dere fordeler utgifter til babyutstyr. Hvis du håper at dette forholdet skal vare, så burde du kanskje fått ham med på noen samtaler på familievernkontoret også... Hvis ting er vanskelig nå, så blir det gjerne bare verre når ungen kommer, best å ta tak i det før det er for sent.

 

[Chili Calimba]

Huff, det var en håpløs situasjon ja, stor klem til deg.

Må innrømme jeg har litt problemer med å forstå hvorfor du finner deg i dette. Er det noen som helst tegn til at han bryr seg om deg ellers da? Hvorfor lar du ham behandle deg slik? Har du sagt fra at han ikke kan reise bort når du er høygravid? Snakker dere om økonomien? Du burde hatt en samboeravtale i det minste, og en avtale om hvordan dere fordeler utgifter til babyutstyr. Hvis du håper at dette forholdet skal vare, så burde du kanskje fått ham med på noen samtaler på familievernkontoret også... Hvis ting er vanskelig nå, så blir det gjerne bare verre når ungen kommer, best å ta tak i det før det er for sent.

Godt sagt! Det blir IKKE bedre av å få barn, det er helt sikkert. Da vil det dukke opp enda fler problemstillinger som handler om både økonomi, fordeling av oppgaver hjemme, jobb, henting/levering i barnehage, foreldrenes aktiviteter utenfor huset og en HAUG andre ting.
Kan man ikke snakke sammen om slike utfordringer på en god måte, vil dere få det vanskelig tror jeg dessverre.

 

[Rimfrost92]

Høres ikke noe greit ut...og jeg syns min samboer har vært gjerrig.. ha har heller ikke vært med på å kjøpe ting til babyen, men jeg sa til han at jeg har brukt en del nå, så da betalte han internettregningen, og har begynt å betale mer for mat og slikt.

Jeg hadde blitt skikkelig lei meg og han reiste til Syden uten meg, hadde den turen vært planlagt for lenge siden, da er det en ting, men høres jo ut som om han bestilte etter han viste du var gravid..

Syns ikke det høres greit ut slik som han er mot deg.. er det ingen andre du kan snakke med som kan få litt fornuft inni skallen hannes?

Når man får barn sammen, så må man jo dele på utgiftene. . Jeg kommer og til å ha mindre penger I permisjonen enn min samboer har, jeg regner ikke med at han skal betale kafé besøk for meg, men han bør betale litt mer av de tingene som babyen trenger, jeg har min datter også, som ikke er hannes, så jeg forsørgere jo henne også.

Håper virkelig at kjæresten din endrer seg, å være sånn gjerrig er ikke greit..
Håper og du klarer å si til han hvordan du har det, og hvor såret og lei deg du blir når han er slik..

 

[UngeSpire]

Huff, jeg fikk helt tårer i øynene selv her jeg sitter hormonell. Dette skal jo være en tid begge gleder seg over og ser frem til babyen som skal komme. Jeg har ingen råd, bare sender deg varme tanker. Og dette fikk meg til å tenke på hvor heldig jeg er som har en mann som er like engasjert som meg, vi ønsket barn like sterkt begge to. Det er ingen selvfølge at alt er så rosenrødt, det ser jeg nå! Huff, skulle ønske jeg kunne gjøre noe, og håper det ordner seg for dere på alle måter!! En varm klem fra en kommende mor til en annen

Nei, ingenting er en selvfølge dessverre. Føles akkurat nå som om det bare er jeg som gleder meg. Jeg kan skjønne at det er vanskelig å sette seg inn i svangerskapet for han, men det må jo finnes grenser.. Tusen takk for den varme klemmen <3

Sender deg en stor klem!
Vet akkurat hvordan du har det..
Å det er ikke noe kjekt!

Send meg gjerne en privat melding om du vil prate

Tusen takk <3, nei, er virkelig ikke kjekt

Her er det lov å være frustrert ja, uten tvil!! Men er det greit for deg at han er som han er og gjør som han gjør? Jeg vet ikke om jeg hadde klart å finne meg i det... Jeg har t.o.m indirekte nektet mannen å dra til SVERIGE, typ 2-3 timer unna, i 3 dager, 2 netter i slutten av august, 2 uker før termin. Selv om man kanskje ikke føder så kan det være et tidspunkt i graviditeten hvor man kan trenge litt ekstra emosjonell støtte, og ikke minst fysisk støtte.... Huff! Har du prøvd å snakke med han??

Jg snakker med han, og familien. Men de er av samme ulla hele gjengen av den familien, gir opp. Vet snart faktisk ikke hvor lenge til jeg orker. Jeg får ikke nektet han å dra på ferie, men burde hvert LOGISK for alle og enhver, at sånn gjør man bare ikke <3 Har prøvd å snakke med han og da sier han "Det er ikke min feil at du ikke kan være med. Jeg fortjener ferie nå "

Hooff, for en tulling det verste støttespillerne våres kan komme med er "ta abort" så fort de innser at det er dyrt å ha barn, hvor mye de må gi opp eller når hormonene herjer vilt...

Du har ikke godt forhold til svigerforeldre som du kan be om å ta en alvorsprat med han? Eller noen andre som kan backe deg opp?

Stor klem <3

Takk for klemmen <3 dessverre er "svigers" av samme ulla. Blir helt oppgitt hvordan enkelte kan oppføre seg. Hårreisende.

Uff, dette var ille...
Det hadde jeg ikke funnet meg i, men nå er jeg av den typen som lett tenker at da klarer jeg meg jammen bedre uten ham.
Får dere pratet skikkelig om det da? Du må jo være helt tydelig på at det er vondt for deg, og fullstendig ugreit å si og gjøre slikt.
Håper du har noen andre nære dom kan være din beste støttespiller nå.
Kan være litt pappa-panikk han har fått, men da trenger han allikevel å få vite at det han driver med ikke er greit.
Massevis av lykke til!
Vær sterk og stå opp for deg selv! Har ikke du det bra, har heller ikke bebisen din det bra....

Tenker hele tiden at "nå er det nok" eller at jeg er sliten , men er ikke så lett bestandig. Vi har det fint når vi ha rdet fint, men han forstår meg ikke, og jeg vet at jeg begynner å få nok. Kroppen får nok. Vi prater o mdet, men er jo som å snakke med en vegg som egentlig bare blir sint og ikke hører.. Litt som å snakke til en to åring helt ærlig. Har heldigvis en fantastisk mamma og besteforeldre, det er jeg evig takknemlig for <3

Huff, det var en håpløs situasjon ja, stor klem til deg.

Må innrømme jeg har litt problemer med å forstå hvorfor du finner deg i dette. Er det noen som helst tegn til at han bryr seg om deg ellers da? Hvorfor lar du ham behandle deg slik? Har du sagt fra at han ikke kan reise bort når du er høygravid? Snakker dere om økonomien? Du burde hatt en samboeravtale i det minste, og en avtale om hvordan dere fordeler utgifter til babyutstyr. Hvis du håper at dette forholdet skal vare, så burde du kanskje fått ham med på noen samtaler på familievernkontoret også... Hvis ting er vanskelig nå, så blir det gjerne bare verre når ungen kommer, best å ta tak i det før det er for sent.

Finner meg ikke i det, men alt er ikke like enkelt å gå ifra noen ganger. Er jo også småting som at han ikke vil spørre hvordan jeg hadde det på jobben, fordi det er det samme hver dag selvom jeg har gitt beskjed at sånn er det ikke. Tror faktisk at jeg vil klare meg bedre uten han, hvis det skal være sånn. Tenkte jeg skulle gå på sånne samtaler med han, hvis jeg får han med meg..

Høres ikke noe greit ut...og jeg syns min samboer har vært gjerrig.. ha har heller ikke vært med på å kjøpe ting til babyen, men jeg sa til han at jeg har brukt en del nå, så da betalte han internettregningen, og har begynt å betale mer for mat og slikt.

Jeg hadde blitt skikkelig lei meg og han reiste til Syden uten meg, hadde den turen vært planlagt for lenge siden, da er det en ting, men høres jo ut som om han bestilte etter han viste du var gravid..

Syns ikke det høres greit ut slik som han er mot deg.. er det ingen andre du kan snakke med som kan få litt fornuft inni skallen hannes?

Når man får barn sammen, så må man jo dele på utgiftene. . Jeg kommer og til å ha mindre penger I permisjonen enn min samboer har, jeg regner ikke med at han skal betale kafé besøk for meg, men han bør betale litt mer av de tingene som babyen trenger, jeg har min datter også, som ikke er hannes, så jeg forsørgere jo henne også.

Håper virkelig at kjæresten din endrer seg, å være sånn gjerrig er ikke greit..
Håper og du klarer å si til han hvordan du har det, og hvor såret og lei deg du blir når han er slik..

Bra at din har begynt å betale mere også, rett skal være rett. JEg ble skikkelig lei meg, begynte rett og slett å gråte. Ikke bare for min del, men også lille gutten jeg har i magen. JEg hadde ikke tilgitt meg selv hvis jeg hadde vært pappan og gikk glipp av en fødsel fordi jeg lå på solsengen.. Han bestilte sydenturen igår eller på søndag, og jeg er nå i uke 23. Så han vet godt at jeg er det ja. Mamma prøver å få fornuft inni skallen hans, enklere sagt en gjort dessverre.

Er jo det jeg tenker og, barnet går først. Jeg kjøpte foreksempel en sprinkelseng til 150 kr istedenfor å kjøpe ny så jeg kan vise han at alt trenger ikke kjøpes dyrt, men det var ikke bra nok. Dessverre.

 

[Mortilprins]

Jeg syns du skal ta å pakke sakene dine og si "nå tar jeg en ferie!" så drar du til din familie hvis det lar seg gjøre så er du med folk som støtter deg, er der for deg og er enkle å omgås med en stund fremover. Slapp litt av også får du se om han kaanskje merker hvor idiotisk det er av han å bare plutselig finne ut at han skal dra på ferie uten deg!

Hvis han spør hvorfor du bare drar sånn så sier du at du ikke slår opp (hvis du vil være med han), men at du trenger en timeout.

 

[Byssanlull]

Jeg blir stadig overrasket over hvordan noen kan behandle sine medmennesker, og hvert fall sine aller nærmeste. Fatter ikke hvordan han kan være slik mot deg, total idiotisk oppførsel. Har så lyst å si at du har det bedre uten han, og det beste er å gjøre det slutt, men det må du bare se an selv. Jeg hadde aldri funnet meg i slikt, alle fortjener å bli elsket og satt pris på av sin kjære.
Skjønner ikke hvordan han kan oppføre seg slik så "sent" i svangerskapet, du er jo snart 3 måneder over abortgrensen, så han har jo hatt god tid på å omstille tankegangen rundt det å bli pappa.

 

[Bærren92]

Det må to til for å lage barn, og når valget er tatt om å beholde barnet, må man legge egoet til side! Man er ikke klar til å bli forelder før man klarer å sette seg selv til side.

Her hadde typen problemer med å sette seg inn i svangerskapet tidligere, men nå som magen er godt på plass og han til og med har kjent og sett spark merker jeg at han knytter ser mer og mer til lille. Det kan hende som andre nevner her at typen din ikke helt er der enda, at det rett og slett ikke har gått opp for han at han skal bli far. Men som det ble sagt, da må dette sies til han og få han til å forstå.

Det er absolutt ikke greit at han reiser bort så nærme termin, selv om det kanskje er stor sjans for at du ikke føder før termin ettersom det er din første. Men, jeg har ei venninne som fikk sin første i fjor, og pga stress kom prinsen hennes flere uker for tidlig. Dette kan jo skje hvis du stresser litt generelt, og spesielt nå i svangerskapet.

Godt mulig at han føler han fortjener en ferie, men ikke så nærme termin! Han trenger en liten reality check virker det som! Her hjemme har typen fått streng beskjed om at når termin nærmer seg så er det jeg som er i full fokus, rett og slett ingen fylletur på byen f.eks., da han skal være klar når prinsen er klar til å komme ut!
Jeg skriver under det som ble skrevet over her, reis bort til familie eller venner som støtter deg, slapp av og fokuser på det som er viktig

Kjenner jeg ble irritert av å lese hvordan du beskriver han Hvis du vil prate mer kan vi godt prate på privat mld.

 

[UngeSpire]

Jeg syns du skal ta å pakke sakene dine og si "nå tar jeg en ferie!" så drar du til din familie hvis det lar seg gjøre så er du med folk som støtter deg, er der for deg og er enkle å omgås med en stund fremover. Slapp litt av også får du se om han kaanskje merker hvor idiotisk det er av han å bare plutselig finne ut at han skal dra på ferie uten deg!

Hvis han spør hvorfor du bare drar sånn så sier du at du ikke slår opp (hvis du vil være med han), men at du trenger en timeout.

god ide. Tror jeg gjør det <3

Jeg blir stadig overrasket over hvordan noen kan behandle sine medmennesker, og hvert fall sine aller nærmeste. Fatter ikke hvordan han kan være slik mot deg, total idiotisk oppførsel. Har så lyst å si at du har det bedre uten han, og det beste er å gjøre det slutt, men det må du bare se an selv. Jeg hadde aldri funnet meg i slikt, alle fortjener å bli elsket og satt pris på av sin kjære.
Skjønner ikke hvordan han kan oppføre seg slik så "sent" i svangerskapet, du er jo snart 3 måneder over abortgrensen, så han har jo hatt god tid på å omstille tankegangen rundt det å bli pappa.

Jeg blir og overrasket. Prøver å tenke uten han, men er ikke så lett. Han gleder seg sier han, men en utrolig gjerrig type <3

Det må to til for å lage barn, og når valget er tatt om å beholde barnet, må man legge egoet til side! Man er ikke klar til å bli forelder før man klarer å sette seg selv til side.

Her hadde typen problemer med å sette seg inn i svangerskapet tidligere, men nå som magen er godt på plass og han til og med har kjent og sett spark merker jeg at han knytter ser mer og mer til lille. Det kan hende som andre nevner her at typen din ikke helt er der enda, at det rett og slett ikke har gått opp for han at han skal bli far. Men som det ble sagt, da må dette sies til han og få han til å forstå.

Det er absolutt ikke greit at han reiser bort så nærme termin, selv om det kanskje er stor sjans for at du ikke føder før termin ettersom det er din første. Men, jeg har ei venninne som fikk sin første i fjor, og pga stress kom prinsen hennes flere uker for tidlig. Dette kan jo skje hvis du stresser litt generelt, og spesielt nå i svangerskapet.

Godt mulig at han føler han fortjener en ferie, men ikke så nærme termin! Han trenger en liten reality check virker det som! Her hjemme har typen fått streng beskjed om at når termin nærmer seg så er det jeg som er i full fokus, rett og slett ingen fylletur på byen f.eks., da han skal være klar når prinsen er klar til å komme ut!
Jeg skriver under det som ble skrevet over her, reis bort til familie eller venner som støtter deg, slapp av og fokuser på det som er viktig

Kjenner jeg ble irritert av å lese hvordan du beskriver han Hvis du vil prate mer kan vi godt prate på privat mld.

Han sier han gleder seg, men er utrolig gjerrig type. Gratulerer med svangerskapet <3 det er irlelig ikke greit at han reiser, men får ikke tvingt han til å ikke dra.

 

[StineHelene]

Jeg leste første innlegget ditt, og satt med haka nedpå brystet.

Min kjære bedre halvdel er kanskje litt sånn at han ikke tar det helt innover seg før det er noe håndfast på en måte. Men han stryker på magen på kvelden i alle fall. Ikke har han god råd heller, så handler ikke til babyen, men foreldrene hans stiller opp på hans vegne for at det skal bli "likt". Men han ble med på å både se ut vogn, og hente den. Og han steller og stuller for meg her hjemme. For ordens skyld, her er det jeg som har god inntekt, så det gjør meg ingenting å handle inn.

Det at samboeren din skal dra bort i uke 36, synes jeg er helt hårreisende!! Her sa jeg nei til at samboeren min skulle være en uke borte i starten av juli for å passe bikkja til foreldrene. Ikke snakk om at jeg skal være alene en hel uke, når jeg er større enn det jeg er nå. Han får selvsagt dra ut med gutta, og være borte enkeltkvelder nå. Men det er jo her i byen, og ikke 1-2 timer unna. Kan jeg spørre hvor gammel han er? - han høres ikke veldig moden ut skal jeg være ærlig.

Håper at han vokser mer opp, og ser han må ta ansvar, også økonomisk når babyen kommer. Hvis ikke må dere få hjelp, og prate med noen tenker jeg.

 

[Bærren92]

Jeg er ikke noe for å gi folk ultimatum, men på en eller annen måte så må du eller noen få han til å forstå hvorfor det ikke er greit at han reiser. Det er ikke lett for menn å forstå hvordan kvinner har det i et svangerskap (selvfølgelig), men kunne han prøvd å satt seg inn i din situasjon? Hva hvis han satt i en utrolig stressende situasjon hvor han trengte sin kjæreste nær seg til støtte, og du bestemte deg for å reise på jentetur for å drikke deg full og få sol på kroppen. Hvordan hadde han følt det?

Og dette du skriver om penger..jeg blir mektig provosert. Kan kjenne meg delvis igjen, men det er ikke så ille som du beskriver. Hvis han har råd til å bruke 8000 på ferie har han f*** meg råd til å kjøpe inn noe babyutstyr også. Som du skriver så må ikke alt være nytt og dyrt. Brukt seng fungerer fint så lenge madrassen er ny, og klær fås kjøpt brukt eller billig, og man trenger heller ikke så mye egentlig i starten. Nei, unnskyld mine lange svar, men kjenner jeg blir sint og vil gi deg en god klem, og han et tupp i ræva og en skikkelig lekse med pekefingeren

 

[september-mamma]

Jeg blir helt tom for ord, og lei meg på dine vegne. Unnskyld meg, men for en drittsekk! :-o Det er lett og si "sånn ville jeg gjort" og "jeg hadde ikke funnet meg i", men helt sikkert ikke lett å gjennomføre i praksis. En ting et sikkert: Hvis du ikke setter ned foten nå med et skikkelig BRAK, så kommer han til å fortsette å kjøre over deg på liknende og verre måter senere.. Denne fyren gjør det som passer seg selv best. Det kan bli mang en vond situasjon for deg og barnet! Huff.. Jeg synes dette var skikkelig drøyt. Jeg selv hadde laget opprør i 9 måneder med en sånn mann.. Hadde ikke tilgitt at han dro til Syden i august! Hvis han enda ikke forsto alvoret, ja da hadde jeg gått før det var for sent!! Lykke til kjære du :-*

 

[Lykke i September]

Uff, det er ikke sånn det skal være! Jeg håper han forandrer seg! Utgiftene til barneting skal man jo dele på og når han tjener såpass mye mer enn deg så skulle det nesten være han som skulle ha betalt mesteparten.. En uke uten å ha kontakt hørtes heller ikke så bra ut.. Har det helt gått opp for han hva dere går til i vente? Håper dere får ordnet opp i mellom dere. Ta gjerne kontakt med familievernkontoret eller bupp eller hva det heter. Få samtale dere to og en tredjepart. Og at han drar så seint i svangerskapet er jo ikke greit. Mye kan skje...

 

[SpentSeptembermamma]

Uff jeg får vondt av å lese innlegget ditt. Synes du skal tenke på hva du virkelig vil og som flere sier her - ta deg en tur hjem til familien din og tenk litt over hvordan du ønsker å ha det! Kanskje samboeren din også får en liten wake-up call! Tenker på deg!

 

[Bkno1993772]

Huff sender deg en klem! Dette var trist å lese. Håper det kan ordne seg!