solstråla84
Forelsket i forumet
Jeg byttet fastlege etter forrige svangerskap som endte i en MA. Har hatt en sa før det igjen. Grunnen til jeg bytta var at jeg var på 1. svangerskapskontroll i uke 7. Hun tok en GU og hun sa at livmoren min var veldig liten og lurte på om jeg i det hele tatt var gravid. Så dumme legesekretæren hadde kastet urinprøva mi siden den var fin, men legen ville ha ny g-test av meg.(følte meg bare veldig dum) så jeg måtte skvise ut noen dråper til ny test som var positiv. Jeg spurte om tidlig ultralyd, men nei det fikk jeg ikke da måtte jeg gå til volvat el., svaret på hvor langt jeg var fikk jeg jo i uke 18! Forklarte at jeg var sikker på termin, men det brydde ho seg ikke om. Dro på volvat uka etter å fikk beskjed om at det ikke var liv. Vi var knust.. Hadde utskrapning dagen etter. Dro til legen uka etter for å få sykmelding for var langt nede. Hvordan kunne det skje 2 ganger?
Legen spurte meg om hvordan jeg fant ut dette, altså ma. Sa at jeg var bekymra etter legetimen hos henne og tok privat ul. Ja, du kunne gått lenge du før dette ble oppdaget, var det hun sa. Rådene jeg fikk var at ved neste graviditet så burde jeg ikke glede meg, men heller fortrenge hele graviditeten fram til 13.- 14. uke når ting var litt mer sikkert. Og at jeg ikke burde fortelle kollegaer, venner eller de på facebook om graviditeten. Måten hun sa ting på var nedlatende og jeg følte meg så liten og sårbar.
Derfor har jeg ikke bestilt time hos min nye fastlege. Redd for GU og ny lignende hendelse. Vil han bagatellisere alt på samme måten?
Uff.. Er litt på gråten for alt sammen. Tiden nærmer seg da det gikk galt de andre gangene. Samtidig vet jeg at jeg burde snakket med legen, kanskje jeg kunne fått litt tettere oppfølging nå. Ønsker veldig tidlig ul, men vet ikke om jeg kan få det.
Tror jeg måtte få ut litt tanker og bekymriner..
Legen spurte meg om hvordan jeg fant ut dette, altså ma. Sa at jeg var bekymra etter legetimen hos henne og tok privat ul. Ja, du kunne gått lenge du før dette ble oppdaget, var det hun sa. Rådene jeg fikk var at ved neste graviditet så burde jeg ikke glede meg, men heller fortrenge hele graviditeten fram til 13.- 14. uke når ting var litt mer sikkert. Og at jeg ikke burde fortelle kollegaer, venner eller de på facebook om graviditeten. Måten hun sa ting på var nedlatende og jeg følte meg så liten og sårbar.
Derfor har jeg ikke bestilt time hos min nye fastlege. Redd for GU og ny lignende hendelse. Vil han bagatellisere alt på samme måten?
Uff.. Er litt på gråten for alt sammen. Tiden nærmer seg da det gikk galt de andre gangene. Samtidig vet jeg at jeg burde snakket med legen, kanskje jeg kunne fått litt tettere oppfølging nå. Ønsker veldig tidlig ul, men vet ikke om jeg kan få det.
Tror jeg måtte få ut litt tanker og bekymriner..
