Litt trist

Stjerne89

Flørter med forumet
Denne graviditeten var jo ikke akkurat helt planlagt, og har ikke vært helt sikker på om samboeren har vært virkelig glad for det. Han har jo sagt at han er det, men har vært litt usikker allikevel. Vi har tilsammen 3 barn fra før og vi har bare vært sammen halvannet år. Vi har flyttet sammen for fult nå får 1 mnd siden. I det siste har vi hatt en del dumme krangler og jeg er nok litt hormonell om dagen, klikket helt her om dagen.. Jeg spurte i dag om han virkelig ville ha barn og han snakket en del frem og tilbake. Men han mente at det egentlig kom an på hva jeg ville. Men dum som jeg er klarte jeg ikke å la det være. Sa han måtte vite hva han ville selv uavhengig av hva jeg vil. Svaret var da at han ikke ville ha barn nå :( hmm... Måtte bare få luftet det...

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Huff... så leit... :( mulig han er i sjokk enda og vil komme på bedre tanker etterhvert?
 
Så utrolig trist. Men kan jo være han er litt i sjokk som nevnt over. Kommer seg nok etterhvert ;)

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Han bør be om unnskyldning, og d kommer han nok til å gjøre (hvis d er et fornuftig bein i han).

For din og barnets del, prøv å ikke tenk på d, selv om ordene sikkert er etset fast allerede. Menn kan si mye dumt, VELDIG dumt, men så går d opp et lyd til slutt.

Så ta vare på deg selv og din lille herlighet.

Lykke til!
 
Ble veldig trist av det. Får nå vet jeg jo innerst inne at han ikke vil. Men for meg er det uaktuelt med abort. Han visste hva han gjorde og valgte selv å ikke bruke beskyttelse. Tusen takk for fine svar, hjelper :)

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Det er hans problem, ikke ditt :) Han kommer nok til å angre på de ordene resten av livet. Prøv å prat med ham under rolige omstendigheter. Forklar at du ble såret, og forklar at du er hormonell om dagen.

Her fikk jeg gubben til å laste ned bv-appen for å følge graviditeten. Han er nysgjerrig, men ikke veldig følsom og har ikke så lett for å prate om ting. Slik får han svar på ting han lurer på, og skjønner litt mer av hva jeg går gjennom.


Ei nydelig jente - juli 2011
Gleder oss til 1. mars 2015
 
Det som er så trist er at dette liksom er siste gangen. Den gangen alt skulle være planlagt. Med forrige var økonomien dårlig, jeg var 19, forholdet skrantet og jeg bestemte meg for at neste gang skal ting være bedre. Nå har vi kjøpt oss rekkehus, økonomien er bra, samboeren tjener veldig godt og jeg tjener bra jeg også nå. Skulle bare ønske at vi begge var overlykkelige. Da hadde alt vært perfekt. Men det skjer vel kanskje bare på film...

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Skal også sies at det er et nytt forhold og følelsene er på topp, føles som noe som kan vare!!!

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Jeg skjønner godt du blir trist når mannen sier slike ting. Det er vel absolutt det siste en gravid, hormonell kvinne ønsker å høre. Det var ikke pent sagt. :(

Samtidig så er det klart at 4 barn på 2 år og (hvis ikke jeg forsto det feil) så er dere ganske unge og har akkurat kjøpt dere rekkehus - det kan gjøre hvem som helst litt svett i håndflatene.
Mest sannsynlig så mente han ikke innerst inne hva han sa, men kanskje han rett og slett har litt vanskelig for å ta det inn over seg hele "pakka" akkurat nå. Det er jo veldig mye fokus på de gravide (og det skal de selvsagt være), men mannfolka har en tendens til å bli litt glemt og kanskje føle seg litt utenfor det hele, spesielt så tidlig når det eneste de opplever er trøtte, slitne, gretne kvinnfolk (meg deriblant :P ) og tanken om det faktiske barnet er veldig fjernt.

Snakk med han. Gi han rom for å lufte følelsene sine også. Ta han på alvor, men forklar han hvor du står. Støtt hverandre. Det høres jo ut som om dere er veldig gla i hverandre :) Jeg har troa på at dere kommer dere gjennom dette. ;)
 
Kan jo hende han sa at han ikke ville ha barn, fordi dokker har vært litt uenig i det siste? Vi alle klare jo å lire av oss ting vi ikke mene når vi e litt oppfyrt:)

Han glede sæ nok mer og blir mer glad for det etterhvert:)

Imens får du prøve å ikke tenke så mye på det, å kanskje ikke spørre om han vil ha barn igjen på ei stund:p Ta vare på dæ sjøl og lille nurk. Alt ordne sæ for snille piker til slutt:)
 
Vi har fått to som ikke var planlagte, og da var mannen min litt sånn også. Den dagen jeg fortalte at nr 3 var på vei snakket han ikke til meg på et døgn! Han var i sjokk, og visste ikke hva han skulle tro og mene. Men heldigvis gikk det fort over og han begynte også å glede seg :-)
Bare snakk med mannen din og gi han litt tid, så skal du se han innerst inne er glad for det :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Reaksjonen til min var å si "neeeeei, seriøst". Jeg ble jo lei meg, og spurte senere på dagen hva han tenkte om det. Da sa han at han ikke var klar over at han sa det, at han var glad men han ble bare så overrasket at det var nok bare det som datt ut


♡02.03.2015♡
 
Jeg skjønner godt du blir trist når mannen sier slike ting. Det er vel absolutt det siste en gravid, hormonell kvinne ønsker å høre. Det var ikke pent sagt. :(

Samtidig så er det klart at 4 barn på 2 år og (hvis ikke jeg forsto det feil) så er dere ganske unge og har akkurat kjøpt dere rekkehus - det kan gjøre hvem som helst litt svett i håndflatene.
Mest sannsynlig så mente han ikke innerst inne hva han sa, men kanskje han rett og slett har litt vanskelig for å ta det inn over seg hele "pakka" akkurat nå. Det er jo veldig mye fokus på de gravide (og det skal de selvsagt være), men mannfolka har en tendens til å bli litt glemt og kanskje føle seg litt utenfor det hele, spesielt så tidlig når det eneste de opplever er trøtte, slitne, gretne kvinnfolk (meg deriblant :P ) og tanken om det faktiske barnet er veldig fjernt.

Snakk med han. Gi han rom for å lufte følelsene sine også. Ta han på alvor, men forklar han hvor du står. Støtt hverandre. Det høres jo ut som om dere er veldig gla i hverandre :) Jeg har troa på at dere kommer dere gjennom dette. ;)


Ikke 4 på 2 år. Han har 2 fra før på 4 og 6 og jeg har en på 5 år. Og vi har snakket om å få barn sammen så om man velger å fjerne nå fordi det var litt for tidlig for tidlig også prøver igjen om et år så blir det veldig dumt. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig mot abort i situasjoner som hvis man er alt for ung, alene eller at det virkelig ikke passer. Men i situasjonen vår klarer jeg ikke å ta et sånt valg. Så redd for at han forventer det.

Jeg har jo sagt ifra ganske klart at jeg ikke ønsker å vente for lenge siden de andre begynner å bli så store. Da har de jo ikke den samme gleden av hverandre... Men han må jo få si sin mening, bare at han kunne sagt det med en gang istedenfor å late som han synes det var bra!!

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Ikke 4 på 2 år. Han har 2 fra før på 4 og 6 og jeg har en på 5 år. Og vi har snakket om å få barn sammen så om man velger å fjerne nå fordi det var litt for tidlig for tidlig også prøver igjen om et år så blir det veldig dumt. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig mot abort i situasjoner som hvis man er alt for ung, alene eller at det virkelig ikke passer. Men i situasjonen vår klarer jeg ikke å ta et sånt valg. Så redd for at han forventer det.

Jeg har jo sagt ifra ganske klart at jeg ikke ønsker å vente for lenge siden de andre begynner å bli så store. Da har de jo ikke den samme gleden av hverandre... Men han må jo få si sin mening, bare at han kunne sagt det med en gang istedenfor å late som han synes det var bra!!

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
Nå har dere krangla da, og man kan si mye man ikke mener når man krangler for å såre den andre personen. Det kan godt hende at han ikke syns det passer så bra med barn nå, men det betyr da ikke at han forventer å ta abort? Ta et snakk med han når ting har roet seg, så får dere finne ut av det under mer vennlige omstendigheter :) Prøv i hvertfall ikke å trekke konklusjoner fra en krangel, det blir som regel konklusjoner basert på feil og misforståelser ;)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Ikke 4 på 2 år. Han har 2 fra før på 4 og 6 og jeg har en på 5 år. Og vi har snakket om å få barn sammen så om man velger å fjerne nå fordi det var litt for tidlig for tidlig også prøver igjen om et år så blir det veldig dumt. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig mot abort i situasjoner som hvis man er alt for ung, alene eller at det virkelig ikke passer. Men i situasjonen vår klarer jeg ikke å ta et sånt valg. Så redd for at han forventer det.

Jeg har jo sagt ifra ganske klart at jeg ikke ønsker å vente for lenge siden de andre begynner å bli så store. Da har de jo ikke den samme gleden av hverandre... Men han må jo få si sin mening, bare at han kunne sagt det med en gang istedenfor å late som han synes det var bra!!

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app

Ok.. da var det jeg som misforsto. Da blir jo saken veldig annerledes, for om dere ikke har masse småbarn sammen fra før av og dere har snakket om å få barn, så er det jo ufattelig dårlig gjort av han og "ombestemme seg" nå i ettertid. o_O
 
Nå har dere krangla da, og man kan si mye man ikke mener når man krangler for å såre den andre personen. Det kan godt hende at han ikke syns det passer så bra med barn nå, men det betyr da ikke at han forventer å ta abort? Ta et snakk med han når ting har roet seg, så får dere finne ut av det under mer vennlige omstendigheter :) Prøv i hvertfall ikke å trekke konklusjoner fra en krangel, det blir som regel konklusjoner basert på feil og misforståelser ;)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app


Tror jeg er litt dårlig til å forklare meg. Når han sa at han ikke ville ha barn nå så kranglet vi ikke. Var i går kveld på vei til hytta og her er jo moren og faren min også så får liksom ikke snakket om det. Men den siste tiden har det vært litt krangling, men det er det jo i alle forhold. Men var ikke under en krangel han sa det han sa. Han hadde aldri tvingt meg til å ta abort, men vet ikke om han liksom tror jeg skal gjøre det. Han vil nok ikke det innerst inne håper jeg..

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Tror jeg er litt dårlig til å forklare meg. Når han sa at han ikke ville ha barn nå så kranglet vi ikke. Var i går kveld på vei til hytta og her er jo moren og faren min også så får liksom ikke snakket om det. Men den siste tiden har det vært litt krangling, men det er det jo i alle forhold. Men var ikke under en krangel han sa det han sa. Han hadde aldri tvingt meg til å ta abort, men vet ikke om han liksom tror jeg skal gjøre det. Han vil nok ikke det innerst inne håper jeg..

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
Ah, ok, da misforsto jeg. Men som de andre her har skrevet så er det nok lurt i å gi han litt tid til å fordøye det, kanskje han trenger å snakke med noen og?

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Ja, kan hende det. Han fortalte meg at han hadde sagt det til en kompis her om dagen og da ble jeg litt glad for jeg følte at når han forteller det til folk så er han jo glad for det. Men tror bare han er veldig usikker. Er jo ikke bare lett å få barn og siden vi har blandet barna osv inn i forholdet så er det viktig at det holder...

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Da syns jeg du skal forsøke å gjøre det til noe positivt! Les "dagens tekst" fra Bv appen avogtil, snakk om hvor spennende det blir med ul, om det blir jente eller gutt, la han ta del i bestemmelser ang barneutstyr dere trenger, Osv! Mannfolka trenger ofte litt mer tid på seg enn oss! Min var ikke "skikkelig" begeistret for førstemann før han kunne smile, le, strekke seg Osv. Før dette var han kun "min".. Denne gangen skal jeg være flinkere å inkludere, for ser jo at det var litt min skyld også at det ble som det ble :)
Ta en tidlig ul kanskje og se hjertet banke? :) går seg nok til snart :) kanskje han bare ville ha litt "kjærestetid" først - så pass på å sette av rikelig med det underveis i graviditeten ;)
 
Back
Topp