Litt bekymret....

Jeg er MYE mer engstelig nå enn med nummer en. Tror det er fordi at jeg er mye mer bevisst på alt som kan gå galt, har jobbet med barn som er født med utviklingshemninger, etter at jeg fikk min første, og generellt blitt litt mer moden. Tenker også mye på at dersom nummer to vil bli født med spesielle behov, vil også det prege min førstefødte. Tenker mye på hvordan jeg skal gjøre det, dersom jeg mister etter jeg har fortalt den kommende storebror om babyen i magen. En annen bekymring er at far og bestemor har en kronisk tarmsykdom vår sønn ikke har arvet, som jeg derfor bekymrer meg for om nummer to skal arve.

Men uansett hva som skjer, vet jeg at vi klarer å gjøre det beste ut av det. Denne gangen gleder jeg meg ihvertfall til fødsel! Forrige gang var det fødselen som bekymret meg hele svangerskapet.
 
Jeg er mye mer redd denne gangen for jeg vet hva jeg har å miste. Formen er enda verre da :p
 
lisak skrev:
Jeg er MYE mer engstelig nå enn med nummer en. Tror det er fordi at jeg er mye mer bevisst på alt som kan gå galt, har jobbet med barn som er født med utviklingshemninger, etter at jeg fikk min første, og generellt blitt litt mer moden. Tenker også mye på at dersom nummer to vil bli født med spesielle behov, vil også det prege min førstefødte. Tenker mye på hvordan jeg skal gjøre det, dersom jeg mister etter jeg har fortalt den kommende storebror om babyen i magen. En annen bekymring er at far og bestemor har en kronisk tarmsykdom vår sønn ikke har arvet, som jeg derfor bekymrer meg for om nummer to skal arve.

Men uansett hva som skjer, vet jeg at vi klarer å gjøre det beste ut av det. Denne gangen gleder jeg meg ihvertfall til fødsel! Forrige gang var det fødselen som bekymret meg hele svangerskapet.
Klikk for å utvide …
Signerer det siste der. Fy søren som jeg gruet meg til fødsel sist...Og så bortkastet å grue seg til noe en vet en uansett må gjennom:P
 
lisak skrev:
Jeg er MYE mer engstelig nå enn med nummer en. Tror det er fordi at jeg er mye mer bevisst på alt som kan gå galt, har jobbet med barn som er født med utviklingshemninger, etter at jeg fikk min første, og generellt blitt litt mer moden. Tenker også mye på at dersom nummer to vil bli født med spesielle behov, vil også det prege min førstefødte. Tenker mye på hvordan jeg skal gjøre det, dersom jeg mister etter jeg har fortalt den kommende storebror om babyen i magen. En annen bekymring er at far og bestemor har en kronisk tarmsykdom vår sønn ikke har arvet, som jeg derfor bekymrer meg for om nummer to skal arve.

Men uansett hva som skjer, vet jeg at vi klarer å gjøre det beste ut av det. Denne gangen gleder jeg meg ihvertfall til fødsel! Forrige gang var det fødselen som bekymret meg hele svangerskapet.
Klikk for å utvide …


Slike tanker har jeg også nå, mye mer bevisst på alt som kan gå galt. Mannen min er faktisk den med positive nå når jeg er bekymret. Han sier hele tiden : alt går alltid bra med deg kjære :-)

Eneste som ikke bekymrer meg ( foreløpig (-; ) er faktisk selve fødselen, alt jeg gikk gjennom sist var verdt hver en smerte. Alt var jo glemt så fort sønnen min ble lagt på brystkassen min <3
 
Mummimamma skrev:
Jeg er mye mer redd denne gangen for jeg vet hva jeg har å miste. Formen er enda verre da :p
Klikk for å utvide …


Her er formen mye bedre enn sist, og det er blitt endel av min bekymring. Derfor blir jeg "glad" de dagene jeg er kvalm og må bare gå å legge meg nedpå , selv om jeg forbanner kvalmen samtidig ;-)
 
Jeg føler meg mer redd for alt nå. I følge mannen min var jeg visst sånn sist også ;)
 
mamma-til-C skrev:
Oppdaget i dag litt rosa utflod, er det noe å bekymre seg over?? Har hatt litt brunlig utflod i helgen også..... Er så redd for å miste :-(
Klikk for å utvide …

Forhåpentligvis er det helt uskyldig, men gravide som opplever blødninger i svangerskapet har krav på legetime.

Er du forbi uke 6 får du mest sansynlig henvisning til ul.
 
Tror det er vanlig å bekymre seg mer når man er flergangs. Husker fra jeg var gravid med første at de 2som hadde 4 mann i magen var helig overbevist om at denne gangen kom det til å gå galt. Tiltross for at de ikke hadde mistet noen gang før. Tror det er noe med visheten om at 25% går galt så de følte at de hadde brukt opp flaksen.
 
Skal på legetime i dag, har hatt blødninger i 2 dager på rad og det er friskt blod :-( har kjent litt i ryggen også, men ikke skikkelige smerter. Men er redd for at det kan være SA.......... Skal først og fremst til lege og ta hcg prøve, så får jeg ta det deretter.....
 
Tullmus skrev:
Forhåpentligvis er det helt uskyldig, men gravide som opplever blødninger i svangerskapet har krav på legetime.

Er du forbi uke 6 får du mest sansynlig henvisning til ul.
Klikk for å utvide …


Håper det kan bli UL, spørs hva resultatet av hcg er..... Men håper det er heilt uskyldig :-/
 
Da har jeg hatt en fullstendig SA desverre :-( har vært hos lege å fått det bekreftet.......
 
Huff så trist! Håper du får ny spire snart!
 
Palmesus skrev:
Dette var trist å høre :( sender en god klem!
Klikk for å utvide …

Takk for klemmen! Har hatt mine mistanker om at alt ikke var helt rett denne gangen, og har på en måte akseptert dette. Misforstå meg rett, følelsen av å miste er ubeskrivelig tungt. Men har mannen min og gutten min <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp