Jeg er litt bekymret for BO eller MA, etter å ha lest så mye trist her inne. Men krysser fingrene for at alt står bra til❤
Lillevenns humpete vei til en spire❤
- Trådstarter Lillevenn17
- Opprettet
Ja, jeg er overlykkelig. Har vært utrolig heldig! Selv om ikke Letrozol gjorde susen, så hjalp Gonal f og vi fikk det til i første syklusen med hjelp fra gyn❤Krysser alt jeg kan for deg! Så flott at det lykkes med stimuleringen
Gratulerer så masse! 
Så gikk ikke dette slik det skulle..
Begynte å blø på onsdag som var, brunlig utflod. Skjønte raskt at noe ikke stemte, men samboer prøvde å roe meg. På fredag kom det mer blodig slim og det drypte i toalettskålen ved hvert toalettbesøk, og jeg sa til samboer at jeg tror jeg hadde en spontanabort. Det gikk greit å bruke truseinnlegg, bare byttet ofte. Det var det samme på lørdagen, men jeg fikk aldri noe smerter. Jeg ringte til fødeavdelingen (skulle på jobb dagen etterpå) og fikk snakket med en jordmor. Hun konfererte med en lege, og de sa bare det var helt normalt og at det ikke var noe å gjøre dersom det var en SA. Gråt veldig og ble skuffet over at de ikke kunne ta en sjekk på meg engang når jeg jo jobber der!
På søndag gikk jeg på jobb, selv om jeg hadde lite lyst. Samme jordmor var der og hun hadde veldig dårlig samvittighet. Hun ville prøve med utvendig ultralyd (ja, hun har utdanning i ul), men vi så bare plommesekken. En av legene tilbydde seg å ta innvendig ultralyd. Der så vi lille knøttet, som bare var 3 mm og ikke hadde hjerteslag. For to uker siden var jeg jo på tidlig ultralyd (skulle vært 7+1), og da var knøttet 2mm og hjertet slo såvidt. På den første ultralyden ble jeg satt tilbake over en uke, men på ultralyden i går viste det seg jo at knøttet aldri hadde fått utviklet seg skikkelig.
Så selv om jeg sa jeg var 7+5 i går (etter korrigeringen) så var jeg jo egentlig 9+0 og ingen normal utvikling der inne..
Jeg er knust og veldig skuffet. Har hatt litt rare følelser hele tiden, ikke hatt helt troen og syntes at det har vært uvirkelig, og det stemte jo.
Begynte å blø på onsdag som var, brunlig utflod. Skjønte raskt at noe ikke stemte, men samboer prøvde å roe meg. På fredag kom det mer blodig slim og det drypte i toalettskålen ved hvert toalettbesøk, og jeg sa til samboer at jeg tror jeg hadde en spontanabort. Det gikk greit å bruke truseinnlegg, bare byttet ofte. Det var det samme på lørdagen, men jeg fikk aldri noe smerter. Jeg ringte til fødeavdelingen (skulle på jobb dagen etterpå) og fikk snakket med en jordmor. Hun konfererte med en lege, og de sa bare det var helt normalt og at det ikke var noe å gjøre dersom det var en SA. Gråt veldig og ble skuffet over at de ikke kunne ta en sjekk på meg engang når jeg jo jobber der!
På søndag gikk jeg på jobb, selv om jeg hadde lite lyst. Samme jordmor var der og hun hadde veldig dårlig samvittighet. Hun ville prøve med utvendig ultralyd (ja, hun har utdanning i ul), men vi så bare plommesekken. En av legene tilbydde seg å ta innvendig ultralyd. Der så vi lille knøttet, som bare var 3 mm og ikke hadde hjerteslag. For to uker siden var jeg jo på tidlig ultralyd (skulle vært 7+1), og da var knøttet 2mm og hjertet slo såvidt. På den første ultralyden ble jeg satt tilbake over en uke, men på ultralyden i går viste det seg jo at knøttet aldri hadde fått utviklet seg skikkelig.
Så selv om jeg sa jeg var 7+5 i går (etter korrigeringen) så var jeg jo egentlig 9+0 og ingen normal utvikling der inne..
Jeg er knust og veldig skuffet. Har hatt litt rare følelser hele tiden, ikke hatt helt troen og syntes at det har vært uvirkelig, og det stemte jo.
Ringte Hausken for å høre hva som burde skje videre, da gyn i går sa jeg burde vente minst 7 dager for å vente på blødning, hvis ikke cytotec. Fikk time bare en time etterpå, så da skal vi snakke om planen videre. Kjenner at jeg bare vil ha en cytotec med en gang, fordi det er ikke noe håp når jeg skulle vært 9+1 i dag og knøttet er 3mm og ingen hjerteslag. Ved 8+0 skal jo fosteret være 1 cm!!
Har sagt til samboer at jeg vil han blir hjemme i morgen hvis jeg får cytotec i dag.
Har sagt til samboer at jeg vil han blir hjemme i morgen hvis jeg får cytotec i dag.
Takk for fine ord!
Det gikk veldig fint hos hausken. Fikk enda en ultralyd, den tredje på 1 døgn!! På søndagen var det først jordmor som prøvde og så lege, og i går var det legen. Jeg spurte om vi kunne legge en plan for videre forløp fordi jeg vil gjerne komme meg videre. Jeg sa at jeg var klar over at jeg trolig ville blø en stund, men at jeg følte at det ikke var skikkelig igang enda. Sist fungerte jo veldig bra med lav dose gonal f så jeg tenkte at jeg kunne begynne med det, og ville helst komme i gang så tidlig som mulig.
Legen sjekket først med ultralyd og kunne ikke se noe blødning i det hele tatt, kanskje litt i livmorhalsen. Hun så også at fosteranlegget ikke var så stort som det burde være.
Siden jeg ikke hadde noe aktiv blødning på ultralyd og de blødningen jeg hadde hatt ikke hadde påvirket innholdet i livmoren, så fikk jeg en plan for hjemmeabort. Jeg tror vi kan si at jeg har hatt en ma, siden jeg skulle vært 9 +1 i går og knøttet var så liten og ikke utviklet.
Det gikk veldig fint hos hausken. Fikk enda en ultralyd, den tredje på 1 døgn!! På søndagen var det først jordmor som prøvde og så lege, og i går var det legen. Jeg spurte om vi kunne legge en plan for videre forløp fordi jeg vil gjerne komme meg videre. Jeg sa at jeg var klar over at jeg trolig ville blø en stund, men at jeg følte at det ikke var skikkelig igang enda. Sist fungerte jo veldig bra med lav dose gonal f så jeg tenkte at jeg kunne begynne med det, og ville helst komme i gang så tidlig som mulig.
Legen sjekket først med ultralyd og kunne ikke se noe blødning i det hele tatt, kanskje litt i livmorhalsen. Hun så også at fosteranlegget ikke var så stort som det burde være.
Siden jeg ikke hadde noe aktiv blødning på ultralyd og de blødningen jeg hadde hatt ikke hadde påvirket innholdet i livmoren, så fikk jeg en plan for hjemmeabort. Jeg tror vi kan si at jeg har hatt en ma, siden jeg skulle vært 9 +1 i går og knøttet var så liten og ikke utviklet.
Last edited:
Jeg fikk snakket med en sykepleier som lagde en resept med primolut-n og gonal f. Hun forklarte også hvordan hjemmeaborten skulle forgå. Hun fant fram cytotec, Voltaren og Paracet. Hun fant pasientinformasjon om hjemmeabort og jeg fikk også en rekvisisjon til å måle HCG i uke 1 og 2 neste år. Både legen og sykepleieren sa flere ganger at jeg ikke skulle være alene når jeg begynte aborten både pga. blødning, men og fordi jeg kunne få veldig vondt
dersom det ikke fungerte med 4 cytotec vaginalt først, altså at jeg ikke fikk blødninger, skulle jeg etter 4 timer svelge 2 cytotec. Dersom det heller ikke hjalp skulle jeg vente 3 timer å svelge 2 cytotec. Om ikke det heller ga blødninger så ville det bli utskrapning i narkose på sykehuset.
Da klokken var 15:15 var samboeren min enda ikke kommet hjem så jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne. Jeg satt 4 cytotec dypt inni skjeden og tok på meg et godt bind. Samboeren min var hjemme ca 15:40 og da begynte vi på middagen.
Litt over klokken 16 begynte jeg å kjenne litt murringer og kjente at det var helt greit. Da klokken nærmet seg 16:30 begynte det å rive litt i livmorhalsen så jeg tok Paracet 1 g.
Jeg hadde ikke vært på toalettet enda og tømt tarmen, unnskyld språkbruken, og kjente jeg måtte gjøre det nå før jeg satte Voltaren stikkpille. Jeg hadde fått mere smerter og følte at jeg trengte ikke å kjenne på det når jeg kunne sette Voltaren. Samboeren min fant også fram en varmeflaske til å ha på magen. Jeg gikk på toalettet og da kom det noen koagler og den ene cytotecen kom ut
Klokken var rundt 17 så jeg ringte til GYN avdelingen på sykehuset og spurte om jeg måtte sette inn en til. Hun forklarte at siden det var gått over en time så kunne jeg bare ha de tre som var igjen, fordi den som falt ut hadde fått ønsket virkning. Jeg og samboeren min valgte se på TV for å få bort tankene litt, men innimellom kjente jeg at det kom en liten skvett med blod. Hver gang løp jeg inn på toalettet og det var ikke så mye i bindet, men når jeg slappet av i bekkenbunnen for å tisse kom det mye koagler. Jeg har aldri opplevd så mye koagler før så det var veldig rart
I 19 tiden la meg på ryggen og ned i sofaen og etter bare noen sekunder kjente jeg at blodet rant ned mot rumpa, så det ble selvfølgelig en blodflekk i sofaen. Jeg løp på toalettet med hånda mellom bena og satt meg ned så fort jeg kunne. Da kom det ut en koagel på størrelse med en appelsin
Stakkars samboeren min hørte på meg når jeg ropte ut da de store koaglene kom ut. Etter bare 40 minutter kom det enda en koagel på størrelse med appelsin og da ringte jeg gynekologisk avdeling igjen. Sykepleieren forklarte igjen at det var nok svangerskapsproduktene som kom ut og at nå vil blødningen endre seg, og det stemte. I 20 minutter rant det bare ut blod hele tiden 
Måtte bytte bind tre ganger på den tiden, men så roet det seg ned.
Underveis snakket jeg med en kollega og en venninne som begge har mistet spontant og hun ene har hatt en ma der hun måtte bruke cytotec. Det var veldig godt å få støtte fra dem ❤ Samboeren min er ikke veldig flink til å snakke om følelser så han sa ikke så mye. Han vil helst at vi skulle se på TV og ville ikke være med ut og gå tur. Fikk senere vite at dette var fordi at han helst ikke ville tenke så mye på alt som hadde skjedd de siste dagene og at han også ville gjerne bare komme seg videre. Vi hadde en fin dag på søndagen der vi bare lå tett inntil hverandre og koste og gråt litt sammen❤ Jeg ville ikke presse han til å skulle ha noe veldig reaksjon i går når jeg ikke selv hadde det
dersom det ikke fungerte med 4 cytotec vaginalt først, altså at jeg ikke fikk blødninger, skulle jeg etter 4 timer svelge 2 cytotec. Dersom det heller ikke hjalp skulle jeg vente 3 timer å svelge 2 cytotec. Om ikke det heller ga blødninger så ville det bli utskrapning i narkose på sykehuset.Da klokken var 15:15 var samboeren min enda ikke kommet hjem så jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne. Jeg satt 4 cytotec dypt inni skjeden og tok på meg et godt bind. Samboeren min var hjemme ca 15:40 og da begynte vi på middagen.
Litt over klokken 16 begynte jeg å kjenne litt murringer og kjente at det var helt greit. Da klokken nærmet seg 16:30 begynte det å rive litt i livmorhalsen så jeg tok Paracet 1 g.
Jeg hadde ikke vært på toalettet enda og tømt tarmen, unnskyld språkbruken, og kjente jeg måtte gjøre det nå før jeg satte Voltaren stikkpille. Jeg hadde fått mere smerter og følte at jeg trengte ikke å kjenne på det når jeg kunne sette Voltaren. Samboeren min fant også fram en varmeflaske til å ha på magen. Jeg gikk på toalettet og da kom det noen koagler og den ene cytotecen kom ut
Klokken var rundt 17 så jeg ringte til GYN avdelingen på sykehuset og spurte om jeg måtte sette inn en til. Hun forklarte at siden det var gått over en time så kunne jeg bare ha de tre som var igjen, fordi den som falt ut hadde fått ønsket virkning. Jeg og samboeren min valgte se på TV for å få bort tankene litt, men innimellom kjente jeg at det kom en liten skvett med blod. Hver gang løp jeg inn på toalettet og det var ikke så mye i bindet, men når jeg slappet av i bekkenbunnen for å tisse kom det mye koagler. Jeg har aldri opplevd så mye koagler før så det var veldig rart
I 19 tiden la meg på ryggen og ned i sofaen og etter bare noen sekunder kjente jeg at blodet rant ned mot rumpa, så det ble selvfølgelig en blodflekk i sofaen. Jeg løp på toalettet med hånda mellom bena og satt meg ned så fort jeg kunne. Da kom det ut en koagel på størrelse med en appelsin
Stakkars samboeren min hørte på meg når jeg ropte ut da de store koaglene kom ut. Etter bare 40 minutter kom det enda en koagel på størrelse med appelsin og da ringte jeg gynekologisk avdeling igjen. Sykepleieren forklarte igjen at det var nok svangerskapsproduktene som kom ut og at nå vil blødningen endre seg, og det stemte. I 20 minutter rant det bare ut blod hele tiden Måtte bytte bind tre ganger på den tiden, men så roet det seg ned.Underveis snakket jeg med en kollega og en venninne som begge har mistet spontant og hun ene har hatt en ma der hun måtte bruke cytotec. Det var veldig godt å få støtte fra dem ❤ Samboeren min er ikke veldig flink til å snakke om følelser så han sa ikke så mye. Han vil helst at vi skulle se på TV og ville ikke være med ut og gå tur. Fikk senere vite at dette var fordi at han helst ikke ville tenke så mye på alt som hadde skjedd de siste dagene og at han også ville gjerne bare komme seg videre. Vi hadde en fin dag på søndagen der vi bare lå tett inntil hverandre og koste og gråt litt sammen❤ Jeg ville ikke presse han til å skulle ha noe veldig reaksjon i går når jeg ikke selv hadde det
Last edited:
Jeg fikk snakket med en sykepleier som lagde en resept med primolut-n og gonal f. Hun forklarte også hvordan hjemmeaborten skulle forgå. Hun fant fram cytotec, Voltaren og Paracet. Hun fant pasientinformasjon om hjemmeabort og jeg fikk også en rekvisisjon til å måle HCG i uke 1 og 2 neste år. Både legen og sykepleieren sa flere ganger at jeg ikke skulle være alene når jeg begynte aborten både pga. blødning, men og fordi jeg kunne få veldig vondt
Da klokken var 15:15 var samboeren min enda ikke kommet hjem så jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne. Jeg satt 4 cytotec dypt inni skjeden og tok på meg et godt bind. Samboeren min var hjemme ca 15:40 og da begynte vi på middagen.
Litt over klokken 16 begynte jeg å kjenne litt murringer og kjente at det var helt greit. Da klokken nærmet seg 16:30 begynte det å rive litt i livmorhalsen så jeg tok Paracet 1 g.
Jeg hadde ikke vært på toalettet enda og tømt tarmen, unnskyld språkbruken, og kjente jeg måtte gjøre det nå før jeg satte Voltaren stikkpille. Jeg hadde fått mere smerter og følte at jeg trengte ikke å kjenne på det når jeg kunne sette Voltaren. Samboeren min fant også fram en varmeflaske til å ha på magen. Jeg gikk på toalettet og da kom det noen koagler og den ene cytotecen kom ut
Klokken var rundt 17 så jeg ringte til GYN avdelingen på sykehuset og spurte om jeg måtte sette inn en til. Hun forklarte at siden det var gått over en time så kunne jeg bare ha de tre som var igjen, fordi den som falt ut hadde fått ønsket virkning. Jeg og samboeren min valgte se på TV for å få bort tankene litt, men innimellom kjente jeg at det kom en liten skvett med blod. Hver gang løp jeg inn på toalettet og det var ikke så mye i bindet, men når jeg slappet av i bekkenbunnen for å tisse kom det mye koagler. Jeg har aldri opplevd så mye koagler før så det var veldig rart
I 19 tiden la meg på ryggen og ned i sofaen og etter bare noen sekunder kjente jeg at blodet rant ned mot rumpa, så det ble selvfølgelig en blodflekk i sofaen. Jeg løp på toalettet med hånda mellom bena og satt meg ned så fort jeg kunne. Da kom det ut en koagel på størrelse med en appelsin
Underveis snakket jeg med en kollega og en venninne som begge har mistet spontant og hun ene har hatt en ma der hun måtte bruke cytotec. Det var veldig godt å få støtte fra dem [emoji173] Samboeren min er ikke veldig flink til å snakke om følelser så han sa ikke så mye. Han vil helst at vi skulle se på TV og ville ikke være med ut og gå tur. Fikk senere vite at dette var fordi at han helst ikke ville tenke så mye på alt som hadde skjedd de siste dagene og at han også ville gjerne bare komme seg videre. Vi hadde en fin dag på søndagen der vi bare lå tett inntil hverandre og koste og gråt litt sammen[emoji173] Jeg ville ikke presse han til å skulle ha noe veldig reaksjon i går når jeg ikke selv hadde det
Jeg får så fryktelig vondt av dere! Jeg håper det snur seg fort for dere og at spiren sitter neste gang! [emoji169][emoji169]
I natt har det gått veldig greit. Har bare vært oppe på toalettet en gang for å sjekke at det ikke ligger noen store koagler inni skjeden som ikke kommer ut. Det var bare litt koagler og rant litt ned i toalettet også byttet bind.
Jeg føler jeg hatt en veldig lett hjemmeabort. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om at jeg har gjort det, det føles veldig rart. Jeg har jo ikke tatt abort fordi jeg ønsket det, men fordi det ikke var liv der inne og den ikke hadde utviklet seg normalt
Det var jo faktisk en missed abortion. Likevel føles det veldig rart at jeg har gjort det, samtidig så føler jeg litt skyldfølelse for at jeg ikke er mer lei meg 
Jeg tror det er fordi at jeg den siste uken har vært så veldig realistisk på at dette ikke går veien. Det var jo veldig rart at jeg ble satt så mye tilbake da jeg var på tidlig ultralyd når jeg er så sikker på når eggløsningen var pga. jeg satt ovitrelle
Jeg hadde jo begynt utfyllingen på en svangerskapsdagbok og hadde fylt ut fra uke 5, 6 og 7. Jeg angrer jo litt på det nå fordi jeg får ikke brukt den boken igjen. Men jeg kan kanskje begynne utfyllingen senere kanskje rundt uke 10 neste gang. Da er jo sannsynligheten bedre for at det skal gå bra og jeg tror vi kommer til å bruke litt penger på ultralyder for å se normal utvikling. Blir nok i uke 7 engang, uke 9 og rundt uke 12. Orker ikke å oppleve ny MA.
Jeg føler jeg hatt en veldig lett hjemmeabort. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om at jeg har gjort det, det føles veldig rart. Jeg har jo ikke tatt abort fordi jeg ønsket det, men fordi det ikke var liv der inne og den ikke hadde utviklet seg normalt
Det var jo faktisk en missed abortion. Likevel føles det veldig rart at jeg har gjort det, samtidig så føler jeg litt skyldfølelse for at jeg ikke er mer lei meg Jeg tror det er fordi at jeg den siste uken har vært så veldig realistisk på at dette ikke går veien. Det var jo veldig rart at jeg ble satt så mye tilbake da jeg var på tidlig ultralyd når jeg er så sikker på når eggløsningen var pga. jeg satt ovitrelleJeg hadde jo begynt utfyllingen på en svangerskapsdagbok og hadde fylt ut fra uke 5, 6 og 7. Jeg angrer jo litt på det nå fordi jeg får ikke brukt den boken igjen. Men jeg kan kanskje begynne utfyllingen senere kanskje rundt uke 10 neste gang. Da er jo sannsynligheten bedre for at det skal gå bra
og jeg tror vi kommer til å bruke litt penger på ultralyder for å se normal utvikling. Blir nok i uke 7 engang, uke 9 og rundt uke 12. Orker ikke å oppleve ny MA.
Last edited:
Tusen takk! Det er veldig merkelig, fordi jeg har hatt en rar følelse helt fra jeg var 6+1 og ihvertfall da de tidlige ultralydene ikke stemte helt med hvor langt jeg skulle vært på vei.
Vi var veldig klare for en julibaby, men nå blir det forhåpentligvis en novemberbaby dersom alt går bra❤
Ja, vi begynner med stimulering for å få mensen i midten/slutten av januar og deretter gonal f. Så eggløsning kan bli tidlig i februarSå vond slutt på en fin historie. Håper dere raskt kommer tilbake til hverdagen og prøving med ny spire i 2018
Så var vi inne i et nytt år og det er en evighet siden jeg oppdaterte noe.
Dessverre så gikk ikke aborten så lett likevel. Allerede på onsdag 13. Desember, to dager etter cytotec, så ble det en del smerter utover ettermiddagen. Jeg greide å lage middag, men det gikk ikke så greit å spise fordi jeg begynte å få en del vondt. Jeg tror klokken var rundt 16:30 da smertene begynte å ta seg veldig opp og jeg følte et veldig press mot livmorhalsen det ble bare verre og verre og jeg følte jeg måtte sitte på toalettet for presse litt og trykke ut blodet, akkurat som jeg skulle føde.
Jeg prøvde å takle smertene, men etter en time ringte jeg legevakten og jeg forklarte hvordan det var og hva som hadde skjedd, så fikk jeg kommer inn med en gang. Jeg møtte jeg en sykepleier som ikke engang visste var cytotec var og en lege som ikke tok meg helt på alvor. Han begynte å snakke veldig mye om pusten min, og det var jo forsåvidt greit nok fordi jeg pustet veldig fort og holdt pusten veldig mye når jeg hadde de sterkeste smerter takene, men han snakket veldig mye om kolikk om jeg hadde vært på toalettet. Han hørte ikke etter når jeg sa at jeg hadde press mot livmorhalsen at det føltes ut som det var noen som ikke kom ut, og den dagen hadde jeg jo blødd veldig lite. Det var så vidt noe sporblødninger jeg hadde ekstremt vondt, og bare da vi kjørte til legevakten så greide jeg ikke sitte i ro i bilen, jeg skrek og det var veldig veldig vondt.
Etter mye om og men så blodtrykk og puls og det hele tatt, så prøvde han med ultralyd og så hørte jeg han begynte å snakke om klyster så jeg ba han om å sende meg videre til sykehuset. Det var gynekologisk avdeling jeg skulle ha tatt kontakt med, men oppi smertehelv.... husket jeg ikke det. Han sendte henvisning og skrev den ut slik at jeg fikk den i hånden og sa at han skulle ringe til vakthavende gynekolog sånn at jeg skal bli tatt raskt inn og så sa at jeg skulle gå på akuttmottaket.
Det kom ut litt koagler og litt blod da jeg var på legevakten, smertene begynte likevel å ta seg enda mer opp da jeg kom på sykehuset.
Vi møtte opp på ak-mottaket, men jeg ikke skulle vært på akuttmottaket (teite legen).
Så kjørte opp på gynekologisk avdeling og der hadde de det veldig travelt og legen hadde ikke hørt en gang at jeg skulle komme. Men jeg fikk en ultralyd og de tok en bakteriologisk prøve ultralyden viste at jeg hadde en utvidet livmor på 20 mm, så jeg lå rett i grenseland for å måtte ha utskrapning. Jeg fikk ta en ny runde med cytotec og kunne velge om jeg ville være noen timer på sykehuset eller om jeg ville dra hjem. Jeg valgte å dra hjem
Dessverre så gikk ikke aborten så lett likevel. Allerede på onsdag 13. Desember, to dager etter cytotec, så ble det en del smerter utover ettermiddagen. Jeg greide å lage middag, men det gikk ikke så greit å spise fordi jeg begynte å få en del vondt.
Jeg tror klokken var rundt 16:30 da smertene begynte å ta seg veldig opp og jeg følte et veldig press mot livmorhalsen det ble bare verre og verre og jeg følte jeg måtte sitte på toalettet for presse litt og trykke ut blodet, akkurat som jeg skulle føde. Jeg prøvde å takle smertene, men etter en time ringte jeg legevakten og jeg forklarte hvordan det var og hva som hadde skjedd, så fikk jeg kommer inn med en gang. Jeg møtte jeg en sykepleier som ikke engang visste var cytotec var og en lege som ikke tok meg helt på alvor. Han begynte å snakke veldig mye om pusten min, og det var jo forsåvidt greit nok fordi jeg pustet veldig fort og holdt pusten veldig mye når jeg hadde de sterkeste smerter takene, men han snakket veldig mye om kolikk om jeg hadde vært på toalettet. Han hørte ikke etter når jeg sa at jeg hadde press mot livmorhalsen at det føltes ut som det var noen som ikke kom ut, og den dagen hadde jeg jo blødd veldig lite. Det var så vidt noe sporblødninger jeg hadde ekstremt vondt, og bare da vi kjørte til legevakten så greide jeg ikke sitte i ro i bilen, jeg skrek og det var veldig veldig vondt.
Etter mye om og men så blodtrykk og puls og det hele tatt, så prøvde han med ultralyd og så hørte jeg han begynte å snakke om klyster så jeg ba han om å sende meg videre til sykehuset. Det var gynekologisk avdeling jeg skulle ha tatt kontakt med, men oppi smertehelv.... husket jeg ikke det. Han sendte henvisning og skrev den ut slik at jeg fikk den i hånden og sa at han skulle ringe til vakthavende gynekolog sånn at jeg skal bli tatt raskt inn og så sa at jeg skulle gå på akuttmottaket.
Det kom ut litt koagler og litt blod da jeg var på legevakten, smertene begynte likevel å ta seg enda mer opp da jeg kom på sykehuset.
Vi møtte opp på ak-mottaket, men jeg ikke skulle vært på akuttmottaket (teite legen).
Så kjørte opp på gynekologisk avdeling og der hadde de det veldig travelt og legen hadde ikke hørt en gang at jeg skulle komme. Men jeg fikk en ultralyd og de tok en bakteriologisk prøve ultralyden viste at jeg hadde en utvidet livmor på 20 mm, så jeg lå rett i grenseland for å måtte ha utskrapning. Jeg fikk ta en ny runde med cytotec og kunne velge om jeg ville være noen timer på sykehuset eller om jeg ville dra hjem. Jeg valgte å dra hjem
Last edited:
Da jeg kom hjem satte jeg inn fire nye cytotec i skjeden. På sykehuset hadde jeg fått Paralgin forte, tror jeg, så hadde jeg ikke noe smerter i det hele tatt nå. Vi spiste litt mat og gikk og la oss rundt klokken 22:15. Da klokken var 01 begynte jeg få en del vondt igjen, og jeg satt meg på toalettet for å la blodet komme ut, men det kom ingenting. Det var så vidt det var noe drypp og jeg fikk igjen disse smerteriene som var helt forjævlig Det blir veldig veldig vondt og jeg greide ikke å slappe av. Jeg har aldri følt et sånt press og trykk i livmorhalsen før, jeg trodde rett og slett jeg skulle dø.
Jeg ringte sykehuset igjen og forklarte at jeg hadde vært inne og hva som hadde skjedd. Jeg gråt masse og var egentlig ganske hysterisk.
Sykepleien hørte på det som legen hadde diktert inn om undersøkelsen jeg hadde, så hun foreslo at samboeren min skulle kjøpe smertestillende til meg. Jeg sa at jeg tør ikke være hjemme for jeg føler at de ikke kommer ut, så hun ringte legen og hørte litt, så jeg fikk komme inn.
Da jeg kom inn tok hun blodtrykk og puls og sjekket at jeg ikke hadde noe feber og så fikk jeg OxyNorm og Paracet, og fikk en seng å ligge på i gangen og så ble jeg der i noen timer før vi dro hjem.
Så det ble jo veldig mye styr med denne aborten, men jeg er veldig glad det ikke ble utskrapning likevel for jeg fikk en liten angst eller skrekk mot narkose, plutselig ble det veldig veldig skummelt.
Vi var hjemme cirka klokken 05 30 og samboeren min dro ikke på jobb før klokken var rundt 11, da søsteren min kom og var med meg til klokken var ca 15.
Etter det gikk det egentlig veldig fint, blødningene roet seg, men ikke såpass mye at det bare ble til koagler som jeg måtte trykke ut. Legen ringte meg senere i uken og sa at jeg hadde ikke noen infeksjon i livmoren eller skjeden, men jeg har GBS i vaginalsekretet som jo egentlig er veldig vanlig.
Det blir veldig veldig vondt og jeg greide ikke å slappe av. Jeg har aldri følt et sånt press og trykk i livmorhalsen før, jeg trodde rett og slett jeg skulle dø. Jeg ringte sykehuset igjen og forklarte at jeg hadde vært inne og hva som hadde skjedd. Jeg gråt masse og var egentlig ganske hysterisk.
Sykepleien hørte på det som legen hadde diktert inn om undersøkelsen jeg hadde, så hun foreslo at samboeren min skulle kjøpe smertestillende til meg. Jeg sa at jeg tør ikke være hjemme for jeg føler at de ikke kommer ut, så hun ringte legen og hørte litt, så jeg fikk komme inn. Da jeg kom inn tok hun blodtrykk og puls og sjekket at jeg ikke hadde noe feber og så fikk jeg OxyNorm og Paracet, og fikk en seng å ligge på i gangen og så ble jeg der i noen timer før vi dro hjem.
Så det ble jo veldig mye styr med denne aborten, men jeg er veldig glad det ikke ble utskrapning likevel for jeg fikk en liten angst eller skrekk mot narkose, plutselig ble det veldig veldig skummelt.
Vi var hjemme cirka klokken 05 30 og samboeren min dro ikke på jobb før klokken var rundt 11, da søsteren min kom og var med meg til klokken var ca 15.
Etter det gikk det egentlig veldig fint, blødningene roet seg, men ikke såpass mye at det bare ble til koagler som jeg måtte trykke ut. Legen ringte meg senere i uken og sa at jeg hadde ikke noen infeksjon i livmoren eller skjeden, men jeg har GBS i vaginalsekretet som jo egentlig er veldig vanlig.
Uken etter var jeg på kontroll time på sykehuset for å se at det ikke var noe rester og det gikk veldig fint. Det var det mye mindre innhold i livmoren og blødningen var begynt å bli mindre og mindre. Hun mente at jeg skulle få en veldig kraftig menstruasjon og ville at jeg skulle vente med å prøve å bli gravid til jeg hadde hatt to menstruasjoner, men jeg sa at jeg har et eget opplegg på klinikkhausken som jeg følger.
Julen ble likevel fin og og vi koste oss masse og hadde en fin og rolig nyttårsaften. Allerede 3. januar var jeg tok blodprøve på sykehuset for å sjekke om HCG var vekke og den var allerede på 9. Jeg ringte klinikken og spurte om jeg kunne begynne på primolut enda tidligere, men jeg fikk beskjed om å vente til uken etter.
Nå har jeg gått på primolut i 10 dager tok siste tablett på fredag.
I går 22. Januar kom endelig Tante Rød på besøk så nå starter neste runde begynner på gonal f i dag, UL på CD10 
skikkelig spent.
Sambo er dessverre stresset, føler mye press om at han må få utløsning og vi må-ha-sex. Han vet derfor ikke når UL er, og jeg kommer ikke til å si noe om resultatet på UL slik at han ikke føler noe mer press. Så denne prøveperioden er det jeg som får stå for at sexen bare skal være deilig, ikke lage noe press ut av det. Bare prøve å bruke lang tid på forspill og kose oss masse istedenfor å ha det presset om at han må komme.
Julen ble likevel fin og og vi koste oss masse og hadde en fin og rolig nyttårsaften. Allerede 3. januar var jeg tok blodprøve på sykehuset for å sjekke om HCG var vekke og den var allerede på 9. Jeg ringte klinikken og spurte om jeg kunne begynne på primolut enda tidligere, men jeg fikk beskjed om å vente til uken etter.
Nå har jeg gått på primolut i 10 dager tok siste tablett på fredag.
I går 22. Januar kom endelig Tante Rød på besøk så nå starter neste runde
begynner på gonal f i dag, UL på CD10 skikkelig spent. Sambo er dessverre stresset, føler mye press om at han må få utløsning og vi må-ha-sex
. Han vet derfor ikke når UL er, og jeg kommer ikke til å si noe om resultatet på UL slik at han ikke føler noe mer press. Så denne prøveperioden er det jeg som får stå for at sexen bare skal være deilig, ikke lage noe press ut av det. Bare prøve å bruke lang tid på forspill og kose oss masse istedenfor å ha det presset om at han må komme.
Prøver å ta hver dag som den kommer, men ønsket om baby og de vonde følelsene er der jo veldig ofte...