Lillas dagbok - Prøver på nr 2!

[AnLinnea]

Åh, så spennende! Masse lykke til, håper det blir en kjempefin opplevelse

Tusen takk! Det håper jeg også

 

[lilla2103]

Man får vel prøve å ha litt humor i kjipe situasjoner også: jeg har nå begynt å blø, og dro fra jobb på butikken for å handle bind (man kan jo ikke bruke tamponger nå). Handler ikke mindre enn tre pakker supersize nattbind og en pakke maxi's. Møter selvsagt på en mannlig kollega der jeg står med begge hendene fulle av bind. Han tenker nok tenker sitt

 

[AnLinnea]

Man får vel prøve å ha litt humor i kjipe situasjoner også: jeg har nå begynt å blø, og dro fra jobb på butikken for å handle bind (man kan jo ikke bruke tamponger nå). Handler ikke mindre enn tre pakker supersize nattbind og en pakke maxi's. Møter selvsagt på en mannlig kollega der jeg står med begge hendene fulle av bind. Han tenker nok tenker sitt

Uffda.. men bra du klarer å ha litt humor oppi alt

 

[lilla2103]

Da har blødningen startet for fullt, og jeg er glad at kroppen ser ut til å ordne opp selv Håper hormonene er kjapt ute av kroppen sånn at vi kan starte med blodprøver osv for utredning. Har så lyst til å komme i gang med blodfortynnende og/eller progesteronstøtte før jul, sånn at vi kan prøve selv i julen

God helg til alle!

 

[AnLinnea]

Da har blødningen startet for fullt, og jeg er glad at kroppen ser ut til å ordne opp selv Håper hormonene er kjapt ute av kroppen sånn at vi kan starte med blodprøver osv for utredning. Har så lyst til å komme i gang med blodfortynnende og/eller progesteronstøtte før jul, sånn at vi kan prøve selv i julen

God helg til alle!

Ikke kjekt med blødning, men bra når kroppen ordner opp.

Håper dere kan komme kjapt i gang

 

[lilla2103]

Føler positiviteten jeg kjente på forleden dag har forsvunnet - nå er jeg litt sånn sur, bitter, misunnelig og trist igjen

Jeg og mannen snakker masse om dette, og det hjelper. Han er veldig "on-board" og minner meg alltid på at dette skal gå fint, at vi har mange valgmuligheter og at vi tar ett steg av gangen. Og ikke minst at vi ikke skal utrede oss selv, som jo er tilnærmet det jeg holder på med... Han er virkelig så god Fatter ikke at han holder ut med meg om dagen, det er virkelig berg-og-dalbane-tider i hodet nå

En annen ting er at jeg føler jeg har så utrolig mange spørsmål i denne prosessen, og at jeg gjerne bare skulle hatt en lege "on-call" døgnet rundt. Skal ta et par telefoner i morgen for å avklare noen spm, bla. rundt hvor lang tid blodprøvene for habituell abort tar å analysere, hvor tidlig kan man begynne på blodfortynnende og progesteron, når er det lurt å ta sædprøver av mannen (de har jo nådd frem tre ganger, så kan jo ikke fatte at det kan være noe galt med dem? ). Redd for at de valgene vi tar nå kan holde opp prosessen på et senere tidspunkt, om dere skjønner? Planen så langt er å ta blodprøver, få støttemedisiner, prøve selv i julen samtidig som man prøver å få henvisning til IVF i det offentlige og evt. ta et forsøk privat dersom vi synes køen blir for lang i det offentlige.

Merker at jeg ikke stoler på kroppen i det hele tatt, om man klarer å bli gravid selv nå uten at jeg går på noe tror jeg at jeg får litt panikk... Selv om det fortsatt "bare" er 33 % sjanse for å miste igjen nå som det har skjedd tre ganger på rad. Jeg er så nysgjerrig på om det er noe galt med oss eller om vi bare er et av de uheldige parene som tilhører de 0,34 % som opplever tre tap på rad uten at det er noe galt. Men svarene på disse altoppslukende spørsmålene får jeg jo ikke i morgen, som jeg gjerne skulle hatt...

Jaja, i morgen er det cytotec-behandling Det ene lyspunktet er oxynormen jeg skal ta når det topper seg, mener å huske at den var litt digg sist

 

[Luna94]

Føler positiviteten jeg kjente på forleden dag har forsvunnet - nå er jeg litt sånn sur, bitter, misunnelig og trist igjen

Jeg og mannen snakker masse om dette, og det hjelper. Han er veldig "on-board" og minner meg alltid på at dette skal gå fint, at vi har mange valgmuligheter og at vi tar ett steg av gangen. Og ikke minst at vi ikke skal utrede oss selv, som jo er tilnærmet det jeg holder på med... Han er virkelig så god Fatter ikke at han holder ut med meg om dagen, det er virkelig berg-og-dalbane-tider i hodet nå

En annen ting er at jeg føler jeg har så utrolig mange spørsmål i denne prosessen, og at jeg gjerne bare skulle hatt en lege "on-call" døgnet rundt. Skal ta et par telefoner i morgen for å avklare noen spm, bla. rundt hvor lang tid blodprøvene for habituell abort tar å analysere, hvor tidlig kan man begynne på blodfortynnende og progesteron, når er det lurt å ta sædprøver av mannen (de har jo nådd frem tre ganger, så kan jo ikke fatte at det kan være noe galt med dem? ). Redd for at de valgene vi tar nå kan holde opp prosessen på et senere tidspunkt, om dere skjønner? Planen så langt er å ta blodprøver, få støttemedisiner, prøve selv i julen samtidig som man prøver å få henvisning til IVF i det offentlige og evt. ta et forsøk privat dersom vi synes køen blir for lang i det offentlige.

Merker at jeg ikke stoler på kroppen i det hele tatt, om man klarer å bli gravid selv nå uten at jeg går på noe tror jeg at jeg får litt panikk... Selv om det fortsatt "bare" er 33 % sjanse for å miste igjen nå som det har skjedd tre ganger på rad. Jeg er så nysgjerrig på om det er noe galt med oss eller om vi bare er et av de uheldige parene som tilhører de 0,34 % som opplever tre tap på rad uten at det er noe galt. Men svarene på disse altoppslukende spørsmålene får jeg jo ikke i morgen, som jeg gjerne skulle hatt...

Jaja, i morgen er det cytotec-behandling Det ene lyspunktet er oxynormen jeg skal ta når det topper seg, mener å huske at den var litt digg sist

Æsj, noen av oss må bare gå igjennom en god del mer for å komme i mål
Mistet 3 ganger selv, og så langt ingen forklaring på det! Så får håpe vi "bare" er uheldige
Håper den sitter snart hele veien for oss begge!
Også må du ta i mot alt av smertestillende du kan, og lykke til❤

 

[lilla2103]

Ai ai ai... Cytotec-runde i går, som ikke fungerte Tilbake på sykehuset igjen i dag for å få en ny runde piller. Hadde jeg ikke vært så redd for sammenvoksninger i livmoren så skulle jeg mast meg til utskrapning. Får se om det fungerer med ny runde, hvis ikke blir det vel enda en utskrapning bare for å bli ferdig med det.

Synes det var voldsomt til uflaks man skulle ha mange ganger på rad nå. Ikke bare skal man miste, men behandlingen for å komme tilbake til start fungerer ikke, gang på gang. Kroppen spiller liksom ikke på lag, hverken i det ene eller det andre

Nå som det som skulle vært termin for desember-spiren nærmer seg kjenner jeg at jeg gruer meg litt til jul egentlig. MEN: For å prøve å se på den lyse siden - nå har vi offisielt kommet i kontakt med Medicus og venter på å å få time der for å diskutere veien videre. Hun jeg snakket med på tlf mente at vi kunne begynne utredning for habituell abort med en gang (!), så jeg håper det stemmer. I følge en på Volvat måtte jeg vente seks uker, så jeg vet sannelig ikke hva som er tilfellet. Velger å tro på Medicus, omså bare for å holde på håpet litt til om at vi kan komme i gang med støttemedisiner før jul

 

[lilla2103]

Det viste seg at behandlingen hadde funket likevel! Det var kanskje bare det at jeg forventet mer smerter og blod pga. opplevelsen sist, hvor jeg jo var flere uker lengre på vei. Vi skal fortsette å måle HcG for å se at den synker, og håper at den nærmer seg 0 snart

Venter på at Medicus skal ringe, er så spent. Hadde vært fantastisk å få time før helgen, men det skal vel holde hardt med tanke på at det er torsdag i dag Lov å håpe ihvertfall!

Ellers har graviditetstester og EL-tester kommet i posten, så da har vi utstyret klart for ny PP så snart blødningene gir seg Sist gang tok det vel ca 3,5 uker fra utskrapning til EL, håper at den skal komme fortere denne gangen siden jeg ikke var like langt på vei, men det er vel wishful thinking

Ellers har jeg lest en del om dette med mensprøve osv. til den IVF-klinikken i Athen, og merker at jeg blir superstresset... Enn om det er noe som de finner i de prøvene som gjør at vi mister? Samboer tror alt det der er bare sprøyt, og jeg får nok ikke han med på å sende noe som helst dit med det første... Jeg må innrømme at jeg er skeptisk selv, høres så merkelig ut å skulle få testet ting i Athen som man ikke kan teste i Norge. Samtidig har jeg jo lest mange solskinnshistorier, og forstår det slik at det kanskje er Norske myndigheters (naturlige) skepsis mot antibiotika som er årsaken til at dette ikke testes for/gjøres i Norge. Så mange spørsmål! På den ene siden er det jo noen tusenlapper og det høres søkt ut, på den andre siden ser det ut som at det er veldig mange som lykkes etter slik kur (kan jo være tilfeldig, men trenger jo ikke være det) og det er jo utrolig ergerlig å gå i flere år med noe som kunne vært avdekket gjennom en slik prosess. Kanskje vi skal gjennomgå den "vanlige" utredningen i Norge, prøve med støttemedisiner osv, og evt se på dette med Athen om det ikke har gått ila. noen måneder eller at vi mister flere ganger?

Håper du som er innom får en fin torsdag

 

[Luna94]

Det viste seg at behandlingen hadde funket likevel! Det var kanskje bare det at jeg forventet mer smerter og blod pga. opplevelsen sist, hvor jeg jo var flere uker lengre på vei. Vi skal fortsette å måle HcG for å se at den synker, og håper at den nærmer seg 0 snart

Venter på at Medicus skal ringe, er så spent. Hadde vært fantastisk å få time før helgen, men det skal vel holde hardt med tanke på at det er torsdag i dag Lov å håpe ihvertfall!

Ellers har graviditetstester og EL-tester kommet i posten, så da har vi utstyret klart for ny PP så snart blødningene gir seg Sist gang tok det vel ca 3,5 uker fra utskrapning til EL, håper at den skal komme fortere denne gangen siden jeg ikke var like langt på vei, men det er vel wishful thinking

Ellers har jeg lest en del om dette med mensprøve osv. til den IVF-klinikken i Athen, og merker at jeg blir superstresset... Enn om det er noe som de finner i de prøvene som gjør at vi mister? Samboer tror alt det der er bare sprøyt, og jeg får nok ikke han med på å sende noe som helst dit med det første... Jeg må innrømme at jeg er skeptisk selv, høres så merkelig ut å skulle få testet ting i Athen som man ikke kan teste i Norge. Samtidig har jeg jo lest mange solskinnshistorier, og forstår det slik at det kanskje er Norske myndigheters (naturlige) skepsis mot antibiotika som er årsaken til at dette ikke testes for/gjøres i Norge. Så mange spørsmål! På den ene siden er det jo noen tusenlapper og det høres søkt ut, på den andre siden ser det ut som at det er veldig mange som lykkes etter slik kur (kan jo være tilfeldig, men trenger jo ikke være det) og det er jo utrolig ergerlig å gå i flere år med noe som kunne vært avdekket gjennom en slik prosess. Kanskje vi skal gjennomgå den "vanlige" utredningen i Norge, prøve med støttemedisiner osv, og evt se på dette med Athen om det ikke har gått ila. noen måneder eller at vi mister flere ganger?

Håper du som er innom får en fin torsdag

Så godt at det funket, og med lite smette og blødninger!
Håper kroppen kommer tilbake i rytmen sin fort!

Har tenkt og lurt på det samme som deg ang. Det å sende mensprøve til Athen! Kan henfe dette er noe de har valgt å spesialisere seg på, og ikke Norge... og ja, vi er nok liyy mer tilbakeholdne når det gjelder antibiotika!
Men hva om det er det som skal til? En liten prøve og en kur seinere for å få en liten en...
Begynner å vurdere det sterkt

 

[lilla2103]

Så godt at det funket, og med lite smette og blødninger!
Håper kroppen kommer tilbake i rytmen sin fort!

Har tenkt og lurt på det samme som deg ang. Det å sende mensprøve til Athen! Kan henfe dette er noe de har valgt å spesialisere seg på, og ikke Norge... og ja, vi er nok liyy mer tilbakeholdne når det gjelder antibiotika!
Men hva om det er det som skal til? En liten prøve og en kur seinere for å få en liten en...
Begynner å vurdere det sterkt

Ja, man skal ta seirene der man får de

Her er en tråd om Athen som snille Tigerlilje linket til meg i sin dagbok: https://forum.babyverden.no/threads/er-det-noen-som-har-sendt-prøve-til-aten.1839339/

Det er visst en mensprøve (og evt. sædprøve) hvor de tester for forskjellig, og dersom de finner noe så får både du og partner en skikkelig "hestekur" med antibiotika. Har lest at noen får opp til 40 dagers kur, som jo er langt lengre enn det vi holder på med i Norge. Har også lest at det kan være litt vanskelig å få ut resepten, så det er jo noen små hindringer på veien for å få det til

Tror jeg skal la det ligge enn så lenge, men har det i bakhodet i tilfelle dette trekker ut Har du nevnt dette for mannen din, og hva tenker evt. han?

 

[Luna94]

Ja, man skal ta seirene der man får de

Her er en tråd om Athen som snille Tigerlilje linket til meg i sin dagbok: https://forum.babyverden.no/threads/er-det-noen-som-har-sendt-prøve-til-aten.1839339/

Det er visst en mensprøve (og evt. sædprøve) hvor de tester for forskjellig, og dersom de finner noe så får både du og partner en skikkelig "hestekur" med antibiotika. Har lest at noen får opp til 40 dagers kur, som jo er langt lengre enn det vi holder på med i Norge. Har også lest at det kan være litt vanskelig å få ut resepten, så det er jo noen små hindringer på veien for å få det til

Tror jeg skal la det ligge enn så lenge, men har det i bakhodet i tilfelle dette trekker ut Har du nevnt dette for mannen din, og hva tenker evt. han?

Lest litt der inne selv!
Ja, det er jo ganske mye lenger enn hva vi driver med her
Og for noen har det jo funka! Eller om det er tilfeldig, vanskelig å si

Har nevnt det for mannen, og han var med på tanken! At det ikke skader å sjekke hvert fall om det skulle gå mange mnd så får ha det i bakhodet og tenke litt på det

 

[lilla2103]

Lest litt der inne selv!
Ja, det er jo ganske mye lenger enn hva vi driver med her
Og for noen har det jo funka! Eller om det er tilfeldig, vanskelig å si

Har nevnt det for mannen, og han var med på tanken! At det ikke skader å sjekke hvert fall om det skulle gå mange mnd så får ha det i bakhodet og tenke litt på det

Greit at mannen er med i hvert fall, i tilfelle man skulle bli helt desperat og få lyst til å prøve

 

[lilla2103]

I dag dristet jeg meg til å ta en graviditetstest (vanlig test fra Babyplan), og jeg hadde forventet at streken skulle være sterkere enn kontrollstreken. Det var den overhodet ikke - wohoo! Føles merkelig å glede seg over svake tester, men sånn har det altså blitt Streken var veldig synlig, men ganske svak. Ikke i nærheten av kontrollstreken i styrke.

I går møtte vi på en gammel venn av mannen som han ikke har sett på 10 år. Plutselig bryter han ut "jeg skal bli far om noen uker!". Det viser seg selvfølgelig at de har termin DAGEN FØR vi skulle hatt. Altså, hva er oddsen? Jeg er flink til å holde maska i slike situasjoner, og gratulerer og spør om kjønn og navn og alt det vanlige. Fasaden sprekker med en gang vi går ut av restauranten. Rett på grininga Men, det føles bedre i dag. Det er lov å være lei seg, men hvis jeg skal gå helt til grunne hver gang noen får et barn rundt vår termindato så blir det en lang ventetid for å si det sånn...

Jeg prøver å glede meg over de små seirene - vi er i gang med vår egen plan, graviditetstesten blir svakere og blødningene ser ut til å nærme seg slutten. Og ikke minst, en samboer som er min stødige klippe oppi alt dette rotet, som alltid trøster, klemmer og forsikrer meg om at dette skal gå veien. For det SKAL gå veien, til slutt!

God helg til deg som leser

 

[FrøkenMG]

I dag dristet jeg meg til å ta en graviditetstest (vanlig test fra Babyplan), og jeg hadde forventet at streken skulle være sterkere enn kontrollstreken. Det var den overhodet ikke - wohoo! Føles merkelig å glede seg over svake tester, men sånn har det altså blitt Streken var veldig synlig, men ganske svak. Ikke i nærheten av kontrollstreken i styrke.

I går møtte vi på en gammel venn av mannen som han ikke har sett på 10 år. Plutselig bryter han ut "jeg skal bli far om noen uker!". Det viser seg selvfølgelig at de har termin DAGEN FØR vi skulle hatt. Altså, hva er oddsen? Jeg er flink til å holde maska i slike situasjoner, og gratulerer og spør om kjønn og navn og alt det vanlige. Fasaden sprekker med en gang vi går ut av restauranten. Rett på grininga Men, det føles bedre i dag. Det er lov å være lei seg, men hvis jeg skal gå helt til grunne hver gang noen får et barn rundt vår termindato så blir det en lang ventetid for å si det sånn...

Jeg prøver å glede meg over de små seirene - vi er i gang med vår egen plan, graviditetstesten blir svakere og blødningene ser ut til å nærme seg slutten. Og ikke minst, en samboer som er min stødige klippe oppi alt dette rotet, som alltid trøster, klemmer og forsikrer meg om at dette skal gå veien. For det SKAL gå veien, til slutt!

God helg til deg som leser

Æsj, de stikkene er så vonde. Eller, det er ikke stikk heller. Jeg mener «de knivene som noen stikker inn vi vrir rundt», det er i alle fall sånn det kjennes for meg.

Fikk vite at en venninne venter barn, og hun er akkurat like langt som jeg ville vært nå. Det er tøft.

Vi må fokusere på vår egen plan. Vi skal dit at mennene våre kan glise brede glis og rope «jeg skal bli pappa!!» vi også. Det ser jeg så innmari fram til!

 

[lilla2103]

Æsj, de stikkene er så vonde. Eller, det er ikke stikk heller. Jeg mener «de knivene som noen stikker inn vi vrir rundt», det er i alle fall sånn det kjennes for meg.

Fikk vite at en venninne venter barn, og hun er akkurat like langt som jeg ville vært nå. Det er tøft.

Vi må fokusere på vår egen plan. Vi skal dit at mennene våre kan glise brede glis og rope «jeg skal bli pappa!!» vi også. Det ser jeg så innmari fram til!

Ja, der sa du det. Og de kommer jo når man minst venter det også!

Har også en venninne som er gravid nå, bare 1,5 uke foran der jeg skulle ha vært. Hun er heldigvis veldig omtenksom ovenfor meg, og de har prøvd lenge så det er lettere for meg å "akseptere". Uff, det hørtes jo helt forferdelig ut, men du skjønner kanskje hva jeg mener

Jepp, fokus på egen plan og blikket fremover, det er mottoet mitt om dagen. Mennene våre skal absolutt være de som stolt proklamerer at de skal bli fedre, det var en veldig fin tanke

 

[FrøkenMG]

Ja, der sa du det. Og de kommer jo når man minst venter det også!

Har også en venninne som er gravid nå, bare 1,5 uke foran der jeg skulle ha vært. Hun er heldigvis veldig omtenksom ovenfor meg, og de har prøvd lenge så det er lettere for meg å "akseptere". Uff, det hørtes jo helt forferdelig ut, men du skjønner kanskje hva jeg mener

Jepp, fokus på egen plan og blikket fremover, det er mottoet mitt om dagen. Mennene våre skal absolutt være de som stolt proklamerer at de skal bli fedre, det var en veldig fin tanke

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg syns det er vanskelig å forholde meg til, det er igrunn lettere når ungen er ute. For det er jo ikke min unge, og da er det greit. Men hele den greia med å få til å bli gravid og gå gravid.. nei, det er vanskelig.

Håper du hadde en fin kveld i går, forresten!

 

[lilla2103]

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg syns det er vanskelig å forholde meg til, det er igrunn lettere når ungen er ute. For det er jo ikke min unge, og da er det greit. Men hele den greia med å få til å bli gravid og gå gravid.. nei, det er vanskelig.

Håper du hadde en fin kveld i går, forresten!

Veldig sant - med en gang barnet kommer er det liksom noe annet! Mens andre gravidmager liksom "kunne vært min"

Jeg hadde en kjempefin kveld i går, selv om formen i dag tidlig har vært bedre Enn du?

 

[FrøkenMG]

Veldig sant - med en gang barnet kommer er det liksom noe annet! Mens andre gravidmager liksom "kunne vært min"

Jeg hadde en kjempefin kveld i går, selv om formen i dag tidlig har vært bedre Enn du?

Så bra! Jeg hadde en veldig artig kveld, selv om det var alkoholfritt arrangement. Jobben var på curling, is og alkohol er antakelig en dårlig kombo.

 

[lilla2103]

Så bra! Jeg hadde en veldig artig kveld, selv om det var alkoholfritt arrangement. Jobben var på curling, is og alkohol er antakelig en dårlig kombo.

Haha, det har jeg også vært på med jobben faktisk! Men da drakk vi - det var sikkert ikke helt innafor