Tirsdag
Skal vi se, jeg får vel slenge inn en liten oppdatering også, fortsett gjerne gaming praten, veldig gøy å se flere av dere
Jeg har ikke tatt en eneste graviditetstest, og jeg akter å la være frem til ca 19 februar ish. Da er det nesten 4 uker siden aborten, og dit går det fort.
Denne uken her har jeg meldt meg mer mentalt på livet igjen. Etter legetimen forrige uke (vikarlegen jeg har nå håper jeg blir for alltid, hen er så flink!!!!!!) hvor lege spør litt hvordan det går, og sier at det har vært mye nå siden november, og jeg sier at joda det går jo greit, MEN. Vi snakker litt om hva det er jeg føler på, og hen forteller at de fleste synes abort er vanskelig fordi man belaster seg selv, hvorpå jeg forklarer at det er ikke der skoen trykker hos meg. Klarer ikke helt sette fingeren på hva det er annet enn at jeg nå har landet i at jeg tror det er selve tapet. Jeg så hjerte blinke på ultralyd den 29/12, også plutselig var det ingenting mer.
Fortalte legen om den kjipe opplevelsen jeg hadde på den private ultralyden der MA ble oppdaget, og lege sier at det kan hen gi tilbakemelding på. Det, og at legen minnet meg på at jeg MÅ ta meg tid til å kjenne på følelsene rundt det, hjalp veldig. Så resten av den dagen og dagen etter tilbrakte jeg til å tillate meg selv til å gråte hvis jeg følte for det. Jeg har ikke grått siden mandagen det ble oppdaget. Felte ikke en tåre engang onsdagen, da jeg … ja, fullførte aborten. Torsdagen var det vel nesten så jeg gråt, men trakk det inn igjen.
Jeg føler meg mer stabil nå, og mer «med» som sagt. Er litt tilbake i jobb også, men pga ryggplager er det ikke 100% tilbake. Kjenner at ryggen slettes ikke satte pris på arbeid i dag, men jeg skal prøve denne graden her minst to uker (er sykmeldt i 3) før jeg tar en vurdering.
På toppen av det hele er jeg blitt forkjølet! Sår og tykk i halsen, tett i nesa og nyser hele tiden. Ingen feber. Tror kroppen bare har gitt opp litt