Liker du å være gravid?

Dette svangerskapet har jeg venta på i 3 1/2 år og endelig ble jeg gravid ❤️ de første 13 ukene besto mest av søvn og bekymring, kan fortsatt bli bekymra, men er mye mye bedre nå, og jeg kjenner jo nå stadig mer og mer til lillegutt ❤️ Nå syntes jeg det er veldig spennende, koselig og jeg er veldig stolt av og være gravid og viser baby-magen med formsydde gravidklær ❤️ :) men det er tungt for kroppen, mye sliten og bekkenet krangler og har litt vondter her og der..., men for all del; syntes det hele er stort og fantastisk og gleder meg syyykt til og få se lille vidunderet vårt ❤️
 
ALN89 skrev:
Må legge til at jeg elsker å kjenne lillegutt og vite at han vokser og har det bra i magen min. Men alt det andre gjør det ikke noe gøy. Håper det blir litt bedre en periode før fødsel :) kjenner jeg gruer meg til sommeren mtp formen min nå :o
Klikk for å utvide …

Legg til at man ikke kjenner noe liv, å kjente liv allerede for to uker siden med første. 17 uker å såvidt tegn til at det er noen inni der.
 
Det er jo på en måte litt fælt, men nå i kveldinga hjelper det faktisk å lese at det er flere som har det på samme måte.. klem til dere alle, også dere som gløder og elsker å være gravid, hihi! Håper alle kjenner på at det er fint innimellom. Også håper jeg vi får -passelig- varm sommer, og at jeg snart får tak i Mr. Freeze.. hihi ;)
 
Jeg syns ikke det er så stas å være gravid. Blir veldig dårlig, og nå når kvalmen endelig begynner å bli bedre,så er bekkenet bbegynt å bli værre..

Harfog måtte avslutte studiene pga plagene, så det er ikke så kjekt.

Gleder meg til lillebror blir født og jeg blir i bedre form:)
 
Maggaat skrev:
Legg til at man ikke kjenner noe liv, å kjente liv allerede for to uker siden med første. 17 uker å såvidt tegn til at det er noen inni der.
Klikk for å utvide …
Jeg er 19+1 og kjente liv for første gang for 2 (?) uker siden. Kjenner ikke mye nå, men litt. Kommer nok mer veldig snart :)
 
Har ingen spesielle plager egentlig, bortsett fra et litt vondt bekken. Men nyter..tjeh..gøy å kjenne liv, og det er jo koselig, men akkurat nå er jeg så trøtt og sliten at 8 timer på jobb er en pine..
 
Mitt svangerskap har ikke blitt som jeg forventet. Jeg trodde jeg skulle få det greit, og hadde kanskje iberegnet litt bekkenløsning. Bekkenløsningen fikk jeg såklart, og i tillegg en del andre plager som jeg ikke hadde tatt med i beregningen. Ender opp med at jeg er 100% sykemeldt og sliten av å dra en time ut av huset.

Jeg har i forhold til min svigersøster MYE erfaring med små barn med at jeg er den eldste i en stooor familie, jobb og min utdanning som sosionom. Svigersøster har virkelig ikke troen på at jeg kommer til å klare å ta vare på barnet. Hun har selv to små og klager hver bidige dag om hvor tungt det er.

I tilleg er svigermor overentusiastisk og er nesten manisk i sin glede over dette barnebarnet.

Familien min som kjenner meg bor 22 timer unna i bil, så er ikke slik at jeg bare kan flykte litt til dem...
Så i natt brøt jeg sammen ovenfor samboeren min og sa at jeg følte at jeg ikke gledet meg så mye som jeg tror jeg burde gjøre. Nettopp fordi svangerskapet ikke er blitt som forventet, svigersøster som er negativ, familien min som er langt borte og svigermor som gleder seg unaturlig mye til dette barnet. Føler ikke det er rett st hun skal vise mer glede enn meg og faren til barnet.

Beklager langt innlegg, men jeg koser meg heller ikke med graviditeten :(
 
Jeg har jo leddgikt og den herjer ikke like mye nå under graviditeten. Så det er deilig, men så er det alle plagene, halsbrann, kvalme, hodepine, bare det å føle seg uvell og trøtt og ikke minst hormonene :-S Trudde jeg skulle like det, egentlig elske det og har drømt om 3-4 barn i mange år. Trur det holder med 2 om vi er så heldige :-P hehe... likee det ikke, men glemmer det så fort jeg kjenner liv og får høre hjertet <3
 
Det jeg liker ved å gå gravid, er de første små sparkene, og ultralyd der du får "hilse på" lille i magen.

Ellers har jeg "alt" av svangerskapsplager fra A til Å, så synest dessverre ikke at det er så veldig trivelig å tilbringe de første 20 ukene på sofaen med spybøtte, og de siste med bekkenløsning fra h...

Men at det er verdt det? Helt klart, ingen tvil :)
 
Håpet2015 skrev:
Mitt svangerskap har ikke blitt som jeg forventet. Jeg trodde jeg skulle få det greit, og hadde kanskje iberegnet litt bekkenløsning. Bekkenløsningen fikk jeg såklart, og i tillegg en del andre plager som jeg ikke hadde tatt med i beregningen. Ender opp med at jeg er 100% sykemeldt og sliten av å dra en time ut av huset.

Jeg har i forhold til min svigersøster MYE erfaring med små barn med at jeg er den eldste i en stooor familie, jobb og min utdanning som sosionom. Svigersøster har virkelig ikke troen på at jeg kommer til å klare å ta vare på barnet. Hun har selv to små og klager hver bidige dag om hvor tungt det er.

I tilleg er svigermor overentusiastisk og er nesten manisk i sin glede over dette barnebarnet.

Familien min som kjenner meg bor 22 timer unna i bil, så er ikke slik at jeg bare kan flykte litt til dem...
Så i natt brøt jeg sammen ovenfor samboeren min og sa at jeg følte at jeg ikke gledet meg så mye som jeg tror jeg burde gjøre. Nettopp fordi svangerskapet ikke er blitt som forventet, svigersøster som er negativ, familien min som er langt borte og svigermor som gleder seg unaturlig mye til dette barnet. Føler ikke det er rett st hun skal vise mer glede enn meg og faren til barnet.

Beklager langt innlegg, men jeg koser meg heller ikke med graviditeten :(
Klikk for å utvide …
Huff :( regner med at dette er første barnet? Jeg tenker med en gang jeg leser det du skriver, at du IKKE burde høre på svigersøster!!!! Det bare bryter deg ned!! Vi er alle forskjellige og opplever svangerskapene forskjellig, til og med kan samme person ha flere forskjellige svangerskap som ikke ligner hverandre... Det er at du nå er mer eller mindre utmattet går nok over utover i svangerskapet eller når ungen kommer!!! Ikke la deg skremme over hva svigersøster sier, selvfølgelig vil du klare og ta deg av barnet, det er bare at nå tar svangerskapet alle kreftene dine! Jeg har selv vært utmattet i dette svangerskapet og sover veldig mye, orker lite, men bruker de gode dagene som det nå begynner og bli flere av... Er 21+3 og den verste utmattelsen slapp ikke før midt i påska, er fortsatt mye sliten, men bedre! Slik var jeg også i mitt 1. svangerskap, men etter fødsel var jeg frisk og rask igjen, så det tar jeg som en selvfølge denne gangen også.. Mitt 2. svangerskap var helt annerledes, hadde jo da baby fra før (16 mndr mellom barna) og masse og henge fingrene i, og energien var på plass... Så vi har alle ulike opplevelser i ulike svangerskap! Men det viktigste for deg tenker jeg er at du beholder troen på deg selv og sier til deg selv at dette klarer du!! Det din svigersøster peprer deg med er jo bare nedbrytende!! Det er slitsomt med barn, ja!, men vi er skapt til det, så det klarer vi!!!! Ang din svigermor vet jeg ikke helt hva jeg skal si... Hehe, kan jo være litt i overkant skjønner jeg..., men prøv og ikke la det påvirke deg! Hadde vært trist hvis hun ikke hadde brydd seg også.... Og, -svigermødre er og blir svigermødre ;) :P Du bor jo utrolig langt fra din egen familie, og siden du er sykemeldt så kanskje det hadde vært godt med en liten "ferie" noen dager, bare for og komme bort og treffe dine foreldre og familie, som du sikkert har mye til felles med, og få litt avstand fra svigermor og svigersøster!
Lykke til! Dette klarer du!! Klem fra meg ;)
 
OleBrum skrev:
Huff :( regner med at dette er første barnet? Jeg tenker med en gang jeg leser det du skriver, at du IKKE burde høre på svigersøster!!!! Det bare bryter deg ned!! Vi er alle forskjellige og opplever svangerskapene forskjellig, til og med kan samme person ha flere forskjellige svangerskap som ikke ligner hverandre... Det er at du nå er mer eller mindre utmattet går nok over utover i svangerskapet eller når ungen kommer!!! Ikke la deg skremme over hva svigersøster sier, selvfølgelig vil du klare og ta deg av barnet, det er bare at nå tar svangerskapet alle kreftene dine! Jeg har selv vært utmattet i dette svangerskapet og sover veldig mye, orker lite, men bruker de gode dagene som det nå begynner og bli flere av... Er 21+3 og den verste utmattelsen slapp ikke før midt i påska, er fortsatt mye sliten, men bedre! Slik var jeg også i mitt 1. svangerskap, men etter fødsel var jeg frisk og rask igjen, så det tar jeg som en selvfølge denne gangen også.. Mitt 2. svangerskap var helt annerledes, hadde jo da baby fra før (16 mndr mellom barna) og masse og henge fingrene i, og energien var på plass... Så vi har alle ulike opplevelser i ulike svangerskap! Men det viktigste for deg tenker jeg er at du beholder troen på deg selv og sier til deg selv at dette klarer du!! Det din svigersøster peprer deg med er jo bare nedbrytende!! Det er slitsomt med barn, ja!, men vi er skapt til det, så det klarer vi!!!! Ang din svigermor vet jeg ikke helt hva jeg skal si... Hehe, kan jo være litt i overkant skjønner jeg..., men prøv og ikke la det påvirke deg! Hadde vært trist hvis hun ikke hadde brydd seg også.... Og, -svigermødre er og blir svigermødre ;) :P Du bor jo utrolig langt fra din egen familie, og siden du er sykemeldt så kanskje det hadde vært godt med en liten "ferie" noen dager, bare for og komme bort og treffe dine foreldre og familie, som du sikkert har mye til felles med, og få litt avstand fra svigermor og svigersøster!
Lykke til! Dette klarer du!! Klem fra meg ;)
Klikk for å utvide …
Tusen takk for gode ord <3 skulle faktisk heller sett at svigermor ikke brydde seg, for slik det er nå så virker det som at det er hennes barn og ikke mitt... Svigersøster får bare holde på, skal motbevise henne! ;)
Blir en ferie hjem i midten av mai, og det gleder jeg meg til :)
 
Kan ikke fordra å være gravid,selv om jeg ikke har noe plager enda!! Det å vite at man skal bli større og større og tyngre og tyngre gjør meg stresset og deprimert! På grensen til flaut... Så gleder meg ENORMT til han er ute,så jeg får tilbake kroppen min!! :)
 
Håpet2015 skrev:
Tusen takk for gode ord <3 skulle faktisk heller sett at svigermor ikke brydde seg, for slik det er nå så virker det som at det er hennes barn og ikke mitt... Svigersøster får bare holde på, skal motbevise henne! ;)
Blir en ferie hjem i midten av mai, og det gleder jeg meg til :)
Klikk for å utvide …
Huff..., du får prøve og si det på en pen måte at hennes maniske lykke blir litt for mye for deg akkurat nå... Men skjønner at det ikke kan være lett...
Kan også legge til at jeg ble alenemor når yngste var 1 år og var bare 21 år selv, så og sitte med to små med 16 mndr forskjell, helt alene skulle nok da i følge din svigersøster ikke være mulig, men det har så mye med innstillinga og gjøre... Tenker at din svigersøster må jo bli sliten selv av og gå i sin negative bane om hvor slitsomt det er..., det hadde nok hjulpet med en mer positiv innstilling ;) lykke til videre og kos deg masse med familien din i mai :)
 
Har aldri likt å være gravid! Dette er nr 3
 
Første svangerskap elsket jeg å være gravid, formen og kroppen spilte på mitt lag. Derfor ble det en liten nedtur når denne gang formen har vert på.bånn, har følt meg fyllesjuk i 3-4 mnd, heldigvis har det lagt seg litt nå, men bekkenet verker, ryggen verker, kroppen verker. Så det er ikke veldig gøy, når man normalt lever et svært aktivt liv. Føler jeg klager mye, og er mye sliten. Men så blomstrer jeg når jeg kjenner tegn til bevegelser, så jeg håper at det snur når jeg daglig kan få en påminnelse på hvorfor jeg gjør det her :) for tross alt, jeg er overlykkelig, forelska, og takknemlig!!
 
Elsker å være gravid :D vist jeg ser bort fra bekymringene og hormonene :p dette svangerskapet har vært det beste <3 så håper det fortsetter slik :)
 
Ikke mange som liker å være gravid her.. Jeg er heldig, og nyter hvert sekund av siste graviditet! Synes nesten det er litt trist å tenke på at det ikke skal være flere ganger enn denne..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp