Lekker fostervann?

[Lillerose]

For en fødselshistorie, takk for at du deler. Så fint å høre at alt gikk bra til slutt! Er viktig at du får bearbeidet opplevelsen din godt nå, fortell den til alle som vil høre, igjen og igjen, og snakk evt med jordmødrene som passet på deg. Be om partogrammet og journalen din før du skrives ut, det er flott å ha senere når man begynner å glemme og blande ting. Håper dere snart får komme hjem og at kroppen og psyken din heles fort. [emoji173]️

Hallo alle sammen. Dette blir en langt innlegg!!!

En oppdatering fra meg. Etter at vannet gikk dro vi inn til føden som sendte meg over til observasjon fordi jeg ikke hadde noen rier enda. Fikk en stikkpille i underlivet for å få i gang riene, og DET gjorde sykt vondt. Fikk 3 cm åpning og ble sendt over til føden.

Brukte lystgass for å puste meg gjennom riene som kom veldig hyppig. Til slutt klarte jeg ikke mer og fikk epidural. Åh!!! Gud, for en følelse. MEN riene ble etter hvert borte og jeg måtte få drypp. Da var kl 21, og jeg hadde ligget med rier fra kl 16. Etter dryppet kjente jeg nedpress, og det gjorde sykt vondt. Jeg vrang meg i smerter og plutselig sier de at babys puls har gått ned. En lege ble sendt inn og snakket om at babyen var stressa og jeg har det så vondt, om det ikke blir fremgang må jeg opereres. Jeg gråt og gråt fordi jeg var redd for at det skulle skje babyen noe og redd for operasjon. De møtte ta pause fra dryppet

Etter et par timer med mildere rier skrudde de på dryppet igjen for babyens puls var bedre. Kl var da blitt morgen (rundt 06-07 tiden). Etter en stund så jm så stressa ut og jeg så på ctg skjermen at pulsen til baby var langt nede og stoppet opp!!!! Jeg ble sendt til operasjonsstuen veldig rask(rundt 09 tiden) og kl. 10 var han ute.

Aldri har jeg vært så redd i mitt liv!!! Men den følelsen da jeg lå der og hørte skriket han for første gang, den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gråt så mye av redsel, men til slutt ble det gledestårer <3

Jeg fikk se han veldig raskt etter at de vasket han, så ble jeg sydd igjen og sendt til observasjon, der jeg lå alene i mange timer og savnet mannen og ungen min. De lovte at de skulle sende dem opp, men pga kommunikasjonssvikt ble jeg liggende alene.

Men til slutt se de. Så jeg er veldig lykkelig nå, tross for smertene jeg gikk gjennom og har nå. Ligger på barsel, 4.dagen nå, uklart når jeg kan dra hjem enda. Har veldig lyst til å dra hjem !!!! Det har vært tøffe dager med amming og stell av han når hele meg er øm og vond.

Fikk vite at baby satt fast hodet sitt på vei ut og hjertet hadde stoppet 3 ganger. Så takk og lov for at han er ute og har det bra!!! Var en stor gutt på 4575 gram. Og jeg er veide 55kg før svangerskapet.

Lykke til til dere andre som skal føde eller snart skal føde<3

 

[Tiril123]

Hallo alle sammen. Dette blir en langt innlegg!!!

En oppdatering fra meg. Etter at vannet gikk dro vi inn til føden som sendte meg over til observasjon fordi jeg ikke hadde noen rier enda. Fikk en stikkpille i underlivet for å få i gang riene, og DET gjorde sykt vondt. Fikk 3 cm åpning og ble sendt over til føden.

Brukte lystgass for å puste meg gjennom riene som kom veldig hyppig. Til slutt klarte jeg ikke mer og fikk epidural. Åh!!! Gud, for en følelse. MEN riene ble etter hvert borte og jeg måtte få drypp. Da var kl 21, og jeg hadde ligget med rier fra kl 16. Etter dryppet kjente jeg nedpress, og det gjorde sykt vondt. Jeg vrang meg i smerter og plutselig sier de at babys puls har gått ned. En lege ble sendt inn og snakket om at babyen var stressa og jeg har det så vondt, om det ikke blir fremgang må jeg opereres. Jeg gråt og gråt fordi jeg var redd for at det skulle skje babyen noe og redd for operasjon. De møtte ta pause fra dryppet

Etter et par timer med mildere rier skrudde de på dryppet igjen for babyens puls var bedre. Kl var da blitt morgen (rundt 06-07 tiden). Etter en stund så jm så stressa ut og jeg så på ctg skjermen at pulsen til baby var langt nede og stoppet opp!!!! Jeg ble sendt til operasjonsstuen veldig rask(rundt 09 tiden) og kl. 10 var han ute.

Aldri har jeg vært så redd i mitt liv!!! Men den følelsen da jeg lå der og hørte skriket han for første gang, den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gråt så mye av redsel, men til slutt ble det gledestårer <3

Jeg fikk se han veldig raskt etter at de vasket han, så ble jeg sydd igjen og sendt til observasjon, der jeg lå alene i mange timer og savnet mannen og ungen min. De lovte at de skulle sende dem opp, men pga kommunikasjonssvikt ble jeg liggende alene.

Men til slutt se de. Så jeg er veldig lykkelig nå, tross for smertene jeg gikk gjennom og har nå. Ligger på barsel, 4.dagen nå, uklart når jeg kan dra hjem enda. Har veldig lyst til å dra hjem !!!! Det har vært tøffe dager med amming og stell av han når hele meg er øm og vond.

Fikk vite at baby satt fast hodet sitt på vei ut og hjertet hadde stoppet 3 ganger. Så takk og lov for at han er ute og har det bra!!! Var en stor gutt på 4575 gram. Og jeg er veide 55kg før svangerskapet.

Lykke til til dere andre som skal føde eller snart skal føde<3

Så godt å høre at alt er bra med dere, takk for at du deler. Gratulerer så mye

 

[Jozo]

Hallo alle sammen. Dette blir en langt innlegg!!!

En oppdatering fra meg. Etter at vannet gikk dro vi inn til føden som sendte meg over til observasjon fordi jeg ikke hadde noen rier enda. Fikk en stikkpille i underlivet for å få i gang riene, og DET gjorde sykt vondt. Fikk 3 cm åpning og ble sendt over til føden.

Brukte lystgass for å puste meg gjennom riene som kom veldig hyppig. Til slutt klarte jeg ikke mer og fikk epidural. Åh!!! Gud, for en følelse. MEN riene ble etter hvert borte og jeg måtte få drypp. Da var kl 21, og jeg hadde ligget med rier fra kl 16. Etter dryppet kjente jeg nedpress, og det gjorde sykt vondt. Jeg vrang meg i smerter og plutselig sier de at babys puls har gått ned. En lege ble sendt inn og snakket om at babyen var stressa og jeg har det så vondt, om det ikke blir fremgang må jeg opereres. Jeg gråt og gråt fordi jeg var redd for at det skulle skje babyen noe og redd for operasjon. De møtte ta pause fra dryppet

Etter et par timer med mildere rier skrudde de på dryppet igjen for babyens puls var bedre. Kl var da blitt morgen (rundt 06-07 tiden). Etter en stund så jm så stressa ut og jeg så på ctg skjermen at pulsen til baby var langt nede og stoppet opp!!!! Jeg ble sendt til operasjonsstuen veldig rask(rundt 09 tiden) og kl. 10 var han ute.

Aldri har jeg vært så redd i mitt liv!!! Men den følelsen da jeg lå der og hørte skriket han for første gang, den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gråt så mye av redsel, men til slutt ble det gledestårer <3

Jeg fikk se han veldig raskt etter at de vasket han, så ble jeg sydd igjen og sendt til observasjon, der jeg lå alene i mange timer og savnet mannen og ungen min. De lovte at de skulle sende dem opp, men pga kommunikasjonssvikt ble jeg liggende alene.

Men til slutt se de. Så jeg er veldig lykkelig nå, tross for smertene jeg gikk gjennom og har nå. Ligger på barsel, 4.dagen nå, uklart når jeg kan dra hjem enda. Har veldig lyst til å dra hjem !!!! Det har vært tøffe dager med amming og stell av han når hele meg er øm og vond.

Fikk vite at baby satt fast hodet sitt på vei ut og hjertet hadde stoppet 3 ganger. Så takk og lov for at han er ute og har det bra!!! Var en stor gutt på 4575 gram. Og jeg er veide 55kg før svangerskapet.

Lykke til til dere andre som skal føde eller snart skal føde<3

For en opplevelse! Godt alt gikk bra og gratulerer så masse med babyen din[emoji7][emoji7]

 

[Lille blir storebror]

Gratulerer [emoji1405][emoji173]️

 

[Snart3små]

Gratulerer så mye [emoji16] godt alt gikk bra til slutt[emoji173]️

 

[M#]

Hallo alle sammen. Dette blir en langt innlegg!!!

En oppdatering fra meg. Etter at vannet gikk dro vi inn til føden som sendte meg over til observasjon fordi jeg ikke hadde noen rier enda. Fikk en stikkpille i underlivet for å få i gang riene, og DET gjorde sykt vondt. Fikk 3 cm åpning og ble sendt over til føden.

Brukte lystgass for å puste meg gjennom riene som kom veldig hyppig. Til slutt klarte jeg ikke mer og fikk epidural. Åh!!! Gud, for en følelse. MEN riene ble etter hvert borte og jeg måtte få drypp. Da var kl 21, og jeg hadde ligget med rier fra kl 16. Etter dryppet kjente jeg nedpress, og det gjorde sykt vondt. Jeg vrang meg i smerter og plutselig sier de at babys puls har gått ned. En lege ble sendt inn og snakket om at babyen var stressa og jeg har det så vondt, om det ikke blir fremgang må jeg opereres. Jeg gråt og gråt fordi jeg var redd for at det skulle skje babyen noe og redd for operasjon. De møtte ta pause fra dryppet

Etter et par timer med mildere rier skrudde de på dryppet igjen for babyens puls var bedre. Kl var da blitt morgen (rundt 06-07 tiden). Etter en stund så jm så stressa ut og jeg så på ctg skjermen at pulsen til baby var langt nede og stoppet opp!!!! Jeg ble sendt til operasjonsstuen veldig rask(rundt 09 tiden) og kl. 10 var han ute.

Aldri har jeg vært så redd i mitt liv!!! Men den følelsen da jeg lå der og hørte skriket han for første gang, den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gråt så mye av redsel, men til slutt ble det gledestårer <3

Jeg fikk se han veldig raskt etter at de vasket han, så ble jeg sydd igjen og sendt til observasjon, der jeg lå alene i mange timer og savnet mannen og ungen min. De lovte at de skulle sende dem opp, men pga kommunikasjonssvikt ble jeg liggende alene.

Men til slutt se de. Så jeg er veldig lykkelig nå, tross for smertene jeg gikk gjennom og har nå. Ligger på barsel, 4.dagen nå, uklart når jeg kan dra hjem enda. Har veldig lyst til å dra hjem !!!! Det har vært tøffe dager med amming og stell av han når hele meg er øm og vond.

Fikk vite at baby satt fast hodet sitt på vei ut og hjertet hadde stoppet 3 ganger. Så takk og lov for at han er ute og har det bra!!! Var en stor gutt på 4575 gram. Og jeg er veide 55kg før svangerskapet.

Lykke til til dere andre som skal føde eller snart skal føde<3

For en fødselshistorie! Takk for at du deler ♡ Så godt at det gikk bra til slutt! Gratulerer så mye med baby, håper barseltiden blir rolig og fin!

 

[Laluna]

Gratulerer så mye! [emoji7] For en dramatisk fødsel. Godt å høre at det går bra med dere begge! [emoji173]️

 

[Fru B]

Gratulerer så mye med gutten [emoji173]️ Så godt at det gikk bra! Skjønner at det må ha vært en utrolig skremmende opplevelse. Ønsker deg god bedring fremover og håper du får en fin barseltid [emoji2]

 

[Juli2018]

Gratulerer så mye! [emoji7] For en dramatisk fødsel. Godt å høre at det går bra med dere begge! [emoji173]️

Signerer. Håper du får fine dager fremover med babyen, og gratulerer så mye

 

[mahe89]

Gratulerer så masse med vetleguten! Synd å lese at fødselopplevelsen blei som den blei. Jammen godt det gjekk bra til slutt. Håper du får nyte resten av barseltida

 

[Milla :^)]

Takk for at du deler en tøff fødselsopplevelse. Sitter mer med babyen ved siden av meg med tårer i øynene godt å høre at det gikk bra selv om det var dramatisk en periode. Gratulerer så masse med gutten og kos deg så godt du klarer nå den første tiden

 

[PinkiPie]

Tusen takk alle sammen takk for fine ord! Blir rørt.

Jeg er endelig hjemme nå. Hadde for lavt blodprosent sånn at jeg møtte få blodtilførsel før jeg fikk reise hjem. Nå prøver vi å finne våre egne rutiner etter nesten 5 dagers sykehusboble. Har gråtet veldig mye hver dag under sykehusoppholdet. Følt meg alene når mannen møtte reise hjem tross for hjelpen jeg fikk fra veldig mange flinke sykepleiere og jm på barsel. Mye følelser etter operasjonen, alt gjør vondt og alt er ekstra vanskelig.

Var veldig vanskelige dager, men nå er alt på bedringsvei.

Igjen, tusen takk for fine ord <3

 

[Jozo]

Tusen takk alle sammen[emoji813]bigred takk for fine ord! Blir rørt.

Jeg er endelig hjemme nå. Hadde for lavt blodprosent sånn at jeg møtte få blodtilførsel før jeg fikk reise hjem. Nå prøver vi å finne våre egne rutiner etter nesten 5 dagers sykehusboble. Har gråtet veldig mye hver dag under sykehusoppholdet. Følt meg alene når mannen møtte reise hjem tross for hjelpen jeg fikk fra veldig mange flinke sykepleiere og jm på barsel. Mye følelser etter operasjonen, alt gjør vondt og alt er ekstra vanskelig.

Var veldig vanskelige dager, men nå er alt på bedringsvei.

Igjen, tusen takk for fine ord <3

[emoji173][emoji173][emoji173] ønsker deg masse god bedring og bedre dager fremover