Legging

[Himla]

Hvordan går det å legge de små på kveld nå? Veldig frustrert her. Noen kvelder sovner han ved brystet, andre ganger ikke. Da har vi forsøkt oppned-metoden. Har merket klar forbedring på natt ved at han sover litt lengre perioder (2-3t istedet for 1-2), samt at han oftere kan legges i seng etter amming på natt uten at han blir urolig.

Leggingen på kveld imidlertid helt krise. Vi har holdt på i ukesvis nå, og fortsatt gråter han seg svett. Sovner forsåvidt i sengen nå, det gjorde han aldri før..men det er jo pga at han til slutt gir opp/er utslitt. Sovner noe raskere hos samboer, så han har tatt en del legging. I kveld prøvde jeg og jeg ga opp etter en time!! Han reiser seg opp, han gråter, han ler, han leker, gråter igjen osv. Roer seg på sekundet jeg tar han opp, kan da også smile og være veldig fornøyd. Forsøker å ikke gi mye respons, kun gjenta at han må sove, sier sssshhh, legger ned, og slik fortsetter det. Samboer tok over til slutt og han sovnet innen 5min. Dette har skjedd flere ganger. Flere med like erfaringer? Det er jo tydelig protester, og han hyler med en gang jeg snur ryggen til.. Men han gråter bare mer og mer så jeg må jo ta han opp nokså raskt. Ganske fortvilet her. Har alltid vært nokså urolig på kveld, men synes han er roligere nå, helt frem til han legges. Har slitt mye med reflukssymptomer og dårlig søvn, så mulig noen kjipe assosiasjoner til nattsoving, men han virker ikke plaget lengre.

 

[Marres]

Er veldig av/på her. Frem til 5mnd var han eksemplarisk om kvelden og natten. Vi har skyldt på tenner, utviklingssprang, separasjonsangst og alt annet som potensielt kan forårsake slikt. Mye skriking og spes hvis vi forlater rommet før han har sovnet, og han våkner etter 2-3 t og hylskriker. Han er trøtt om
Kvelden og virker som han vil sove, men får det ikke til. Andre dager sovner han tvert og sover 12t i strekk.

Vi går alltid inn til han når han skriker. Gråte seg i søvn er uaktuelt. Hjelper det ikke at vi setter oss ved senga tar vi han opp. Da slutter han alltid å gråte så er jo tydelig at det er nærhet han trenger. Og slik går nå kvelden de kveldene han er slik. er det skikkelig ille legger vi han i vår seng. Da roer han seg alltid og når vi går etter han Har sovnet, våkner han aldri etter noen timer slik han gjør i egen seng.

Vi har konkludert med at det er behov for kos og nærhet han trenger, og er visst helt vanlig i 7-9mnd alder. Og det får han - og det hjelper, så da får det bare bli sånn inntil videre

(fra ammehjelpen.no; "kan oppleve at barn i alderen 7-9 måneder plutselig våkner oftere om natten enn de har gjort før. Det kan ha sammenheng med at barnet blir mer bevisst omgivelsene. Dette er av flere forfattere betegnet som separasjonsangst. En merker at de reagerer negativt og blir redde for fremmede mennesker. De gråter når foreldrene går, og smiler når de kommer tilbake. De kan rett og slett våkne hyppigere fordi de vil sjekke om mor (og far) er i nærheten, og de søker brystet for å få trygghet og nærhet."

 

[Moradi]

HS sa at hvis vi skulle ta kampen med å få han til å sove rundt måtte vi gå inn hvert femte minutt og gi smokk/vise at vi er der, men IKKE ta opp av sengen. Heldigvis aldri vært noe hysterisk gråt, så det ordnet seg relativt fort. Nå i det siste har han våknet etter en halvtime på kvelden da, og da har jeg ikke orket det tullet så da har han fått blitt med ned igjen. Men natt er natt!

 

[Himla]

Er veldig av/på her. Frem til 5mnd var han eksemplarisk om kvelden og natten. Vi har skyldt på tenner, utviklingssprang, separasjonsangst og alt annet som potensielt kan forårsake slikt. Mye skriking og spes hvis vi forlater rommet før han har sovnet, og han våkner etter 2-3 t og hylskriker. Han er trøtt om
Kvelden og virker som han vil sove, men får det ikke til. Andre dager sovner han tvert og sover 12t i strekk.

Vi går alltid inn til han når han skriker. Gråte seg i søvn er uaktuelt. Hjelper det ikke at vi setter oss ved senga tar vi han opp. Da slutter han alltid å gråte så er jo tydelig at det er nærhet han trenger. Og slik går nå kvelden de kveldene han er slik. er det skikkelig ille legger vi han i vår seng. Da roer han seg alltid og når vi går etter han Har sovnet, våkner han aldri etter noen timer slik han gjør i egen seng.

Vi har konkludert med at det er behov for kos og nærhet han trenger, og er visst helt vanlig i 7-9mnd alder. Og det får han - og det hjelper, så da får det bare bli sånn inntil videre

(fra ammehjelpen.no; "kan oppleve at barn i alderen 7-9 måneder plutselig våkner oftere om natten enn de har gjort før. Det kan ha sammenheng med at barnet blir mer bevisst omgivelsene. Dette er av flere forfattere betegnet som separasjonsangst. En merker at de reagerer negativt og blir redde for fremmede mennesker. De gråter når foreldrene går, og smiler når de kommer tilbake. De kan rett og slett våkne hyppigere fordi de vil sjekke om mor (og far) er i nærheten, og de søker brystet for å få trygghet og nærhet."

Ja, det kan nok være så mangt :/ Tenner hadde vi forrige uke, og da ble det jo litt ekstra trøst og pupp. Har tenkt om det kan være seperasjonsangst jeg også, men vi ser ingen tendenser til det på dag. Han har aldri vist noe som helst skepsis til andre mennesker, men ser jo selvfølgelig at han søker mot oss, og da spesielt meg. Vår våkner også og hylgriner på nettene. Han reiser seg og står der og hyler uten å åpne øynene en gang :/ Har alltid grått på nettene egentlig, men forskjellen nå er jo at jeg ikke klarer å amme hver bidige time lengre. Er helt utslitt etter 8mnd med urolige netter, så vi tenkte at nå må vi ta kampen. Jobb og amming 4-5 ganger på natt fungerer ikke rett og slett!

Virker som har har veldig behov for kos og nærhet da. Klemmer mye på dag for tiden, noe han ikke har hatt tid til før. Kanskje han trenger litt ekstra rett og slett. Bare så innmari frustrerende at han bare tøyser hos meg, mens samboer slipper unna så mye fjas! Å gråte seg i søvn er uaktuelt her også, men blir jo så han gråter seg i søvn i armene våre på er vis uansett synes jeg :/ Men da er vi ihvertfall der. Forsøker å legge meg ned i senga vår også, noen ganger roer han seg, mens andre ganger, som i dag, sprellet han, kløp nesa mi osv. Leit at kveldene skal bli sånn, for han er den blide gutten på dag! Er tydelig sååå trøtt, men vil bare ikke sove! :/

 

[Himla]

HS sa at hvis vi skulle ta kampen med å få han til å sove rundt måtte vi gå inn hvert femte minutt og gi smokk/vise at vi er der, men IKKE ta opp av sengen. Heldigvis aldri vært noe hysterisk gråt, så det ordnet seg relativt fort. Nå i det siste har han våknet etter en halvtime på kvelden da, og da har jeg ikke orket det tullet så da har han fått blitt med ned igjen. Men natt er natt!

Har forsøkt å gå ut av rommet her også, ettersom at han bare ler og tuller. Hyler da og blir fort hysterisk. Har vært kvelder hvor han bare sutrer, og det synes jeg går greit, men ikke når hele ansiktet er fullt av tårer (og snørr) <3 ..før han ler høyt i neste sekund selvfølgelig! Disse små altså

 

[Marres]

HS sa at hvis vi skulle ta kampen med å få han til å sove rundt måtte vi gå inn hvert femte minutt og gi smokk/vise at vi er der, men IKKE ta opp av sengen. Heldigvis aldri vært noe hysterisk gråt, så det ordnet seg relativt fort. Nå i det siste har han våknet etter en halvtime på kvelden da, og da har jeg ikke orket det tullet så da har han fått blitt med ned igjen. Men natt er natt!

Sikkert riktig å gjøre det på noen. Her funker det av og til å vise at vi er der, men når gråten bare eskalerer til hyling tar vi han opp. Han er for liten til å se på det som "belønning" og neste kveld kan han være eksemplarisk igjen, så tror ikke det er noe "spill" her enda. Men er såklart OBS på det, spes mtp det å legge han i vår seng når det er helt krise, men han er så liten enda at det å avvise behov for kos er bare slemt.

 

[Marres]

Ja, det kan nok være så mangt :/ Tenner hadde vi forrige uke, og da ble det jo litt ekstra trøst og pupp. Har tenkt om det kan være seperasjonsangst jeg også, men vi ser ingen tendenser til det på dag. Han har aldri vist noe som helst skepsis til andre mennesker, men ser jo selvfølgelig at han søker mot oss, og da spesielt meg. Vår våkner også og hylgriner på nettene. Han reiser seg og står der og hyler uten å åpne øynene en gang :/ Har alltid grått på nettene egentlig, men forskjellen nå er jo at jeg ikke klarer å amme hver bidige time lengre. Er helt utslitt etter 8mnd med urolige netter, så vi tenkte at nå må vi ta kampen. Jobb og amming 4-5 ganger på natt fungerer ikke rett og slett!

Virker som har har veldig behov for kos og nærhet da. Klemmer mye på dag for tiden, noe han ikke har hatt tid til før. Kanskje han trenger litt ekstra rett og slett. Bare så innmari frustrerende at han bare tøyser hos meg, mens samboer slipper unna så mye fjas! Å gråte seg i søvn er uaktuelt her også, men blir jo så han gråter seg i søvn i armene våre på er vis uansett synes jeg :/ Men da er vi ihvertfall der. Forsøker å legge meg ned i senga vår også, noen ganger roer han seg, mens andre ganger, som i dag, sprellet han, kløp nesa mi osv. Leit at kveldene skal bli sånn, for han er den blide gutten på dag! Er tydelig sååå trøtt, men vil bare ikke sove! :/

Høres veldig kjent ut. Tuller her og, og rett til skriking om jeg går ut av rommet. Fikk tips av hs om å bare bli i rommet men overse han (legg sammen klær, les et blad, fil negler...hva som helst) - prøvde i går og funket som bare det. Ble plutselig ikke så gøy lengre, men han skrek ikke og roet seg betraktelig.

Ammer om kveld/natten her også om han våkner, men ut over 1 amming skal de ikke ha behov for "maten" lengre om de spiser godt på dagen. Når det er 4-5amminger per natt er det nok kosen han er ute etter.

Idet vi "ga opp" å kjempe i mot, og bare ga kos,kos og mere kos, og kos i vår seng om det trengtes så har leggetiden og våkennettene blitt kraftig redusert. Er jo så mye man hører om at man må ta disse kampene, men idet vi ville prøve å "bare" høre på han og ikke "lære han å sove alene" ble alt bedre. Aner ikke om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, men jeg tenker at når det er flere netter på rad jevnlig hvor han sovner fort og sover rundt så er det faktisk bare kos han trenger - ikke vi som gir han "uvaner".

 

[Himla]

Høres veldig kjent ut. Tuller her og, og rett til skriking om jeg går ut av rommet. Fikk tips av hs om å bare bli i rommet men overse han (legg sammen klær, les et blad, fil negler...hva som helst) - prøvde i går og funket som bare det. Ble plutselig ikke så gøy lengre, men han skrek ikke og roet seg betraktelig.

Ammer om kveld/natten her også om han våkner, men ut over 1 amming skal de ikke ha behov for "maten" lengre om de spiser godt på dagen. Når det er 4-5amminger per natt er det nok kosen han er ute etter.

Idet vi "ga opp" å kjempe i mot, og bare ga kos,kos og mere kos, og kos i vår seng om det trengtes så har leggetiden og våkennettene blitt kraftig redusert. Er jo så mye man hører om at man må ta disse kampene, men idet vi ville prøve å "bare" høre på han og ikke "lære han å sove alene" ble alt bedre. Aner ikke om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, men jeg tenker at når det er flere netter på rad jevnlig hvor han sovner fort og sover rundt så er det faktisk bare kos han trenger - ikke vi som gir han "uvaner".

Høres ut som dere er på riktig vei da

Har egentlig ikke tatt kampen før nå vi. Han har vært så plaget med gulp, sure oppstøt og luft på natt, og jeg har derfor gitt kos og pupp når han har ønsket det. Er nok derfor han nå har fått disse vanene på natt. Han har jo aldri sovnet uten hjelp pga dette, så er jo ikke rart at det er vanskelig nå :/ Vi ser nå at han for første gang faktisk sovner i senga si på natt. Han kan vri seg i armene mine, og når jeg legger han ned faller han til ro med en gang. Dette var stikk motsatt før. Og virker som han i større grad sover over de lette fasene i søvnen, uten å trenge hjelp fra oss for å klare å sove videre. Men kveldene er virkelig bare blitt verre synes jeg :/

Er nok ikke så sulten på natt nei. Vi kutter ned en del på ammingene nå ettersom at han spiste så lite på dag, og det hjelper synes jeg. Hadde egentlig hatt null problem med 1-2 amminger på natt fortsatt, hadde han bare sovet greit videre etterpå

Her har vi tidligere vært inne hos han etter legging, men han har tullet eller grått. Testet derfor å gå ut av rommet, da en del synes det fungerer bedre. Det gjorde det altså ikke! Tenker han trenger den nærheten akkurat nå ihvertfall <3 Forsøkte i kveld å sitte ved senga og stryke over rygg. Han sovnet nesten før han plutselig spratt opp på fire og gliste bredt

 

[Caritas]

Min baby er heldigvis veldig lett å amme i søvn,stort sett slik hun sovner om kveldene. Noen ganger bare sovner hun på fanget også, og pappaen bysser henne i søvn av og til. Ville aldri noen sinne latt henne gråte.

 

[Himla]

Min baby er heldigvis veldig lett å amme i søvn,stort sett slik hun sovner om kveldene. Noen ganger bare sovner hun på fanget også, og pappaen bysser henne i søvn av og til. Ville aldri noen sinne latt henne gråte.

Tenk å ha en 8mnd gammel baby som fortsatt kan sovne på fanget da! Du er heldig Her gjorde han knapt det når han var nyfødt til og med. Min baby reagerer på trøtthet med uro og sutring, jeg ser aldri at han blir søvnig på en måte. Helt uaktuelt å gråte uten å ta opp her også, men sutring blir noe annet synes jeg. Her kan han hylgråte hvis jeg f.eks. tar fra han tannkremtuben, så en del er jo protester Ellers verdens blideste gutt da <3

 

[Renzy]

Her har vi (bank i bordet) aldri slitt med legging bortsett fra da vi startet med leggerutiner da hun var 5 uker. Nå får hun flaske i sengen, og den blir hun veldig døsig av. Så synger vi et par sanger og koser med lyset slukket, før hun legges i sengen sin. Sovner som regel innen 10 minutt, ingen gråt.
Men i helgen var vi borte, og da måtte hun sove på et rom der det var lyst når hun skulle legge seg. Var et mareritt!! Brukte 1,5 time på å få henne til å sove. Så her funker det vertfall med at det er bekkmørkt i rommet.

 

[Renzy]

Tenk å ha en 8mnd gammel baby som fortsatt kan sovne på fanget da! Du er heldig Her gjorde han knapt det når han var nyfødt til og med. Min baby reagerer på trøtthet med uro og sutring, jeg ser aldri at han blir søvnig på en måte. Helt uaktuelt å gråte uten å ta opp her også, men sutring blir noe annet synes jeg. Her kan han hylgråte hvis jeg f.eks. tar fra han tannkremtuben, så en del er jo protester Ellers verdens blideste gutt da <3

Samme her. Har opplevd å ikke bli trodd når hun skal legge seg, for ingen andre enn jeg og pappan merker at hun er trøtt

 

[Monique33]

Her ammer jeg henne fortsatt i søvn nesten hver kveld, ligger da med henne i sengen min til hun sovner og så løfter jeg henne opp i sin egen seng etterpå Men hender vi må ha et par runder med pupp før hun roer seg, og om hun ikke sovner på puppen ligger hun å babler og makker til hun sovner av seg selv i senga si. MEN problemet her de siste ukene er at hun har begynt å våkne igjen ca annenhver time hele kvelden og natta (kan gå 3-4t innemellom) og da skriker hun til hun får puppen igjen, ingenting annet hjelper, så har vært noen dryge netter...

 

[kornblom]

Her har vi alltid hatt en sånn noenlunde rutine for legging/soving, men ved ca 6 mnd har han begynt å våkne oftere og tulle mye mer. Jeg ammer stort sett alltid i søvn på kvelden, men det hender noen ganger at han er litt våken, men så trøtt at han ikke orker å protestere når han blir lagt. Og når han begynner å tulle og leke etc, hender det at far må trå til. Men det har vel nesten aldri skjedd at han har sovnet av seg selv uten å bysses. Så sover han i kanskje 3 timer, og blir hysterisk ved 22-23 tiden og det eneste som hjelper er pupp/at jeg legger meg sammen med ham. Så det ble noen tidlige kvelder på meg. Og vi har gått tilbake på det at han skal sove i egen seng. Så mulig vi kommer til å slite med det senere, men alle tre sover bedre enn på lenge for tiden. Og så lenge jeg slipper å legge meg kl 19 med ham så er jeg foreløpig fornøyd. .

 

[Himla]

Her har vi (bank i bordet) aldri slitt med legging bortsett fra da vi startet med leggerutiner da hun var 5 uker. Nå får hun flaske i sengen, og den blir hun veldig døsig av. Så synger vi et par sanger og koser med lyset slukket, før hun legges i sengen sin. Sovner som regel innen 10 minutt, ingen gråt.
Men i helgen var vi borte, og da måtte hun sove på et rom der det var lyst når hun skulle legge seg. Var et mareritt!! Brukte 1,5 time på å få henne til å sove. Så her funker det vertfall med at det er bekkmørkt i rommet.

Høres veldig deilig ut! Her krabber han avgårde, uansett om jeg synger, leser bok eller koser Skikkelig sprellegutt! Kaster seg bakover i senga og hviner av fryd. Har hatt rutiner siden han var 1-2mnd vi også. Mulig d e lyset som gjør det verre ja, for er ikke helt mørkt.

 

[Himla]

Her ammer jeg henne fortsatt i søvn nesten hver kveld, ligger da med henne i sengen min til hun sovner og så løfter jeg henne opp i sin egen seng etterpå Men hender vi må ha et par runder med pupp før hun roer seg, og om hun ikke sovner på puppen ligger hun å babler og makker til hun sovner av seg selv i senga si. MEN problemet her de siste ukene er at hun har begynt å våkne igjen ca annenhver time hele kvelden og natta (kan gå 3-4t innemellom) og da skriker hun til hun får puppen igjen, ingenting annet hjelper, så har vært noen dryge netter...

Kunne ligge nokså rolig her tidligere også, men etter at han begynte å krabbe og reise seg har jo det blitt mye morsommere. Han nekter jo å ligge på dagtid også. Vært greit om han bare hadde styra litt selv til han ble trett, men han roper jo bare etter oss. Hadde sikkert fungert om jeg hadde gitt pupp etter at han hadde styra i 30min, men det er blitt så mye bedre på natt etter at jeg droppet å gi pupp hver gang han våkna. Nå roer han seg gjerne etter 5-10min om han egentlig ikke er sulten, og så spiser han så mer mat på dag istedet for natt! Slitsomt når de våkner så ofte ja. I d siste har han her innimellom sovet 3t i strekk, noe som er veldig bra for oss! Fortsatt har han et par soveøkter på kun 1t hver natt da, men håper han venner seg av de oppvåkningene snart

 

[Himla]

Her har vi alltid hatt en sånn noenlunde rutine for legging/soving, men ved ca 6 mnd har han begynt å våkne oftere og tulle mye mer. Jeg ammer stort sett alltid i søvn på kvelden, men det hender noen ganger at han er litt våken, men så trøtt at han ikke orker å protestere når han blir lagt. Og når han begynner å tulle og leke etc, hender det at far må trå til. Men det har vel nesten aldri skjedd at han har sovnet av seg selv uten å bysses. Så sover han i kanskje 3 timer, og blir hysterisk ved 22-23 tiden og det eneste som hjelper er pupp/at jeg legger meg sammen med ham. Så det ble noen tidlige kvelder på meg. Og vi har gått tilbake på det at han skal sove i egen seng. Så mulig vi kommer til å slite med det senere, men alle tre sover bedre enn på lenge for tiden. Og så lenge jeg slipper å legge meg kl 19 med ham så er jeg foreløpig fornøyd. .

Har blitt oftere at han ikke orker å protestere her også, og derfor sovner selv..men da har det jo vært mye styr i forkant. Gråter i 22-23tiden her også, så da ammer jeg. Våkner gjerne en gang eller to før det, men roer seg da raskt heldigvis. Pleide å legge meg sammen med han tidligere jeg også, men er heldigvis en stund siden. Godt å ha litt kveld uten baby

Har forsøkt flere runder med samsoving vi og. Tidligere var det umulig, men nå tar jeg han opp til oss fra ca 5-tiden. Får ligge der tidligere også hvis det er ekstra mye uro. Er jo veldig koselig da Andre ganger vrir han seg bare hos oss, men roer seg i egen seng. Han vil kun ligge på magen, og tror det blir litt vanskelig å ligge behagelig med felles madrass som er litt mykere enn hans rett og slett. Virker egentlig som han trives i senga si, bare ikke under legging på kveld

 

[Lykketreff]

Hvordan går det å legge de små på kveld nå? Veldig frustrert her. Noen kvelder sovner han ved brystet, andre ganger ikke. Da har vi forsøkt oppned-metoden. Har merket klar forbedring på natt ved at han sover litt lengre perioder (2-3t istedet for 1-2), samt at han oftere kan legges i seng etter amming på natt uten at han blir urolig.

Leggingen på kveld imidlertid helt krise. Vi har holdt på i ukesvis nå, og fortsatt gråter han seg svett. Sovner forsåvidt i sengen nå, det gjorde han aldri før..men det er jo pga at han til slutt gir opp/er utslitt. Sovner noe raskere hos samboer, så han har tatt en del legging. I kveld prøvde jeg og jeg ga opp etter en time!! Han reiser seg opp, han gråter, han ler, han leker, gråter igjen osv. Roer seg på sekundet jeg tar han opp, kan da også smile og være veldig fornøyd. Forsøker å ikke gi mye respons, kun gjenta at han må sove, sier sssshhh, legger ned, og slik fortsetter det. Samboer tok over til slutt og han sovnet innen 5min. Dette har skjedd flere ganger. Flere med like erfaringer? Det er jo tydelig protester, og han hyler med en gang jeg snur ryggen til.. Men han gråter bare mer og mer så jeg må jo ta han opp nokså raskt. Ganske fortvilet her. Har alltid vært nokså urolig på kveld, men synes han er roligere nå, helt frem til han legges. Har slitt mye med reflukssymptomer og dårlig søvn, så mulig noen kjipe assosiasjoner til nattsoving, men han virker ikke plaget lengre.

Hva er oppned-metoden? Her er det litt av og på når han sovner, men prøver å la ham sovne selv. Verken pappa eller andre klarer å legge ham uten at han skriker seg i søvn. Nå for tiden må jeg sitte hos ham til han sovner. Trøster ham i senga hvis han sutrer og tar ham opp om han skriker

 

[Lambi`83]

Her så er det mer eller mindre snuppa som bestemmer "leggemetoden". Hovedregelen er at jeg legger og hun sovner med puppen i munn. Det eller så blir det byssing... Det er heldigvis lett å legge hun her. Storebror hadde vi mye greier med...men lurer på om det var noe vi skapte for oss selv da vi bestemte at han ikke skulle sovne til puppen lengre... Men har ingen tips dessverre, tenker også at det rett og slett er kosen han er ute etter og du er jo mamma, pappa er trolig mer praktisk

 

[Celineth]

Vi hadde seks måneder med byssing i søvn, både kveld og dagtid.. Jeg har gått frem og tilbake, sittet i senga og hoppet opp og ned, grått, banna og steika.
Nå koser vi litt på sengekanten vår før jeg legger henne i senga og synger nattasang. Stort sett kan jeg gå inn etter 10 minutter og da sover hun søtt i sin egen seng. Jeg er Guds takknemlig (selv om jeg ikke tror på han) for at hun endelig sovner selv. Prøvde aldri noe metode. Det gikk av seg selv. Hun har aldri grått når jeg har lagt henne i sengen sin på kvelden. Klaget litt i starten, men jeg gav henne smokken og et kyss. Måtte gjenta det en del ganger, men det gikk ganske fort før hun skjønte at det var alt jeg gjorde.