Koronafødsel

[Bokorm112233]

Hei dere,
Jeg lurte på om noen av dere - i likhet med meg - opplevde at permisjon, fødsel og/eller barselsopphold og -tid blei krevende (og rett og slett traumatisk?) pga. koronaregler? Jeg sliter enda med en del mentalt rusk, men får god hjelp og oppfølging fra jordmor og helsestasjon. Men det kunne vært fint å også snakke med noen som var i akkurat samme situasjon. Er noen interessert i å f.eks. opprette ei lukket facebook-gruppe el. hvor man for eksempel kan dele litt historier - og på den måten fått bearbeidet litt?

 

[Perleonske_94]

Jeg slet mest med hvor isolerte vi ble. Var ikke ledig dobbeltrom på barselhotellet og ble dermed alene der i 3 netter. I etterpåklokskap kunne jeg gjort litt mer selv for å ha det bra der inne. Holdt kun på med mobil og lillegutt. Burde hatt på tv eller hørt litt musikk innimellom.
Trist å ikke kunne vise gutten vår frem slik vi ønsket.

 

[regnbue2020]

Jeg opplevde at det var veldig vanskelig å ikke få lov til å ha med samboer, han er min støttespiller og den eneste som kan roe meg ned (sliter med angst). Ble satt i gang pga. medisinske årsaker og det endte med akkut keisersnitt. Det tok 5 dager før de endelig kunne ta vannet og sette i riestimulerende drypp. Samboer fikk ikke lov å besøke meg før jeg var i "aktiv" fødsel, og han fikk ikke være med på keisersnitt. Fikk ikke se han etter keisersnittet heller. Jeg hadde en veldig traumatisk opplevelse og hadde ikke sovet mer enn ett par timer på over en uke og hadde virkelig trengt han der. Samboer fikk 1 time med sønnen vår før han nærmest ble kastet ut av sykehuset og fikk ikke se noen av oss igjen før vi kom hjem. Endte med at jeg tvang meg selv til å dra hjem tidligere enn det jeg egentlig ville fordi han ble nektet å besøke oss på barsel. Jeg hadde det ekstremt vanskelig og føler egentlig at jeg ikke tørr å føde igjen. På en måte har koronasituasjonen ødelagt hele fødselsopplevelsen for meg. Føler også på savn av å ikke ha en barselgruppe..

 

[Mimmi1]

Det var tungt å gå gravid på slutten med lite tid til hvile da toåringen måtte passes på hele tiden. Var derfor ganske sliten og fikk ikke mulighet til å hvile ut før fødsel. Mannen fikk heldigvis bli med på aktiv fødsel, men var tungt da han måtte reise hjem etter få timer. Skikkelig dritt å være alene på barsel, og å ikke få vise frem barnet til venner og familie..

 

[Pissi87]

Jepp, jeg har allerede meldt i fra om hvordan jeg hadde det på barsel. Anbefaler ALLE om å gi jordmor på HS tilbakemelding slik at hun kan ta det videre.

Jeg fikk traumer og måtte gå i samtaleterapi. Jeg ble tvunget til å være på barsel pga. blodtap under fødsel og blodoverføring. Jeg var rammet av kraftig bekkenløsning, og klarte ikke gå eller ta vare på barnet på barsel. Fikk minimalt med hjelp. I tillegg fungerte ikke TV på rommet..

Jeg er sterkt kritisk til at far ikke kan være med på barsel (livets mirakel). Vi har jo bodd sammen med fedrene før fødsel og har de korona så er det store sjanser for at vi uansett er smittet. I tillegg til at sykehusene kjører samme bemanning som før korona , når hjelpebehovet nå er mye større uten barnefar. Totalt uforsvarlig!

 

[Frk. Gamlemor]

Jeg er så glad for at vi fikk far med på barsel, det var en liten luke på et døgn det var lov og jeg fødte da. Så veldig heldig med det. Ellers hadde nok jeg også opplevd det hele mer traumatisk.

Veldig trist at du og andre har fått "ødelagt" denne fine tiden

 

[Fridoline]

Synes det var traumatisk å være alene på barsel. Har tenkt at jeg burde skrive et brev til barselavdelinga, for jeg synes egentlig hele opplevelsen var ganske uhuman.

 

[Aprilbabyen vår]

Når jeg ankom mitt Fødested hadde eg bare 1 cm åpning. Ble da plassert på ett rom for de som ikke er kommet helt til aktiv fødsel. Der får vi mat som på vanlig barsel og får beskjed om å ringe til jordmødre som er i første etasje om det var noe. Jeg ringte flere ganger om å be de komme og sjekke meg, jeg fikk bare beskjed på telefon at de ikke hadde glemt meg. Når hun ene jordmoren endelig ble ferdig med skiftet sitt på de 11 timene jeg sist hadde fått mat der oppe, så var jeg i fullgang med fødselen. I tillegg var jeg uten partneren min hele den tiden. Mat måtte bli servert av jordmødre pga korona og smitte. Men meg hadde de glemt. Var utslitt til fødselen når jeg skulle ned i første etasje igjen og starte med press riene mine. Partner rakk to timer med fødsel, og to timer med oss før han måtte gå. Etter det fikk jeg ett rom som var på størrelse med ett kott. Hadde kun mobil til å kunne skrive med folk. Først nå to mnd etter fødsel føler jeg at jeg har begynt å komme meg. Det var fryktelig ensomt

 

[AnLinnea]

Jeg opplevde at jeg ble satt på isolat sammen med baby 12 timer etter fødsel. Grunnen var at jeg hadde feber rett etter fødsel (noe som er vanlig etter epidural), og følte at jeg hadde litt sår hals. Barnepleier som fulgte meg ned fra føden sa igjen og igjen: "du ser ikke bra ut altså. Jeg tror du har corona". Mannen min måtte gå fra oss i heisen. Jeg kjente meg livredd når hun fortsatte og si det.

Før hun forlot meg på rommet sa hun at: "det kommer sikkert et team hit snart og tar test av deg, og da må du kanskje på isolat". Jeg satt derfor og ventet på dette teamet da. Men det kom til slutt bare en jordmor. Hun hadde ikke fått noen beskjed om dette fra føden, og sa at jeg ikke skulle bekymre meg om jeg skulle på isolat, "du har sikkert ikke corona, slapp av" sa hun.

Neste morgen ble jeg vekket av en stresset ny jordmor med munnbind og hansker som sa jeg skulle ta på meg munnbind selv, pakke tingene mine og ta med baby og følge henne. Jeg skulle nemlig på isolat og testes for corona. Det ble gjort ganske fort. Fikk så beskjed om å vaske brystene før amming og bruke munnbind når jeg ammet (som da var så og si hele tiden). 9 timer senere kom svaret, jeg var negativ. Kom da tilbake på mitt eget rom.

Synes alle som hadde med meg å gjøre virket stresset og engstelige, unntatt en eldre jordmor som tok seg tiden til å sitte litt inne på rommet med meg og pratet. Masse tanker kjørte rundt inne i hodet mitt denne tiden. Tenk hvor mange jeg kan ha smittet på den tiden fra jeg kom på føden til jeg kom på isolat. Alle ansatte, og eventuelle risikopasienter og deres familie. Det var grusomt. Jeg kjente både på panikk, skyldfølelse, klaustrofobi, redsel og frustrasjon. Nesten ingen info ble gitt til meg. Gikk mange timer mellom hver gang noen kom for å høre hvordan det gikk. Takk og lov hadde jeg både mobil og tv som fungerte, ellers hadde jeg fått panikkanfall.

 

[Kaffebønna]

Jeg synes det var ganske tungt på slutten. Skulle endelig kose meg med fri fra jobb (fordi denne gangen greide jeg holde ut til permisjon juhuu), også ender jeg opp med null cafebesøk, koseshopping og en 3åring hjemme fra barnehagen og en mann på hjemmekontor = baking hele dagen non stop.

Men ellers har jeg kost meg. Jeg ble satt igang så var alene på sykehus både før og etter. På tiden før koste jeg meg på husmorferie. Endelig litt alene tid, null husvask og maten servert
På barsel koste jeg meg gløgg med baby. Synes egentlig det var unikt å få så mye tid bare oss to vi ble skikkelig kjent, og ingen mas. siden jeg har en fra før synes jeg det var best at mannen var hjemme, for da vet jeg at begge barna mine hadde en forelder der 100%. Da beskjeden først kom ble jeg veldig urolig, men det har faktisk snudd til at dersom vi får nr 3 en gang, skal mannen hjem å passe barna mens jeg er på barsel. De fortjener en foreldre oppi kaoset å få småsøsken. Men da håper jeg på besøk selvfølgelig

Synd det er noen av dere som har hatt det kjipt på barsel. Håper dere koser dere nå med baby hjemme hos mannen

 

[Bokorm112233]

Jeg opplevde at det var veldig vanskelig å ikke få lov til å ha med samboer, han er min støttespiller og den eneste som kan roe meg ned (sliter med angst). Ble satt i gang pga. medisinske årsaker og det endte med akkut keisersnitt. Det tok 5 dager før de endelig kunne ta vannet og sette i riestimulerende drypp. Samboer fikk ikke lov å besøke meg før jeg var i "aktiv" fødsel, og han fikk ikke være med på keisersnitt. Fikk ikke se han etter keisersnittet heller. Jeg hadde en veldig traumatisk opplevelse og hadde ikke sovet mer enn ett par timer på over en uke og hadde virkelig trengt han der. Samboer fikk 1 time med sønnen vår før han nærmest ble kastet ut av sykehuset og fikk ikke se noen av oss igjen før vi kom hjem. Endte med at jeg tvang meg selv til å dra hjem tidligere enn det jeg egentlig ville fordi han ble nektet å besøke oss på barsel. Jeg hadde det ekstremt vanskelig og føler egentlig at jeg ikke tørr å føde igjen. På en måte har koronasituasjonen ødelagt hele fødselsopplevelsen for meg. Føler også på savn av å ikke ha en barselgruppe..

Åh, dette gjorde ordentlig vondt å lese - det ligner på min historie på så mange punkter. Du har min dypeste medfølelse. <3
Jeg hadde også akutt ks, og dro hjem fra barsel mye tidligere enn jeg ville ha gjort uten partner. Men jeg ble gal av å være der, så jeg MÅTTE hjem. Både jeg og min samboer er førstegangs, så jeg kjente veldig på stresse av at jeg måtte lære ham opp i 'Nyfødt 101' i tillegg til å prøve å helbrede meg selv mentalt og fysisk (ks er jo tross alt en stor operasjon) og prøve å få hvilt ut etter operasjonen.

Jeg sleit mye med mareritt og ukontrollerbar skjelving de to første ukene etter at jeg kom hjem (dette begynte på barseloppholdet) tillegg til et massivt utslett (som pleier å dukke opp, om enn i mye mindre grad) når jeg er stressa. For meg var det hverken selve fødselen eller ks som var 'traumet', men rett å slett å måtte gå igjennom dette alene.
Det hører med til historien at jeg hadde laaang latensfase (jeg var på 5. døgnet da jeg ble igangsatt), men fordi jeg bor 3 timer unna sykehus la jeg tre netter på pasienthotell. Alene. Med mas-rier fra hælvete. Partner selvfølgelig ikke velkommen på pasienthotell.

Det er også så sårt å tenke på at samboeren min gikk glipp av de fire første døgnene av sitt barns liv.

 

[Bokorm112233]

Synes det var traumatisk å være alene på barsel. Har tenkt at jeg burde skrive et brev til barselavdelinga, for jeg synes egentlig hele opplevelsen var ganske uhuman.

Jeg oppfordrer deg til å gjør det - viktig å si ifra synes jeg. Jeg sa ifra da jeg var der - at jeg blir 'syk av å være her'. Jeg dro hjem før jeg egentlig var klar, og strever enda litt med amminga her hjemme.

 

[Bokorm112233]

Jeg synes det var ganske tungt på slutten. Skulle endelig kose meg med fri fra jobb (fordi denne gangen greide jeg holde ut til permisjon juhuu), også ender jeg opp med null cafebesøk, koseshopping og en 3åring hjemme fra barnehagen og en mann på hjemmekontor = baking hele dagen non stop.

Men ellers har jeg kost meg. Jeg ble satt igang så var alene på sykehus både før og etter. På tiden før koste jeg meg på husmorferie. Endelig litt alene tid, null husvask og maten servert
På barsel koste jeg meg gløgg med baby. Synes egentlig det var unikt å få så mye tid bare oss to vi ble skikkelig kjent, og ingen mas. siden jeg har en fra før synes jeg det var best at mannen var hjemme, for da vet jeg at begge barna mine hadde en forelder der 100%. Da beskjeden først kom ble jeg veldig urolig, men det har faktisk snudd til at dersom vi får nr 3 en gang, skal mannen hjem å passe barna mens jeg er på barsel. De fortjener en foreldre oppi kaoset å få småsøsken. Men da håper jeg på besøk selvfølgelig

Synd det er noen av dere som har hatt det kjipt på barsel. Håper dere koser dere nå med baby hjemme hos mannen

Så godt å lese at noen hadde positive opplevelser rundt dette <3

 

[Bokorm112233]

Jeg opplevde at jeg ble satt på isolat sammen med baby 12 timer etter fødsel. Grunnen var at jeg hadde feber rett etter fødsel (noe som er vanlig etter epidural), og følte at jeg hadde litt sår hals. Barnepleier som fulgte meg ned fra føden sa igjen og igjen: "du ser ikke bra ut altså. Jeg tror du har corona". Mannen min måtte gå fra oss i heisen. Jeg kjente meg livredd når hun fortsatte og si det.

Før hun forlot meg på rommet sa hun at: "det kommer sikkert et team hit snart og tar test av deg, og da må du kanskje på isolat". Jeg satt derfor og ventet på dette teamet da. Men det kom til slutt bare en jordmor. Hun hadde ikke fått noen beskjed om dette fra føden, og sa at jeg ikke skulle bekymre meg om jeg skulle på isolat, "du har sikkert ikke corona, slapp av" sa hun.

Neste morgen ble jeg vekket av en stresset ny jordmor med munnbind og hansker som sa jeg skulle ta på meg munnbind selv, pakke tingene mine og ta med baby og følge henne. Jeg skulle nemlig på isolat og testes for corona. Det ble gjort ganske fort. Fikk så beskjed om å vaske brystene før amming og bruke munnbind når jeg ammet (som da var så og si hele tiden). 9 timer senere kom svaret, jeg var negativ. Kom da tilbake på mitt eget rom.

Synes alle som hadde med meg å gjøre virket stresset og engstelige, unntatt en eldre jordmor som tok seg tiden til å sitte litt inne på rommet med meg og pratet. Masse tanker kjørte rundt inne i hodet mitt denne tiden. Tenk hvor mange jeg kan ha smittet på den tiden fra jeg kom på føden til jeg kom på isolat. Alle ansatte, og eventuelle risikopasienter og deres familie. Det var grusomt. Jeg kjente både på panikk, skyldfølelse, klaustrofobi, redsel og frustrasjon. Nesten ingen info ble gitt til meg. Gikk mange timer mellom hver gang noen kom for å høre hvordan det gikk. Takk og lov hadde jeg både mobil og tv som fungerte, ellers hadde jeg fått panikkanfall.

Så skremmende! Her mener jeg de ansatte ikke helt gjorde jobben sin... Ingen skal føle frykt, ensomhet osv. etter fødsel.

 

[Bokorm112233]

Når jeg ankom mitt Fødested hadde eg bare 1 cm åpning. Ble da plassert på ett rom for de som ikke er kommet helt til aktiv fødsel. Der får vi mat som på vanlig barsel og får beskjed om å ringe til jordmødre som er i første etasje om det var noe. Jeg ringte flere ganger om å be de komme og sjekke meg, jeg fikk bare beskjed på telefon at de ikke hadde glemt meg. Når hun ene jordmoren endelig ble ferdig med skiftet sitt på de 11 timene jeg sist hadde fått mat der oppe, så var jeg i fullgang med fødselen. I tillegg var jeg uten partneren min hele den tiden. Mat måtte bli servert av jordmødre pga korona og smitte. Men meg hadde de glemt. Var utslitt til fødselen når jeg skulle ned i første etasje igjen og starte med press riene mine. Partner rakk to timer med fødsel, og to timer med oss før han måtte gå. Etter det fikk jeg ett rom som var på størrelse med ett kott. Hadde kun mobil til å kunne skrive med folk. Først nå to mnd etter fødsel føler jeg at jeg har begynt å komme meg. Det var fryktelig ensomt

Min dypeste medfølelse til deg. <3 Jeg håper du får det bare bedre og bedre framover.

 

[Bokorm112233]

Jepp, jeg har allerede meldt i fra om hvordan jeg hadde det på barsel. Anbefaler ALLE om å gi jordmor på HS tilbakemelding slik at hun kan ta det videre.

Jeg fikk traumer og måtte gå i samtaleterapi. Jeg ble tvunget til å være på barsel pga. blodtap under fødsel og blodoverføring. Jeg var rammet av kraftig bekkenløsning, og klarte ikke gå eller ta vare på barnet på barsel. Fikk minimalt med hjelp. I tillegg fungerte ikke TV på rommet..

Jeg er sterkt kritisk til at far ikke kan være med på barsel (livets mirakel). Vi har jo bodd sammen med fedrene før fødsel og har de korona så er det store sjanser for at vi uansett er smittet. I tillegg til at sykehusene kjører samme bemanning som før korona , når hjelpebehovet nå er mye større uten barnefar. Totalt uforsvarlig!

Jeg er enig i at reglene er (var?) veldig merkelig. Hvilke forskjell gjør det om partner er der 2 eller 6 timer etter fødsel? Har hørt historier om partner som har ventet i bilen på at aktiv fødsel skal komme i gang... Fordi et eventuelt virus fordamper innen aktiv fødsel er i gang? :/

Min gubbe syns også det var umenneskelig å ikke få se sitt første barn de fire første døgnene av hans liv. :'(

 

[Håperpånr3]

For min del så gikk det ok med barsel alene og koronafødsel, men det var bare fordi jeg fikk 3 uker til å forberede meg, jeg var andregangsfødende og fordi jordmødrene på føden var fantastiske. Jeg ble satt i gang fordi allmenntilstanden min begynte å bli skikkelig dårlig så det å bli uforventet satt i gang etter en kontroll på termin var en veldig positiv opplevelse for meg. Jordmødrene var skikkelig flinke til å følge meg opp og de var veldig opptatt av at mannen min skulle rekke fødselen. Han fikk komme inn et par timer før jeg ble flyttet til fødestue og fikk bli i 3-4 timer etter fødsel.

Barsel var ikke en like god opplevelse. Jeg følte meg veldig til bry hvis jeg feks var sulten utenfor måltidene og det ble høy terskel for meg å dra i snora. Jeg tenkte mye på dere som var førstegangsfødende, at jeg ikke ville ta opp for mye av tiden til jordmødrene siden det var andre som trengte det mer. Jeg viste jo hvordan man bytter bleier, bader en baby og ammer. Jeg ser i ettertid at det ikke var en god tankegang. Det jeg savnet mest ved å ikke ha mannen min der var å ha noen å prate med og avlastning så jeg kunne få sovet litt. Var ganske utslitt når jeg dro hjem. Opplevde at noen av barnepleierne og jordmødrene var stressa og ganske sure og at jeg ble stemplet som andregangsfødende som klarer seg selv. Det var ei barnepleier som var helt fantastisk, hun kom inn og pratet med meg og spurte om jeg trengte noe flere ganger. Hun gjorde oppholdet bedre. Nå i ettertid synes jeg hele barseltiden ble ødelagt av koronaen, men vi tar det igjen nå

Håper dere som har hatt en traumatisk opplevelse får bearbeidet det godt!

 

[Pissi87]

Jeg er enig i at reglene er (var?) veldig merkelig. Hvilke forskjell gjør det om partner er der 2 eller 6 timer etter fødsel? Har hørt historier om partner som har ventet i bilen på at aktiv fødsel skal komme i gang... Fordi et eventuelt virus fordamper innen aktiv fødsel er i gang? :/

Min gubbe syns også det var umenneskelig å ikke få se sitt første barn de fire første døgnene av hans liv. :'(

Ja, ikke sant! Lurer også på hva de tenkte på barsel når de fikk telefon fra ambulansepersonell som kom hjem hos oss samme kveld jeg kom hjem fra barsel fordi jeg besvimte? Årsak var blodtrykksfall og psykisk belastning. Jeg har mange ganger spurt meg selv om det er laget slike regler bare for å lage regler. Har de kalkulert med de psykiske kostnadene? Kan ikke tenke meg at det finnes noen som er mer pinlig nøye og opptatt av og ikke bli smittet enn par som skal ha barn! Jeg og samboer hadde begge hjemmekontor før permisjon og fødsel, og var veldig opptatt av og ikke bli smittet. Vi satte oss i frivillig karantene. Er samboer smittet av korona, så er det uansett store sjanser for at jeg er smittet.

Ps. Blir gjerne med på hemmelig gruppe.

 

[Mamma40]

Jeg blir gjerne med på gruppeFlott initiativ

 

[Gardinstanga]

Trist å høre opplevelsene deres, særlig når mange av disse reglene var helt ulogiske og meningsløse.

Noen burde tipse media om denne tråden. I media har bare solskinnshistoriene kommet frem med forståelsesfulle foreldre som hadde en fantastisk opplevelse tross alt... *spy* . Det er veldig unyansert