Koronafødsel

regnbue2020 skrev:
Jeg opplevde at det var veldig vanskelig å ikke få lov til å ha med samboer, han er min støttespiller og den eneste som kan roe meg ned (sliter med angst). Ble satt i gang pga. medisinske årsaker og det endte med akkut keisersnitt. Det tok 5 dager før de endelig kunne ta vannet og sette i riestimulerende drypp. Samboer fikk ikke lov å besøke meg før jeg var i "aktiv" fødsel, og han fikk ikke være med på keisersnitt. Fikk ikke se han etter keisersnittet heller. Jeg hadde en veldig traumatisk opplevelse og hadde ikke sovet mer enn ett par timer på over en uke og hadde virkelig trengt han der. Samboer fikk 1 time med sønnen vår før han nærmest ble kastet ut av sykehuset og fikk ikke se noen av oss igjen før vi kom hjem. Endte med at jeg tvang meg selv til å dra hjem tidligere enn det jeg egentlig ville fordi han ble nektet å besøke oss på barsel. Jeg hadde det ekstremt vanskelig og føler egentlig at jeg ikke tørr å føde igjen. På en måte har koronasituasjonen ødelagt hele fødselsopplevelsen for meg. Føler også på savn av å ikke ha en barselgruppe..
Klikk for å utvide …

Du må virkelig ta kontakt med helsestasjon eller fastlege for å få hjelp. Det høres helt forferdelig ut, og det skal ikke være slik. Fastlegen vil forhåpentligvis henvise deg til en psykolog. For meg var det nok med noen timer på HS hvor jeg møtte forståelse. Jeg sliter også med tanken på å få flere barn..
 
Nå har jeg laget en gruppe på Facebook som heter 'Koronafødslene'
Foreløpig er den søkbar, slik at dere finner den. Etter hvert kan vi gjøre den helt skjult hvis vi ønsker det :)
Velkommen inn :)
 
Pissi87 skrev:
Ja, ikke sant! Lurer også på hva de tenkte på barsel når de fikk telefon fra ambulansepersonell som kom hjem hos oss samme kveld jeg kom hjem fra barsel fordi jeg besvimte? Årsak var blodtrykksfall og psykisk belastning. Jeg har mange ganger spurt meg selv om det er laget slike regler bare for å lage regler. Har de kalkulert med de psykiske kostnadene? Kan ikke tenke meg at det finnes noen som er mer pinlig nøye og opptatt av og ikke bli smittet enn par som skal ha barn! Jeg og samboer hadde begge hjemmekontor før permisjon og fødsel, og var veldig opptatt av og ikke bli smittet. Vi satte oss i frivillig karantene. Er samboer smittet av korona, så er det uansett store sjanser for at jeg er smittet.

Ps. Blir gjerne med på hemmelig gruppe.
Klikk for å utvide …
Nå har jeg laget en gruppe på Facebook som heter 'Koronafødslene'
Foreløpig er den søkbar, slik at dere finner den. Etter hvert kan vi gjøre den helt skjult hvis vi ønsker det :)
Velkommen inn :)
 
Har du gjort gruppa ikke-søkbar nå? Jeg finner den ikke, men skulle gjerne hatt tilgang.

For meg ble alt rundt fødselen kjempetraumatisk, og jeg sliter veldig med det. Hadde keisersnitt, så mannen min måtte kjøre meg til døra om morgenen og dra hjem igjen. Jeg var helt apatisk mens tårene bare rant, orket ikke svare på spørsmål eller egentlig forholde meg til jordmoren som tok i mot meg. Synes synd på henne. Dro hjem fra barsel på kvelden litt over et døgn etter keisersnittet, løy om at jeg var godt smertelindret for å få lov til å dra.
 
Lino skrev:
Har du gjort gruppa ikke-søkbar nå? Jeg finner den ikke, men skulle gjerne hatt tilgang.

For meg ble alt rundt fødselen kjempetraumatisk, og jeg sliter veldig med det. Hadde keisersnitt, så mannen min måtte kjøre meg til døra om morgenen og dra hjem igjen. Jeg var helt apatisk mens tårene bare rant, orket ikke svare på spørsmål eller egentlig forholde meg til jordmoren som tok i mot meg. Synes synd på henne. Dro hjem fra barsel på kvelden litt over et døgn etter keisersnittet, løy om at jeg var godt smertelindret for å få lov til å dra.
Klikk for å utvide …

Trist å høre, jeg løy også slik at de ikke skulle fortsette å prøve å overtale meg til å bli. Jeg hadde blodoverføring, så ikke fullt så dramatisk. Jeg fant gruppen for en time siden, men ikke i går - så nå er den søkbar :-)

Håper det går bra med deg nå :Heartred:Heartpink:Heartblue
 
Pissi87 skrev:
Trist å høre, jeg løy også slik at de ikke skulle fortsette å prøve å overtale meg til å bli. Jeg hadde blodoverføring, så ikke fullt så dramatisk. Jeg fant gruppen for en time siden, men ikke i går - så nå er den søkbar :)

Håper det går bra med deg nå :Heartred:Heartpink:Heartblue
Klikk for å utvide …
Takk det samme! :Heartred Fant gruppa nå jeg også.
 
Vil bare rose dette initiativet!

Jeg fødte i april, og hadde en god opplevelse på fødestua (kom inn med 6 cm så far fikk være med fra start, pluss at vi fikk nesten seks timer sammen på fødestua etter fødsel pga at barselavdelingen var full). Jeg synes derimot barseloppholdet var forferdelig, og dro hjem så fort jeg «fikk lov» (førstegangsfødende, så de mente at jeg måtte være der i 48 timer).

I tillegg brukte jeg mye energi de siste ukene av svangerskapet på å bekymre meg og irritere meg over situasjonen. De første ukene av permisjonen ble på ingen måte den oppladningen jeg hadde sett for meg, etter å «ha holdt ut» i jobb hele svangerskapet hvor jeg var mye kvalm frem til uke 32/33.

Når jeg leser det dere skriver tenker jeg at jeg har nok kommet godt ut av det, totalt sett. Har også brukt en del tid på å fordøye opplevelsen så jeg er usikker på om jeg har så mye å bidra med i facebookgruppa. Men som sagt, veldig bra initiativ!

Nå ser det ut som situasjonen er i ferd med å endre seg på de fleste sykehusene, og det er jo på høy tid. Dersom det er aktuelt med en form for felles fremstøt mot helsemyndighetene for å forsøke å påvirke hva slags føringer/restriksjoner som blir gitt ved en eventuell oppblussing/fremtidige tilsvarende hendelser er jeg gjerne med på det :)
 
Violet Hill skrev:
Vil bare rose dette initiativet!

Jeg fødte i april, og hadde en god opplevelse på fødestua (kom inn med 6 cm så far fikk være med fra start, pluss at vi fikk nesten seks timer sammen på fødestua etter fødsel pga at barselavdelingen var full). Jeg synes derimot barseloppholdet var forferdelig, og dro hjem så fort jeg «fikk lov» (førstegangsfødende, så de mente at jeg måtte være der i 48 timer).

I tillegg brukte jeg mye energi de siste ukene av svangerskapet på å bekymre meg og irritere meg over situasjonen. De første ukene av permisjonen ble på ingen måte den oppladningen jeg hadde sett for meg, etter å «ha holdt ut» i jobb hele svangerskapet hvor jeg var mye kvalm frem til uke 32/33.

Når jeg leser det dere skriver tenker jeg at jeg har nok kommet godt ut av det, totalt sett. Har også brukt en del tid på å fordøye opplevelsen så jeg er usikker på om jeg har så mye å bidra med i facebookgruppa. Men som sagt, veldig bra initiativ!

Nå ser det ut som situasjonen er i ferd med å endre seg på de fleste sykehusene, og det er jo på høy tid. Dersom det er aktuelt med en form for felles fremstøt mot helsemyndighetene for å forsøke å påvirke hva slags føringer/restriksjoner som blir gitt ved en eventuell oppblussing/fremtidige tilsvarende hendelser er jeg gjerne med på det :)
Klikk for å utvide …

Hjertelig velkommen med i gruppa, uansett for "mye eller lite traumatisert" du blei av fødselen <3
Jeg har tenkt litt på det, burde man "få sagt ifra" på noen måte, slik at fremtidige fødende ikke skulle behøve å oppleve det samme som oss? Jeg er usikker på hvordan man skulle gått fram i så fall. Brev til Bent Høie liksom? Eller et debattinnlegg til avis??
 
Jeg synes det er helt grusomt å lese disse historiene. Jeg har tittet innom disse gruppene fordi jeg hadde en ide om at det kan da bare ikke være så rosenrødt som det fremstilles i media. Jeg har også tenkt mye på den psykiske belastningen av det å være alene i en slik situasjon.

jeg mener også disse historiene burde ut i offentligheten! Kanskje tipse foreldrerådet-podden om tråden hadde vært noe? (Jeg vil ikke tipse selv siden jeg ikke er en av dere, og overlater dermed en sluk beslutning til de som har opplevd det selv) :)
 
Bokorm112233 skrev:
Hjertelig velkommen med i gruppa, uansett for "mye eller lite traumatisert" du blei av fødselen <3
Jeg har tenkt litt på det, burde man "få sagt ifra" på noen måte, slik at fremtidige fødende ikke skulle behøve å oppleve det samme som oss? Jeg er usikker på hvordan man skulle gått fram i så fall. Brev til Bent Høie liksom? Eller et debattinnlegg til avis??
Klikk for å utvide …

Takk - jeg har ikke helt hatt overskudd til å ta tak i dette, men det ligger liksom og ulmer i bakhodet. Leste dette blogginnlegget i sted inkludert kommentarene under, og nå kverner tankene. Er det satt i gang noe initiativ a la det du beskriver i fb-gruppa?
 
Skulle også gjerne ha blitt med i gruppa på face,men finner den ikke. <3
Utrolig hardt å måtte se mannen gå og være alene på barsel. For ikke å snakke om isolasjonen i tiden frem not fødsel, med to småtasser hjemme fra før.
 
regnbue2020 skrev:
Jeg opplevde at det var veldig vanskelig å ikke få lov til å ha med samboer, han er min støttespiller og den eneste som kan roe meg ned (sliter med angst). Ble satt i gang pga. medisinske årsaker og det endte med akkut keisersnitt. Det tok 5 dager før de endelig kunne ta vannet og sette i riestimulerende drypp. Samboer fikk ikke lov å besøke meg før jeg var i "aktiv" fødsel, og han fikk ikke være med på keisersnitt. Fikk ikke se han etter keisersnittet heller. Jeg hadde en veldig traumatisk opplevelse og hadde ikke sovet mer enn ett par timer på over en uke og hadde virkelig trengt han der. Samboer fikk 1 time med sønnen vår før han nærmest ble kastet ut av sykehuset og fikk ikke se noen av oss igjen før vi kom hjem. Endte med at jeg tvang meg selv til å dra hjem tidligere enn det jeg egentlig ville fordi han ble nektet å besøke oss på barsel. Jeg hadde det ekstremt vanskelig og føler egentlig at jeg ikke tørr å føde igjen. På en måte har koronasituasjonen ødelagt hele fødselsopplevelsen for meg. Føler også på savn av å ikke ha en barselgruppe..
Klikk for å utvide …
Det var som om du gjenfortalte min fødsel i detalj :nailbiting: Måtte enda se om det var jeg som hadde skrevet det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp