Kommentarer/opplevelser som gravid

Poenget mitt var bare at alle er forskjellige :confused005 Du sov kanskje «faan ikke»- men det gjorde jeg. Og nettopp derfor er sånne generelle «bare vent» irriterende. For som om man ikke har nok å bekymre seg for reellt, så blir man gående og bekymre seg for alle nokså trivielle «kanskje»-problemer som kan oppstå, om man er disponert for sånn grubling.

Og så er det helt klart forskjell på hvor sårbar man er/føler seg, og hvor påvirka man blir av det. For meg er det sårt med så mange «stakkars mannen din, som bare får jenter»-kommentarer, når jeg har mista tre ganger på under et år. Da føles det (irrasjonelt ja jeg vet) som kritikk, og at selv ikke tvilling-jenter er «bra nok» når det endelig klaffer for oss på egenhånd på siste forsøk før hjelp.

Men ja- jeg synes det er vanskelig sjæl å snakke med andre gravide, for jeg aner ikke hvilke «dumme» eller potensielt triggende ting jeg sier til dem, oftest uten å mene det :confused005

Skal prøve å bli flinkere til å bare sette pris på at folk bryr seg og spør :Heartred
Ja nettopp, det er like mye hvordan man selv har det som påvirker hvordan man tar det andre sier i verste mening.
 
Jeg er ofte redd for å tråkke folk på tærne når vi snakker om graviditet og babytid. Prøver så godt jeg kan til mine nære venninner å fortelle om mine erfaringer uten å fremstå som fasit på alle babyer. Men føler mange ganger at jeg bare må holde kjeft, for vennskapets skyld, selv om jeg ser at enkelte drukner i problemer de i stor grad skaper selv. Synes det er kjempevanskelig. For hvis ikke dine nærmeste venner, hvem skal da kunne si noe?
Jeg må prøve å tenke at andre har det som meg, og bare mener det godt selv om det kommer ut feil noen ganger. Merker at jeg måtte gå litt i meg selv nå :hilarious:
Heheh, ja, mange som sliter har selv skapt problemer for seg. Her er det ingen vits i å si noe, så bare å smile og nikke for disse mødrene vil bare klage uten innspill fra andre.
 
Jeg forstår at man kan prøve å ikke ta seg nær av alle negative kommentarer, og at de kanskje ikke vondt ment. Samtidig synes jeg man bør være forsiktig med å kommentere andres kropper og det gjelder både gravid og ikke-gravid. Forferdelige fødsels- og barselshistorier som man ikke har bedt om å høre kan skape angst og bekymringer før man i det hele tatt har møtt babyen. (Nå snakker jeg for meg selv, men man er forskjellig). Heldigvis er de fleste kommentarer positive og velmente. Jeg har selv et forbedringspotensiale mtp å heller ta til meg de positive kommentarene og ignorere de negative, men hormonene er litt opp og ned den siste tiden o_O
Andres kropper er så uinteressant syns jeg som gravid. Dette innlegget handler om info/erfaringer som deles mellom mødre og som oppfattes i verste mening hele tiden. Kropp kan være kropp.
 
Jeg er annengangs og har fått kommentarer begge gangene på «bare vent» kommentarer. For meg handler det litt om hvordan det blir sagt og hva intensjonen bak de er. For her er det VESENTLIG forskjell.

Eks en saktelig samtale om utfordringene man møter på i barsel med lite søvn, mye gråt og generellt hvor stor omstilling det er å få barn, har jeg ingen problemer med å snakke om og diskutere, hverken når jeg var førstegangs eller nå med nr to.

Men det som provoserer meg er de som slenger ut slike kommentarer hvor det mer fremmstår som at «denne kommentaren er en trussel» «jeg synes ikke det er koselig at du er gravid» fordi det er dessverre plenty av de vinklingene også.

Så jeg er enig med deg, ja man vet ikke som førstegangs spessielt og at det er fint å få litt nøyanser på hva man kan forvente, men ikke kom til meg å vær «negativ ladda» over graviditeten å gi trussel kommentarer, det trenger jeg ikke, da kn du heller være stille.
Trussel? Er ikke det kanskje hvordan du opplever det, bare? Jeg smiler av sånne, nikker og sier "huff da, så kjipt du hadde det". Uten å sitte igjen med noen trusselfølelse whatsoever. Vi farges av egne oppfatninger og ikke minst tolkninger.
 
Venter tvillinger og har hørt både; «herregud så stor du er allerede, hvordan skal dette gå» til «du er jo ikke så veldig stor enda»…
Jeg venter ikke tvillinger, men har fått de samme kommentarene. Svigerfar var innom og da sier han: «Er det i morgen du skal føde, eller?» :happy8
Jeg har termin 4. mai, noe han er meget klar over…

Dette blir vår 3. og det virker på meg som folk da tenker at vi er så «vant og dreven» at vi ikke bryr oss om kommentarene vi får. Det er ihvertfall mitt inntrykk.

Jeg fikk tidlig mage og jeg synes selv jeg er større enn tidligere, men det har jeg ingen problemer med! Jeg føler meg heldig som har en mage jeg kan kose med:love017 Men det er klart jeg blir lei av de samme (unødvendige) kommentarene hver gang.
 
Jeg synes det er rart at folk føler de har en rett til å kommentere gravides kropp. I første graviditet fikk jeg hele tiden kommentar på hvor mye jeg spiste, altså at jeg måtte spise mer.

Dette er min tredje graviditet og jeg vurderer sterkt å bruke denne graviditeten til å bedrive litt voksenopplæring. Får jeg ufine kommenterer skal jeg svare tilbake - høflig, men direkte. Som jeg lærer mine barn: «har du ikke noe pent å si så kan du la være å si det»
 
Trussel? Er ikke det kanskje hvordan du opplever det, bare? Jeg smiler av sånne, nikker og sier "huff da, så kjipt du hadde det". Uten å sitte igjen med noen trusselfølelse whatsoever. Vi farges av egne oppfatninger og ikke minst tolkninger.

Tja ikke direkte trussel kanskje men det her handler om hvordan folk ordlegger seg, å selv om det ikke direkte går inn på meg så blir jeg skikkelig irritert over de som har en slik «holdning».

Det er feks forskjell på.

«Jeg hadde en baby som aldri sov»
Og «DU kommer aldri til å sove igjen» sist nevnte er vinklet i litt «trussel» format, og det er det jeg mener som trussel.
 
Jeg venter ikke tvillinger, men har fått de samme kommentarene. Svigerfar var innom og da sier han: «Er det i morgen du skal føde, eller?» :happy8
Jeg har termin 4. mai, noe han er meget klar over…

Dette blir vår 3. og det virker på meg som folk da tenker at vi er så «vant og dreven» at vi ikke bryr oss om kommentarene vi får. Det er ihvertfall mitt inntrykk.

Jeg fikk tidlig mage og jeg synes selv jeg er større enn tidligere, men det har jeg ingen problemer med! Jeg føler meg heldig som har en mage jeg kan kose med:love017 Men det er klart jeg blir lei av de samme (unødvendige) kommentarene hver gang.
Jeg bare skjønner ikke hvorfor folk tenker at det er greit å komme med sånne kommentarer? Kunne aldri falt meg inn å si noe sånt..
 
Var på hundeutstilling i dag, og en bekjent så meg og sa:

«Oi, skal dere ha en til?»
Meg: «Nei, vi skal ha to»
Han *peker på treåringen min, som har Downs*: «Ja- vi får håpe at de to er friske da!»
Jeg *knurrer*: Første er ikke syk. Hun har bare Downs.

Dust.
 
Var på hundeutstilling i dag, og en bekjent så meg og sa:

«Oi, skal dere ha en til?»
Meg: «Nei, vi skal ha to»
Han *peker på treåringen min, som har Downs*: «Ja- vi får håpe at de to er friske da!»
Jeg *knurrer*: Første er ikke syk. Hun har bare Downs.

Dust.

Endel folk har store hull i oppdragelsen sin tror jeg. :wideyed:
 
Jeg er førstegangsgravid og flere av opplevelsene jeg har hatt foreløpig har vært veldig positive, men også negative. Det har vært spennende/rart å oppleve hvordan folk forholder seg til deg som gravid på godt og vondt. De fleste mener sikkert det godt, men flere kommentarer og råd har vært unødvendige.. Dere som har tidligere vært gravide kjenner sikkert igjen.
Eksempler har vært:
«Du ser jo knapt gravid ut, sikker på at det er en baby der da?»
«Bare vent til du får baby, da kan du glemme søvn»
«Etter fødsel ble jeg klipt, sydd og trodde jeg skulle dø»

Selv om jeg gleder meg til å se lille nurket mitt og forsøker å holde slike kommentarer på avstand, vil det til en viss grad påvirke meg :oops: Kanskje er det fordi jeg er førstegangsgravid og litt ekstra følsom?

Har dere andre opplevd å få ubehagelige kommentarer som gravide? (Nevn gjerne kommentarer som dere har oppfattet som positive). Kom gjerne med eksempler :happy:
Selvfølgelig mange som er glad på mine vegne. Men masse rare kommentarer jeg har lagt på meg tre kilo i første trimester, så mange syns nok at jeg har blitt litt tjukk
I tillegg er jeg 41 år, og dette er mitt første svangerskap, tenker at noen tenker på det
 
«Bare vent»-trusler er veldig vanlig. Jeg er blitt ekspert på å gi flatt faen i dem. Og jeg svarer det og: «Jeg bryr meg ikke så mye om sånne «bare vent»-trusler, de stemte aldri med førstemann» (mens hun venninna mi som kom med haugevis av dem fikk ALT selv da hun fikk barn etter meg, muahaha).

Jeg får relativt ofte: «åh, stakkars mannen din», når jeg forteller at vi venter to jenter til (vi har en fra før).

Jeg har og fått ulike varianter av: «men dere sjekka vel at det ikke var Downs syndrom denne gangen også, for da hadde dere vel fått abort» (første har ds).

Åh, tvillinger?! Da er/blir du schvææææær (jo takk, jeg er 22+2 og på startvekt fremdeles, og gikk ned i første svangerskap).
Man tar vel det barnet det man får, så lite gjennomtenkt å si❤️ lykke til med dobbel lykke denne gangen
 
Endel folk har store hull i oppdragelsen sin tror jeg. :wideyed:
Her er det vel noen som jeg håper skammer seg når de får tenkt seg om. Vet dere hva som gleder meg mest over film og serie året i fjor. Skuespillere med downs❤️
Og det tror jeg alle som ikke har det i umiddelbar nærhet trenger.
I dalføre jeg bor i er det en mor som får trusselbrev å blir trakassert av en anonym person. Hen er misunnelig på foreldrene fordi de får avlastingshelger
Og da tenker jeg, her er det ikke de med downs som er problemet. Takk for at du passer på at vi har mangfold❤️
Utalelser som det du fikk på hundeutstilling, tyder vel på lite lufttilførselen til hjernen.
 
Var på hundeutstilling i dag, og en bekjent så meg og sa:

«Oi, skal dere ha en til?»
Meg: «Nei, vi skal ha to»
Han *peker på treåringen min, som har Downs*: «Ja- vi får håpe at de to er friske da!»
Jeg *knurrer*: Første er ikke syk. Hun har bare Downs.

Dust.
Fy fader for en sjuk ting å si!
Hva faen feiler det folk :confused2
 
Fy fader for en sjuk ting å si!
Hva faen feiler det folk :confused2
Han er ikke den første. En kollega av mamma lirte av seg: «men hvis dere blir gravide igjen så får dere vel masse tester sånn at dere kan ta abort hvis det er Downs igjen?» Hun ble ganske stille da jeg forklarte med store bokstaver at ds ikke er abortgrunn i vår familie.
 
Han er ikke den første. En kollega av mamma lirte av seg: «men hvis dere blir gravide igjen så får dere vel masse tester sånn at dere kan ta abort hvis det er Downs igjen?» Hun ble ganske stille da jeg forklarte med store bokstaver at ds ikke er abortgrunn i vår familie.
Altså, mind blown :confused2 Denne måten å oppføre seg/tenke på er så off at jeg skjønner ingenting:confused2
 
Var på hundeutstilling i dag, og en bekjent så meg og sa:

«Oi, skal dere ha en til?»
Meg: «Nei, vi skal ha to»
Han *peker på treåringen min, som har Downs*: «Ja- vi får håpe at de to er friske da!»
Jeg *knurrer*: Første er ikke syk. Hun har bare Downs.

Dust.
Håper du sa noe (selv om jeg skjønner om du ikke gjorde det, man blir så satt ut). Virker som vi alle må drive voksenopplæring. For en tulling. Trist at du måtte oppleve det
 
Håper du sa noe (selv om jeg skjønner om du ikke gjorde det, man blir så satt ut). Virker som vi alle må drive voksenopplæring. For en tulling. Trist at du måtte oppleve det
Jeg så ham bare rett i øya og sa: Nå er jo ikke eldste syk heller da.

Men han tok ikke hintet. Og begynte å legge ut om at «åh, men ikke vær redd, det kan gå sååå bra med henne selv om hun har Downs. Mange av dem kan bo nesten alene, og noen kjører til og med bil!»

Jeg får helt fnatt. Jo takk gammer’n, jeg tror jeg vet HAKKET mer enn deg om hva «sånne som henne» kan klare. :banghead: Men men- setter det på kontoen for «godt ment, idiotisk sagt» :confused005
 
Back
Topp