Kollektiv transport og erfaringer.

Lykkekløver

Elsker forumet
Januarlykke 2019
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Hei!

Antar at mange av oss gravide tar en del kollektiv transport, hvordan føler dere at dette går?

Nå runder jeg 8 måneder og begynner å kjenne det. Fikk bekkenlåsning noen uker tilbake men har klart å trene meg så og si fin. Derimot det å stå på bussen, gjerne i 40 minutter, det er veldig vondt og jeg er også klossete, med flere nesten ramleulykker i brå svinger eller stopp.

Jeg handler jo gjerne også. Idag så fikk jeg ikke engang tid til å gå av busstoppet jeg skulle av på, fordi døren ikke fungerte. Jeg gaulet fram til sjåføren, og prøvde å skynde meg med både sekk og tunge handleposer til neste dør, forgjeves.

Hans respons der jeg snublet fram og sa at han må gi folk tid til å gå av var at "ja, da må du rekke neste dør da" var så enormt provoserende!

Og aldri har noen tilbudt en sitteplass. Jeg finner samfunnet vårt merkelig rett og slett! Man kan selvfølgelig spørre, men da får man jo så stygt blikk også :(

Gleder meg til bilen er i hus altså.

Jeg gikk gråtende hjem en halv ekstra km idag nedlesset i varer fordi sjåføren ikke engang gadd å gi emg tid til å gå av bussen. tenker på eldre og mennesker med nedsatt funksjon hvor skjipt det må være å ta buss!
 
Fy søren, for en møkkasjåfør! Synes du skal sende inn klage jeg!
Jeg tar svært lite kollektivt, men var på tur med åtte barn på avd i barnehagen idag og busssjåføren begynte å kjøre lenge før alle barna hadde fått satt seg. Så da måtte jeg rope fram at han måtte vente. Han gjorde det heldigvis, men synes det er helt uholdbart at jeg faktisk må be han om det når det er snakk om 2-4 åringer som blir flyende rundt i bussen hvis han ikke venter. Ikke kjørte han fint og rolig heller..
Så det er mange sjåfører som kunne trengt seg en smekk på fingrene der ute :bored:
Når det gjelder å reise seg, er det virkelig trist hvordan det har blitt.. jeg reiser meg alltid for gravide og eldre, men at folk ikke gjør det fordi de er redde for å få kjeft er jo helt tullete..
I New York var det en dame som hadde hendene fulle av bæreposer og greier som reiste seg for meg når jeg var rundt 20 uker på vei (med andre ord, det var nesten ikke synlig) jeg prøvde å protestere litt, men det var ikke snakk om, og jeg var helt gåen i ryggen etter å ha gått rundt så jeg ble egentlig kjempeglad!
 
Fy søren, for en møkkasjåfør! Synes du skal sende inn klage jeg!
Jeg tar svært lite kollektivt, men var på tur med åtte barn på avd i barnehagen idag og busssjåføren begynte å kjøre lenge før alle barna hadde fått satt seg. Så da måtte jeg rope fram at han måtte vente. Han gjorde det heldigvis, men synes det er helt uholdbart at jeg faktisk må be han om det når det er snakk om 2-4 åringer som blir flyende rundt i bussen hvis han ikke venter. Ikke kjørte han fint og rolig heller..
Så det er mange sjåfører som kunne trengt seg en smekk på fingrene der ute :bored:
Når det gjelder å reise seg, er det virkelig trist hvordan det har blitt.. jeg reiser meg alltid for gravide og eldre, men at folk ikke gjør det fordi de er redde for å få kjeft er jo helt tullete..
I New York var det en dame som hadde hendene fulle av bæreposer og greier som reiste seg for meg når jeg var rundt 20 uker på vei (med andre ord, det var nesten ikke synlig) jeg prøvde å protestere litt, men det var ikke snakk om, og jeg var helt gåen i ryggen etter å ha gått rundt så jeg ble egentlig kjempeglad!

Jeg skrev til selskapet også, for en sånn sjåfør bør lære litt om variasjon av passasjerer en har også.
Merkelig at det er sånn her i Norge. Leste at en dame opplevde det samme på toget, må være forferdelig!
Nå er jeg veldig tydelig gravid, og likevel så opplever jeg ofte at jeg rett og slett bare må stå :p Det å komme seg av er også ofte en kamp mot saueflokken.
 
Jeg synes samfunnet blir kaldere og kaldere. Meg, meg selv og jeg samfunn.. dessverre :(
 
Har i grunn bare gode erfaringer :happy: Og takker alltid ja om noen spør.
Men jeg tar ikke så mye kollektivt som mange andre da. Mange som sitter med nesa i telefonen som ikke er oppmerksom vil jeg tro... :meh:
 
Har i grunn bare gode erfaringer :happy: Og takker alltid ja om noen spør.
Men jeg tar ikke så mye kollektivt som mange andre da. Mange som sitter med nesa i telefonen som ikke er oppmerksom vil jeg tro... :meh:
Har nok ofte opplevd at folk bare ser på meg som om jeg er en ku som kommer inn på. Eller bussjåfører som kjrøer før jeg får vagget meg til døren :p

Men jeg tar veldig mye kollektivt. Har aldri opplevd at noen gir meg setet sitt; har derimot blitt bedt om å flytte meg av en ikke så eldre dame /kanskje i 60 årene, som fint kunne sitte et annet sted(var mye ledig). Da sa jeg bestemt nei :)
 
Har nok ofte opplevd at folk bare ser på meg som om jeg er en ku som kommer inn på. Eller bussjåfører som kjrøer før jeg får vagget meg til døren :p

Men jeg tar veldig mye kollektivt. Har aldri opplevd at noen gir meg setet sitt; har derimot blitt bedt om å flytte meg av en ikke så eldre dame /kanskje i 60 årene, som fint kunne sitte et annet sted(var mye ledig). Da sa jeg bestemt nei :)
Skjønner godt det er irriterende om ingen tar hensyn :mad: men bra det er litt fokus på dette for tiden. Kanskje det blir bedre :happy:
 
Jeg opplever ikke folk eller sjåfør tar hensyn, er tydelig gravid, men går med en gravid jakke så den viser det nok ikke så tydelig da den går i sammen og er mørk... heldigvis ikke kjempe problem med bekkenet
 
Merker svært lite til at folk reiser seg ja! Heldigvis sykemeldt nå, så kan ta kollektiv midt på dagen.

Det verste tilfellet for meg er at jeg er ukentlig innom sykehuset for kontroller, og er i samme sted der folk får OUL. Et ganske lite sitteområde, og folk barrikaderer seg ofte med 2 seter hver med jakker og vesker, og sist jeg var innom (uke 32 med tvillinger), så satt det et eldre ektepar der som hadde tatt 4 stoler, og var ikke flere sitteplasser igjen.

Så kommer det to gravide damer (meg og en annen), og de viste ingen tegn til å lage plass til oss. Jeg satt meg på en trestol (!) 5 meter lengre bort i gangen, og hun andre gikk litt frem og tilbake før en av de gravide damene ble kalt inn og hun fikk en sitteplass.

Når man ikke en gang på sykehuset og er på kontroll får sitteplass som gravid, ja, da gir jeg opp resten av samfunnet..
 
Merker svært lite til at folk reiser seg ja! Heldigvis sykemeldt nå, så kan ta kollektiv midt på dagen.

Det verste tilfellet for meg er at jeg er ukentlig innom sykehuset for kontroller, og er i samme sted der folk får OUL. Et ganske lite sitteområde, og folk barrikaderer seg ofte med 2 seter hver med jakker og vesker, og sist jeg var innom (uke 32 med tvillinger), så satt det et eldre ektepar der som hadde tatt 4 stoler, og var ikke flere sitteplasser igjen.

Så kommer det to gravide damer (meg og en annen), og de viste ingen tegn til å lage plass til oss. Jeg satt meg på en trestol (!) 5 meter lengre bort i gangen, og hun andre gikk litt frem og tilbake før en av de gravide damene ble kalt inn og hun fikk en sitteplass.

Når man ikke en gang på sykehuset og er på kontroll får sitteplass som gravid, ja, da gir jeg opp resten av samfunnet..

Seriøst dette var drøyt:/ blir lettere irritert kjenner jeg...
 
Jeg tar toget hver dag, og der jeg går på må jeg nesten alltid stå helt inn til Oslo S. Jeg kan huske 4 ganger at noen har spurt om jeg vil sitte. Ellers så er det ingen som spør eller tilbyr seg plassen. Jeg har noen ganger vurdert å trekke gravidkortet, men er for sjenert til å spørre en fremmed. Da blir det til at jeg står..

Samfunnet i dag er blitt for egoistisk. Man tenker først og fremst på seg selv, og ikke på de andre.
 
Var ganske frekk som gravid, er jo kun noen få ganger i livet:love7.

Spurte om å sitte med et stort smil, gjerne med høy stemme, så det kunne blitt pinlig hvis de ikke flyttet seg) hvis ingen tilbød seg å reise seg. Move!:thumleft
 
godt jeg ikke tar kollektiv transport, men sitter å banner for meg selv i egen bil... (hvorfor tar ingen hensyn til gravide sjåfører??:mad::finger:)
jeg hadde blitt kjempe sint hadde ingen tatt hensyn, så de hadde sikkert fått høre det. Mye mulig jeg hadde felt noen tårer også:wtf:
Hehehe, er IKKE sånn til vanlig, så føler meg litt bad ass:angel4
 
Jge har fått bussdøren lukket enten rett på meg eller rett foran ansiktet mitt nå tre ganger de siste to ukene. tar buss ca 16 ganger. det er ganske stor prosentandel. I tillegg er ca 5 av de et endestopp og teller ikke. så 3 av 11 ganger må jeg stresse, bli klemstret og behandlet som avfall av sjåføren. Er forferdelig! Er så det knyter seg i magen før jeg skal av bussen nå fordi jeg gruer meg slik.
 
Hadde en litt komisk og rar opplevelse på bussen i går. Det var midt i rushen og jeg var fornøyd med at jeg hadde klart å få meg en sitteplass. Det var tilfeldigvis plassen for eldre og gravide. På neste stopp kommer det en dame i sekstiåra på og sier bryskt til meg: «Flytt deg, det der er plassen for eldre og trengende». Litt satt ut sier jeg: «Jamen, jeg er gravid og skal føde om ikke lenge». (Magen min er ikke så veldig synlig). Da gir hun seg og roper heller ut: «Er det noen andre som kan reise seg?» Etter hun har fått plass på skrå foran meg, snur hun seg og forklarer at hun er plaga med svimmelhet og sier lykke til lykke til med fødsel:) Jeg kan ikke annet enn å si at det er fint at hun sier ifra at hun trenger å sitte. Er sikkert kjempeslitsomt å måtte be om plass hele tida! Men var ikke akkurat den hyggeligste måten å si ifra på;)
 
Merker svært lite til at folk reiser seg ja! Heldigvis sykemeldt nå, så kan ta kollektiv midt på dagen.

Det verste tilfellet for meg er at jeg er ukentlig innom sykehuset for kontroller, og er i samme sted der folk får OUL. Et ganske lite sitteområde, og folk barrikaderer seg ofte med 2 seter hver med jakker og vesker, og sist jeg var innom (uke 32 med tvillinger), så satt det et eldre ektepar der som hadde tatt 4 stoler, og var ikke flere sitteplasser igjen.

Så kommer det to gravide damer (meg og en annen), og de viste ingen tegn til å lage plass til oss. Jeg satt meg på en trestol (!) 5 meter lengre bort i gangen, og hun andre gikk litt frem og tilbake før en av de gravide damene ble kalt inn og hun fikk en sitteplass.

Når man ikke en gang på sykehuset og er på kontroll får sitteplass som gravid, ja, da gir jeg opp resten av samfunnet..
Det er faktisk litt lov å drive voksenopplæring med folk ;)
Jeg sier alltid fra, gravid eller ikke at jeg gjerne vil sitte på de plassen som veske eller jakken ligger. Jeg ser ingen grunn til å vike min sitteplass for en jakke og jeg syns at folk som ikke skjønner slikt selv er ganske frekke og egoistiske og fortjener å bli irettesatt.
 
Hadde en litt komisk og rar opplevelse på bussen i går. Det var midt i rushen og jeg var fornøyd med at jeg hadde klart å få meg en sitteplass. Det var tilfeldigvis plassen for eldre og gravide. På neste stopp kommer det en dame i sekstiåra på og sier bryskt til meg: «Flytt deg, det der er plassen for eldre og trengende». Litt satt ut sier jeg: «Jamen, jeg er gravid og skal føde om ikke lenge». (Magen min er ikke så veldig synlig). Da gir hun seg og roper heller ut: «Er det noen andre som kan reise seg?» Etter hun har fått plass på skrå foran meg, snur hun seg og forklarer at hun er plaga med svimmelhet og sier lykke til lykke til med fødsel:) Jeg kan ikke annet enn å si at det er fint at hun sier ifra at hun trenger å sitte. Er sikkert kjempeslitsomt å måtte be om plass hele tida! Men var ikke akkurat den hyggeligste måten å si ifra på;)

Opplevde noe lignende på toget. En dame som jeg også vil tro at var i 60 årene som sa til mannen sin og pekte på området satt av til gravide og eldre «det kan vi sitte». Det var en sånn plass med fire, hvor jeg og to andre satt, så en av oss måtte flytte. Siden jeg er høy gravid, så flyttet ikke jeg. De andre var voksne (eldre enn meg), kanskje 50-60 år, altså opp mot det nye parets alder. Damen som krevde plass mente jeg burde flytte meg, siden jeg var så ung og sprek. Jeg er jo riktignok både ung og sprek, men forklarte at som høygravid var det godt å få sitte. Hun begynte å krangle på at jeg umulig kunne være gravid og at det var så frekt av meg å lyve om sånt!
 
Opplevde noe lignende på toget. En dame som jeg også vil tro at var i 60 årene som sa til mannen sin og pekte på området satt av til gravide og eldre «det kan vi sitte». Det var en sånn plass med fire, hvor jeg og to andre satt, så en av oss måtte flytte. Siden jeg er høy gravid, så flyttet ikke jeg. De andre var voksne (eldre enn meg), kanskje 50-60 år, altså opp mot det nye parets alder. Damen som krevde plass mente jeg burde flytte meg, siden jeg var så ung og sprek. Jeg er jo riktignok både ung og sprek, men forklarte at som høygravid var det godt å få sitte. Hun begynte å krangle på at jeg umulig kunne være gravid og at det var så frekt av meg å lyve om sånt!
Wow! For en dame. Full av hormoner så tror jeg ikke jeg hadde reagert så veldig bra på et slikt angrep :)
Hvordan gikk det?
 
Wow! For en dame. Full av hormoner så tror jeg ikke jeg hadde reagert så veldig bra på et slikt angrep :)
Hvordan gikk det?

Jeg ble kanskje litt ufin, men sa at det er ikke alle som bruker en hver anledning til å ese ut og at det finnes faktisk slanke gravide med små mager! Men at de gjerne kunne få se helsekortet med termin dato hvis de var i tvil :) ble litt stille..
 
Jeg ble kanskje litt ufin, men sa at det er ikke alle som bruker en hver anledning til å ese ut og at det finnes faktisk slanke gravide med små mager! Men at de gjerne kunne få se helsekortet med termin dato hvis de var i tvil :) ble litt stille..
Wow ikke like ille det jeg opplevde men!!:
Igår så skulle jeg hjem etter en lang studiedag og bussen var som vanlig full. Jeg har hatt noen tøffe dager og hadde skikkelig smerter i setet og nedre rygg i tillegg og spurte pent om jeg kunne få sitteplass (der hvor det er reservert) Fikk surt "hvorfor skal du få sitte da??" slengt i trynet.. Vel, jeg har termin om 3 uker....
er så utrolig ubehagelig. Kjente jeg ble blank i øynene også. Innimellom er det fristende å bare gråte og hylgrine men holdt meg altså.
Og du kan jo se jeg er gravid, eller jeg syntes værtfall selv det er lett å se!
 
Back
Topp