Knipser dere barna på fingrene?

Føler det er veldig tabu å snakke om her inne! At man fort blir sett på som slem og misshandler, ser jo alle jevnt over skriver bastant "nei" uten å tenke videre over at et knips eller et tak i armen ikke nødvendigvis er slemt eller vondt for barnet!

Jobber selv på skole og har tidligere jobba med utagerende barn med div adferdsvansker! Kan skrive under på at noen barn ikke kan snakkes til og ihvertfall ikke under utagering, da er de rett og slett ikke mottakelige for slikt! Ikke alltid de skjønner så mye heller! Spørs så klart på alder, men syns foreldre i dag jevnt over snakker og forklarer for mye for barna! Bruker mye pedagogikk lært gjennom nett og forum fordi de tror det er riktig! Barn generelt skjønner sjeldent en lang forklaring på hvorfor man ikke skal slå! Det holder nesten alltid med er fast tak i barnet og et tydelig "nei, slik gjør vi ikke".

Var på kurs ang adferdshåndtering for litt siden, veldig morsomt og lærerikt kurs der kursholderen mente at vi i dag produserer glassbarn som ikke blir rustet for å takle verden, at de blir dullet med og forklart framfor å erfare livet! Syns han hadde mange gode synspunkter og kjenner det godt igjen når jeg ser på mange av barna jeg jobber med og hvordan de gir utrykk for å ha det hjemme!

Skjønner hva du mener tror jeg.

Det er en generasjon foreldre nå som leser ped på nett og misforstår og tror de bare skal la barna lede i alt. Noen voksne er for usikre, utydelige og uforutsigbare for barna.

Noen lar ikke barna møte motgang (glassbarn) men det synes jeg ikke har noe med knipsing å gjøre. Man kan gi barna motstand, utfordringer, krav og grenser uten slike metoder. Det handler like mye om motivasjon, tilpasse utfordringer, sette krav og forventinger, som å sette grenser.

Jeg er enig med deg i at snakking ikke alltid fungerer. Av ulike grunner. Språkforståelse, konsentrasjon, kognitiv utvikling, sosial samspill osv osv. Det meste av kommunikasjonen går gjennom kroppsspråk, ikke det verbale. Ofte kan stemmeleie i en kort setning, ansiktsutrykk, gester, kroppsspråk, energi osv være de sterkeste virkemidlene. Og en hånd som fysisk begrenser eller forsterker kan formidle ting bedre enn ord. MEN slag, knips ol bevegelser som kan virke skremmende eller gi smerte (uansett hvor lett) skal ikke være nødvendig og kan i visse tilfeller medføre negative konsekvenser for barnet.
 
Å det der synes jeg er så rart
Firdi man velger å ikke knipse barn så opdrar man glassbarn da siden du skriver dette i en trpd som omhandler knipsing?
For oss fungerer det supery å forklare, blir ingen glassbarn av den grunn

Forteller om et kurs jeg var på ang adferdshåndtering[emoji5] dreide seg om mye mer enn knipsing som det var snakk om her! Så vi sporet nok litt av!

Personlig mener jeg vi snakker for mye! Helt greit når barna begynner å bli større (sånn typ 6-7år) før det skjønner de ikke mye av en lang forklaring om hvorfor man ikke slår, for å ta et eksempel! Det skader ikke å ta barnet bestemt i armen! Det gjelder knipsing også! Det trenger ikke være hardt eller noe som påfører barnet smerte, men noe som trigger en reaksjon der barnet skjønner utifra handlingen til den voksne og at den voksne forklarer kort(!) "vi slår ikke". Det holder lenge for de fleste.

har selv vært vitne til uendelig mange foreldre som kommer å henter barna, får forklart om en hendelse og setter seg ned med barnet og forklarer i det vide og brede! Barnet hører etter i 10 sekunder så er oppmerksomheten borte fra moren/faren.

Flott at forklaring funket for dere! Mange barn tar jo slikt kjapt men det er langt fra noemalen sånn jevnt over, ihvertfall fra mitt ståsted og etter det jeg har erfart.

Igjen! Litt avsporing! Men håper du skjønner hva jeg mener[emoji5]
 
Skjønner hva du mener tror jeg.

Det er en generasjon foreldre nå som leser ped på nett og misforstår og tror de bare skal la barna lede i alt. Noen voksne er for usikre, utydelige og uforutsigbare for barna.

Noen lar ikke barna møte motgang (glassbarn) men det synes jeg ikke har noe med knipsing å gjøre. Man kan gi barna motstand, utfordringer, krav og grenser uten slike metoder. Det handler like mye om motivasjon, tilpasse utfordringer, sette krav og forventinger, som å sette grenser.

Jeg er enig med deg i at snakking ikke alltid fungerer. Av ulike grunner. Språkforståelse, konsentrasjon, kognitiv utvikling, sosial samspill osv osv. Det meste av kommunikasjonen går gjennom kroppsspråk, ikke det verbale. Ofte kan stemmeleie i en kort setning, ansiktsutrykk, gester, kroppsspråk, energi osv være de sterkeste virkemidlene. Og en hånd som fysisk begrenser eller forsterker kan formidle ting bedre enn ord. MEN slag, knips ol bevegelser som kan virke skremmende eller gi smerte (uansett hvor lett) skal ikke være nødvendig og kan i visse tilfeller medføre negative konsekvenser for barnet.

Mente såklart ikke noe som påfører smerte[emoji5] men å ta tak i armen peke på barnets hånd osv kan fint gjøres uten at det påfører smerte hos barnet!
 
Aldri knipset eller gjort noe som var vondt for barnet på noen måte, men innrømmer at da storesøster som ettåring var inne i en periode der hun slo oss mange ganger hver eneste dag, hindret jeg henne til slutt fra å slå meg ved å enten holde i hendene eller i armene hennes (men ikke hardt eller vondt på noen måte altså) mens jeg gjentok gang på gang at det ikke er lov å slå, og at man får vondt og blir lei seg når hun slår. Varte vel i noen uker og så gikk det over.
 
Har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det. Eller benytte noen annen form for fysiske avstraffelser. Det er feil!
 
Nå har ikke jeg barn selv enda, men både jeg og broren min ble knipset på som barn. Aldri hardt så det var vondt, men nok til at vi tok hintet når vi virkelig testa grenser. Jeg har blitt knipsa på tunga etter banning også, og fått tennene pussa med zalo uten at jeg har tatt skade av det.. Jeg sier ikke at jeg kommer til å gjøre det samme med hun jeg går med i magen, men at jeg aldri opplevde det som utrygt eller traumatiserende som barn. Jeg visste jo at jeg dro strikken langt og fikk alltid flere muntlige advarsler i forkant før jeg ble knipsa på. Jeg ser tilbake på oppveksten min som trygg og varm, med tydelige voksne og klare og konsekvente grenser å forholde seg til, jeg var bare veldig glad i å teste dem..
 
Nei.

Jeg kan ta hånden eller løfte bort yngste på halvannet. Det handler om å avverge, ikke straffe med smerte.
(de andre er så store at de kan høre og forstå) knipse er rett og slett ikke aktuelt.
Vold er ulovlig
 
Eg må bare spørre fordi eg lurer, er knipsing på fingrene noe en gjør for å straffe? [emoji15]
 
Eg må bare spørre fordi eg lurer, er knipsing på fingrene noe en gjør for å straffe? [emoji15]

Aldri hørt at det er straff, men bare et signal om å la noe være. For eksempel om ungen for tusende gang fikler med en pyntegjenstand. Og det trengs ikke å gjøres så hardt at det er vondt, men er vel ubehagelig.

Er sånn jeg har forstått det.
 
Aldri hørt at det er straff, men bare et signal om å la noe være. For eksempel om ungen for tusende gang fikler med en pyntegjenstand. Og det trengs ikke å gjøres så hardt at det er vondt, men er vel ubehagelig.

Er sånn jeg har forstått det.

En negativ konsekvens av en handling kan kalles straff
 
Kunne aldri tenkt meg å gjøre det selv, men husker fra jeg var liten at mine fingre ble knipset på en sjelden gang
 
Aldri hørt at det er straff, men bare et signal om å la noe være. For eksempel om ungen for tusende gang fikler med en pyntegjenstand. Og det trengs ikke å gjøres så hardt at det er vondt, men er vel ubehagelig.

Er sånn jeg har forstått det.

Samme her.
 
Aldri hørt at det er straff, men bare et signal om å la noe være. For eksempel om ungen for tusende gang fikler med en pyntegjenstand. Og det trengs ikke å gjøres så hardt at det er vondt, men er vel ubehagelig.

Er sånn jeg har forstått det.
Ok, takk for svar :) Hadde aldri hørt om det før
 
Back
Topp