Kjenner meg igjen i at jeg ikke klarer å glede meg fullt ut ennå! Samtidig syns jeg at jeg slapper mer av denne gangen. Mistet uke 10+0 sist, og da var jeg jo nervøs nettopp for SA nesten hele tiden fra første positive test. Nå føler jeg litt mer på at jeg uansett ikke kan kontrollere hva som skjer, og at jeg tar det som det kommer. Selvsagt et jeg nervøs for SA nå og, men ikke på samme måte som sist.
Så denne gangen tenker jeg å avvente til uke 12 med første kontroll, og henger ikke like mye inne på de graviditetsappene som sist
Jeg prøver å tenke: Nå er jeg gravid og det er skikkelig bra! Om jeg er nervøs eller gleder meg masse, vil ikke ha noe å si fra eller til for hva som skjer. Så da vil jeg ha det bedre om jeg tenker positivt rundt graviditeten nå.
Så denne gangen tenker jeg å avvente til uke 12 med første kontroll, og henger ikke like mye inne på de graviditetsappene som sist
Jeg prøver å tenke: Nå er jeg gravid og det er skikkelig bra! Om jeg er nervøs eller gleder meg masse, vil ikke ha noe å si fra eller til for hva som skjer. Så da vil jeg ha det bedre om jeg tenker positivt rundt graviditeten nå.