Klarer ikke helt å glede meg enda

H

Haffani

Elsker forumet
Julegavene 2019
Vil ikke være pessimist her inne, men jeg klarer ikke helt å slappe av og glede meg enda. Jeg mistet i ca. uke 6+2 i september, og i uke 4+4 i desember. Er 6+0 i dag og har masse symptomer og har i tillegg sett fin økning på testene (fikk bl.a. 3+ på CB digital da jeg var 5+1). Nå tenkte jeg å booke min første legetime for kontroll innen et par uker. Og hvis han ikke finner hjertelyd (som jo er veldig sannsynlig at han ikke gjør iom at det er så tidlig - men samtidig har han jo funnet den tidlig med begge de andre to), så booker jeg meg en UL.

Er det flere som har mistet før? Hvordan holder man optimismen oppe?
 
Forstår deg godt. Mistet i uke 10 for ett år siden :(
Uendelig glad for at jeg er gravid igjen, men klarer ikke helt å tro på det enda
 
Skjønner veldig godt hvordan du har det!
Mistet i november, da var jeg 10+1.
Nå er jeg 8+5, og kjenner jeg er ganske redd for at det ikke skal gå bra denne gangen heller. Vi har to barn fra før så vet jo at vi er en fin match. Likevel klarer jeg ikke glede meg. Venter bare på uke 12. Da håper jeg at jeg kan slappe litt bedre av.
 
Jeg har aldri mistet, og jeg klarer heller ikke slappe av, så at du ikke får det til et veldig forståelig. Jeg er glad jeg må til tul, så får jeg svar på om hjertet slår i hvertfall
 
Jeg sleit veldig med det forrige gang, og måtte virkelig pushe meg til å tenke fremover. For meg hjalp det veldig å notere ned milepæler, og bruke dem til å se fremover. Og ultralyder er virkelig til hjelp, i alle fall der og da og de første dagene etterpå, før pessimismen prøver å ta over igjen. :p
 
Jeg føler så med deg! Klarer ikke glede meg enda selv fordi det er så tidlig. Jeg legger alltid vekt på «hvis det går bra» når jeg å mannen snakker om dette. Hadde en MA i uke 8 i juni 2017, men ble heldigvis gravid igjen i juli og har en frisk og fin 1åring nå. Jeg prøver å tenke positivt, men det er jammen meg vanskelig! Jeg hadde en skikkelig dårlig magefølelse første gang jeg gikk gravid, mens sist og nå har jeg ikke den følelsen. Det løfter meg litt. Men jeg har ingen fremtredende symptomer, bare forbigående, sett bort fra hodepinen som jeg veldig ofte har. Er oppblåst og tempen er på 37-37,1, så jeg klamrer meg til håpet om at dette går bra! En milepæl er nådd (komme over ikm), neste er å komme seg over uke 6, så 8. Først da tror jeg at jeg kan slappe av litt mer! Skal heldigvis til legen på fredag for å måle HCG å ta en prat, og forhåpentligvis få henvisning til tidlig ul!
 
Ååh, jeg føler sånn med deg. Jeg har gått som deg hele veien, hver gang jeg har gått på do har jeg tørket meg før jeg tisser bare for å se om det er noe på papiret.. I går kveld da jeg var 6+1 kom det litt brunt og det har fortsatt idag, kanskje litt mer i dag enn i går. Etter mange runder med meg selv og samboeren har jeg nå booket time til tidlig ultralyd senere idag bare for å sjekke... Helt nervevrak kjenner jeg, vil jo så gjerne at dette skal gå bra! Er i dag 6+2 så godt mulig de ikke ser noen hjerteslag uansett, men jeg tenker at jeg vil sjekke.
 
XuperB skrev:
Jeg sleit veldig med det forrige gang, og måtte virkelig pushe meg til å tenke fremover. For meg hjalp det veldig å notere ned milepæler, og bruke dem til å se fremover. Og ultralyder er virkelig til hjelp, i alle fall der og da og de første dagene etterpå, før pessimismen prøver å ta over igjen. :p
Klikk for å utvide …
Ja jeg tror det blir noen UL denne gangen - håper jeg kan få henvisning et par av gangene, men mistenker at vi ryker på en del penger der...
 
ceme skrev:
Ååh, jeg føler sånn med deg. Jeg har gått som deg hele veien, hver gang jeg har gått på do har jeg tørket meg før jeg tisser bare for å se om det er noe på papiret.. I går kveld da jeg var 6+1 kom det litt brunt og det har fortsatt idag, kanskje litt mer i dag enn i går. Etter mange runder med meg selv og samboeren har jeg nå booket time til tidlig ultralyd senere idag bare for å sjekke... Helt nervevrak kjenner jeg, vil jo så gjerne at dette skal gå bra! Er i dag 6+2 så godt mulig de ikke ser noen hjerteslag uansett, men jeg tenker at jeg vil sjekke.
Klikk for å utvide …
Lykke til senere idag. Håper du får se et bankende hjerte!
 
Stinky skrev:
Jeg føler så med deg! Klarer ikke glede meg enda selv fordi det er så tidlig. Jeg legger alltid vekt på «hvis det går bra» når jeg å mannen snakker om dette. Hadde en MA i uke 8 i juni 2017, men ble heldigvis gravid igjen i juli og har en frisk og fin 1åring nå. Jeg prøver å tenke positivt, men det er jammen meg vanskelig! Jeg hadde en skikkelig dårlig magefølelse første gang jeg gikk gravid, mens sist og nå har jeg ikke den følelsen. Det løfter meg litt. Men jeg har ingen fremtredende symptomer, bare forbigående, sett bort fra hodepinen som jeg veldig ofte har. Er oppblåst og tempen er på 37-37,1, så jeg klamrer meg til håpet om at dette går bra! En milepæl er nådd (komme over ikm), neste er å komme seg over uke 6, så 8. Først da tror jeg at jeg kan slappe av litt mer! Skal heldigvis til legen på fredag for å måle HCG å ta en prat, og forhåpentligvis få henvisning til tidlig ul!
Klikk for å utvide …
Jeg har også små milepæler. Første var 5 uker, neste er 7 (mistet før uke 7 i sept). Så blir det å finne hjerteslag (enten hos lege eller TUL), deretter uke 12... slitsomt altså. Stresset ikke så mye med de to første, men da hadde jeg heller ikke mistet før...
 
ceme skrev:
Ååh, jeg føler sånn med deg. Jeg har gått som deg hele veien, hver gang jeg har gått på do har jeg tørket meg før jeg tisser bare for å se om det er noe på papiret.. I går kveld da jeg var 6+1 kom det litt brunt og det har fortsatt idag, kanskje litt mer i dag enn i går. Etter mange runder med meg selv og samboeren har jeg nå booket time til tidlig ultralyd senere idag bare for å sjekke... Helt nervevrak kjenner jeg, vil jo så gjerne at dette skal gå bra! Er i dag 6+2 så godt mulig de ikke ser noen hjerteslag uansett, men jeg tenker at jeg vil sjekke.
Klikk for å utvide …
Åh fy søren, så skummelt - vet jo ekstremt godt hvordan det er.. håper de finner hjerteslag i dag og at alt er i orden!!
 
Kjenner meg veldig igjen, det er en berg og dal bane av følelser, det svinger mellom å tro at alt kan gå bra, til at det ikke kommer til å gå bra. Må sjekke dopapiret hver gang jeg er på do, og puster lettet ut hver eneste gang jeg ikke ser blod. Kjenner ikke så mye symptomer enda selv, og håper på mer symptomer etterhvert. Som nevnt ovenfor her, så tenker jeg også milepæler. Nå i dag er jeg 5+0, det var en milepæl. Så skal jeg mote meg opp til å ta en ny clearblue digital om noen dager og forhåpentligvis se 3+. Deretter er neste milepæl time til fastlegen mandag 6 mai. Da er jeg nesten 6+6, og så er neste TUL osv.

Jeg krysser fingre, tær og håstrå for at det skal gå bra både for meg selv, og andre her inne<3
 
Haffani skrev:
Jeg har også små milepæler. Første var 5 uker, neste er 7 (mistet før uke 7 i sept). Så blir det å finne hjerteslag (enten hos lege eller TUL), deretter uke 12... slitsomt altså. Stresset ikke så mye med de to første, men da hadde jeg heller ikke mistet før...
Klikk for å utvide …

Ja, det er slitsomt! Jeg stresset like mye med forrige graviditet som denne. De milepælene er viktig for å ikke miste grepet tror jeg! <3
 
ceme skrev:
Ååh, jeg føler sånn med deg. Jeg har gått som deg hele veien, hver gang jeg har gått på do har jeg tørket meg før jeg tisser bare for å se om det er noe på papiret.. I går kveld da jeg var 6+1 kom det litt brunt og det har fortsatt idag, kanskje litt mer i dag enn i går. Etter mange runder med meg selv og samboeren har jeg nå booket time til tidlig ultralyd senere idag bare for å sjekke... Helt nervevrak kjenner jeg, vil jo så gjerne at dette skal gå bra! Er i dag 6+2 så godt mulig de ikke ser noen hjerteslag uansett, men jeg tenker at jeg vil sjekke.
Klikk for å utvide …
Lykke til! Når har du time ?
 
Haffani skrev:
Vil ikke være pessimist her inne, men jeg klarer ikke helt å slappe av og glede meg enda. Jeg mistet i ca. uke 6+2 i september, og i uke 4+4 i desember. Er 6+0 i dag og har masse symptomer og har i tillegg sett fin økning på testene (fikk bl.a. 3+ på CB digital da jeg var 5+1). Nå tenkte jeg å booke min første legetime for kontroll innen et par uker. Og hvis han ikke finner hjertelyd (som jo er veldig sannsynlig at han ikke gjør iom at det er så tidlig - men samtidig har han jo funnet den tidlig med begge de andre to), så booker jeg meg en UL.

Er det flere som har mistet før? Hvordan holder man optimismen oppe?
Klikk for å utvide …
Det er lov å si hvordan du har det. Man blir forsiktig optimist/ekstrem realist av å ha mistet før. Jeg har mistet 12+3 i 2015 og 9+3 nå i Januar så skjønner godt du ikke klarer slappe av. Jeg prøver bare å tenke dag for dag og litt sånn "hvorfor skal det ikke gå fint?" For det er vel 5 ganger større sjanse for at dette blir baby enn at man mister. Så da kan jeg tenke på hvor høy ulykkesraten er for hjemmeulykker. Tenker at sjansen for at jeg sklir i dusjen er større enn at jeg mister. Allikevel blir jeg ikke lammet av den frykten. Og det er aldeles teit. Men totalt forståelig. Har man mistet så er man et endret menneske.
 
ceme skrev:
Ååh, jeg føler sånn med deg. Jeg har gått som deg hele veien, hver gang jeg har gått på do har jeg tørket meg før jeg tisser bare for å se om det er noe på papiret.. I går kveld da jeg var 6+1 kom det litt brunt og det har fortsatt idag, kanskje litt mer i dag enn i går. Etter mange runder med meg selv og samboeren har jeg nå booket time til tidlig ultralyd senere idag bare for å sjekke... Helt nervevrak kjenner jeg, vil jo så gjerne at dette skal gå bra! Er i dag 6+2 så godt mulig de ikke ser noen hjerteslag uansett, men jeg tenker at jeg vil sjekke.
Klikk for å utvide …

Lykke til <3
 
Førstegangsnervøs skrev:
Jeg har aldri mistet, og jeg klarer heller ikke slappe av, så at du ikke får det til et veldig forståelig. Jeg er glad jeg må til tul, så får jeg svar på om hjertet slår i hvertfall
Klikk for å utvide …

Da er vi to.. Jeg har heller aldri mistet, men klarer ikke riste av meg uroen. Jeg skal også på TUL, men kommer nok ikke til å være helt rolig før mye lengre ut i svangerskapet. Muligens ikke før baby ligger i armene mine.

Haffani skrev:
Vil ikke være pessimist her inne, men jeg klarer ikke helt å slappe av og glede meg enda. Jeg mistet i ca. uke 6+2 i september, og i uke 4+4 i desember. Er 6+0 i dag og har masse symptomer og har i tillegg sett fin økning på testene (fikk bl.a. 3+ på CB digital da jeg var 5+1). Nå tenkte jeg å booke min første legetime for kontroll innen et par uker. Og hvis han ikke finner hjertelyd (som jo er veldig sannsynlig at han ikke gjør iom at det er så tidlig - men samtidig har han jo funnet den tidlig med begge de andre to), så booker jeg meg en UL.

Er det flere som har mistet før? Hvordan holder man optimismen oppe?
Klikk for å utvide …

Full forståelse for følelsene dine! Jeg bekymrer meg selv og jeg har aldri opplevd å miste.. Kan bare tenke meg til hvordan det er for dere som har opplevd å miste før :( Håper de finner hjertelyd når du skal på kontroll og at du klarer å roe deg litt med det :Heartred
 
Det gikk veldig fint, hun mente jeg kanskje ikke var så langt på vei som jeg trodde (6+2) da embryoet bare var 2mm. Men hun mente med 90% sikkerhet at hun så et dunkende hjerte.
Blodet var gammelt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp