Klarer ikke gi slipp....
- Trådstarter Nullenusken
- Opprettet
NkariOgSnuppa
Forumet er livet
Jeg hadde med mamma på fødselen jeg... I tillegg til sambo. Han ville at vi skulle bare være oss to alene, men jeg ville ha med mamma og han godtok det[:)]
I ettertid nå sier han han var sjelaglad mamman min var med og han angrer ikke på at han ville ha henne der[:D] Det ble jo akutt KS, ingen som var forberedt på det.. jeg ble hastet ned, og der sto sambo oppe alene sammen med mamma.. DA var han glad for at hun var der, for han ble lei seg da jeg dro ned....[:(] Og han var glad han hadde en person som kunne være der og støtte han opp litt...[:)] Tiden gikk fortere også da[:)][:)][:D] Så kom Ada opp til dem og de fikk omsider ned til meg og alt var glemt[:D]
Så om du vil ha henne med, synes jeg du skal gjøre det, er tross alt du som skal føde, selv om mannen din også bestemmer litt... håper du finner ut av det, ikke lett og gå slik og tenke og tenke[8|]
I ettertid nå sier han han var sjelaglad mamman min var med og han angrer ikke på at han ville ha henne der[:D] Det ble jo akutt KS, ingen som var forberedt på det.. jeg ble hastet ned, og der sto sambo oppe alene sammen med mamma.. DA var han glad for at hun var der, for han ble lei seg da jeg dro ned....[:(] Og han var glad han hadde en person som kunne være der og støtte han opp litt...[:)] Tiden gikk fortere også da[:)][:)][:D] Så kom Ada opp til dem og de fikk omsider ned til meg og alt var glemt[:D]
Så om du vil ha henne med, synes jeg du skal gjøre det, er tross alt du som skal føde, selv om mannen din også bestemmer litt... håper du finner ut av det, ikke lett og gå slik og tenke og tenke[8|]
Smilefjeset
Elsker forumet
Som alle andre sier: DITT valg! Gjør det DU føler for.
Tenker nok ikke mannen din tenker så mye på det når dere er på fødestua allikevel.. - kanskje han også faktisk tenker at det er godt det var fler der? Det vet man jo aldri.
Jeg hadde med meg Mamma på fødselen, det var et selvfølge for meg at Mamma skulle være med..
BF sa ingenting på det, og uten Mamma hadde jeg nok ikke fått like mye støtte da det sto på som verst.
Mamma var der da jeg våknet med rier, Mamma var med i ambulansen, og Mamma ga meg mest støtte under fødselen..
Og der og da, kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva hun så og ikke så.. Nå skal det også sies at jeg og Mamma har et utrolig godt forhold, og kan prate om ALT...
Tenker nok ikke mannen din tenker så mye på det når dere er på fødestua allikevel.. - kanskje han også faktisk tenker at det er godt det var fler der? Det vet man jo aldri.
Jeg hadde med meg Mamma på fødselen, det var et selvfølge for meg at Mamma skulle være med..
BF sa ingenting på det, og uten Mamma hadde jeg nok ikke fått like mye støtte da det sto på som verst.
Mamma var der da jeg våknet med rier, Mamma var med i ambulansen, og Mamma ga meg mest støtte under fødselen..
Og der og da, kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva hun så og ikke så.. Nå skal det også sies at jeg og Mamma har et utrolig godt forhold, og kan prate om ALT...
carinasverden
Forumet er livet
ORIGINAL: [Malin]
Prøv og ikke fyll hodet med masse rare påfunn, stol heller på at når fødselen kommer så tar faktisk instinktene dine over. Og jeg lover deg, med 9cm åpning og rier trenger du absolutt ingen mellomann for å gi beskjeder til jordmor ;) og hvor skal mannen din gå og la deg bli alene? Tror ikke min mann gikk på do en gang under mine fødsler [8D]
Og vet du, uansett hvor mye du prøver å planlegge så blir det nok ikke som du ser for deg så prøv å slapp av å nyt tiden ;)
Det gjorde jeg, jeg lå helt i min egen verden og hadde så vondt og orket ikke snakke, så spurte søs om jeg ville ha epi og at det var lov å spørre om jeg ønsket det, det ville jeg, men turte ikke å spørre[&:] Men vi er forskjellige[:)]
Jeg vet ikke hvordan det hadde gått uten søs der[:)]
Folk er jo forskjellige.
Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å hatt med noen andre enn mannen under fødslene.
Med andremann var det er teoretisk mulighet for at han kunne gått glipp av fødselen, pga reising. Og da var planen å føde alene. (Til tross for at første fødselsn var veldig dramatisk). Hadde vært HELT feil for meg å dele den opplevelsen med noen andre.
Og ang det om mannen "ikke vet hva han sakl gjøre, fordi han ikke har lest brosjyrene"
Det er jo ikke SÅ mye han skal gjøre. Han skal støtte deg, fysiks og mentalt. Holde kald klut på pannen, holde deg i hånda, massere korsryggen.
Man trenger jo ikke akkurat være rakettforsker for å være med som mann under fødselen.
I tillegg er jo ofte jordmødrene flinke til å instruere litt.
Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å hatt med noen andre enn mannen under fødslene.
Med andremann var det er teoretisk mulighet for at han kunne gått glipp av fødselen, pga reising. Og da var planen å føde alene. (Til tross for at første fødselsn var veldig dramatisk). Hadde vært HELT feil for meg å dele den opplevelsen med noen andre.
Og ang det om mannen "ikke vet hva han sakl gjøre, fordi han ikke har lest brosjyrene"
Det er jo ikke SÅ mye han skal gjøre. Han skal støtte deg, fysiks og mentalt. Holde kald klut på pannen, holde deg i hånda, massere korsryggen.
Man trenger jo ikke akkurat være rakettforsker for å være med som mann under fødselen.
I tillegg er jo ofte jordmødrene flinke til å instruere litt.
Jeg hadde nok latt dette være en oplevelse for deg og mannen din
Uansett så får han veiledning av jm og barnepleier hvis det er noe de synnes han kan hjelpe med,det gjorde de hos meg. Mann min heller viste ikke hva han gikk til, han gik aldri ut av rommet samme hvor tissa trengt han var på slutten. han var der som støtte helle tiden,var som om ting kom til ham etter som fødselen gikk i forhold til hva som var best å si og hva han kunne hjelpe til med
Ville aldri att fra ham den gleden ved å være med på fødselen og er ofte ganske mye intime og kanjse ting en sier som en kanjse ikke ville at alle andre ska ha greie på også
Men hvis du føler for å ha en ekstra bakopp så får derre evt avtale at evt en kan være i nærhetten og evt komme da.
Uansett så får han veiledning av jm og barnepleier hvis det er noe de synnes han kan hjelpe med,det gjorde de hos meg. Mann min heller viste ikke hva han gikk til, han gik aldri ut av rommet samme hvor tissa trengt han var på slutten. han var der som støtte helle tiden,var som om ting kom til ham etter som fødselen gikk i forhold til hva som var best å si og hva han kunne hjelpe til med
Ville aldri att fra ham den gleden ved å være med på fødselen og er ofte ganske mye intime og kanjse ting en sier som en kanjse ikke ville at alle andre ska ha greie på også
Men hvis du føler for å ha en ekstra bakopp så får derre evt avtale at evt en kan være i nærhetten og evt komme da.
S
søteste
Guest
Jeg synes det er litt spesielt at man velger å ha med fler enn bare sambo/ektemann.
En mann ser alt uten fra hele svangerskapet og får ikke deltatt, første gang de virkelig får deltatt er under fødselen. De får være med på noe utrolig. De ser barnet sitt bli født.
Og den synes jeg er feil at han blir tvungen til å dele med svigermor, sviggerinne osv.
Selv om han ikke har lest flere bøker fra perm til perm så betyr ikke det at han ikke kommer til å gi deg den støtten du trenger. Min sambo åpnet aldri en bok, men var fantastisk under fødselen!
Jeg synes det er rart at man ikke har nok tilitt til sambo /ektemann og må ha med andre på deres mest intime og fantastiske opplevelsen deres liv.
Jeg synes du også skal respektere hans ønsket og rett og slett gi slipp.
Men snakk med han om hvorfor du er litt redd og redd han skal gå osv videre.
En mann ser alt uten fra hele svangerskapet og får ikke deltatt, første gang de virkelig får deltatt er under fødselen. De får være med på noe utrolig. De ser barnet sitt bli født.
Og den synes jeg er feil at han blir tvungen til å dele med svigermor, sviggerinne osv.
Selv om han ikke har lest flere bøker fra perm til perm så betyr ikke det at han ikke kommer til å gi deg den støtten du trenger. Min sambo åpnet aldri en bok, men var fantastisk under fødselen!
Jeg synes det er rart at man ikke har nok tilitt til sambo /ektemann og må ha med andre på deres mest intime og fantastiske opplevelsen deres liv.
Jeg synes du også skal respektere hans ønsket og rett og slett gi slipp.
Men snakk med han om hvorfor du er litt redd og redd han skal gå osv videre.
Bruker552mar
Forumet er livet
ORIGINAL: Fjollebolle
Etter å ha fått med meg mange av innlegga dine den siste tiden, så sitter jeg igjen med en følelse at du må gi litt slipp. IKKE PLANLEGG ALT NED TIL HVER ENESTE MINSTE DETALJ! Ta ting som de kommer, det blir aldri som man "forventer" likevel som oftest, og da kan man bli så skuffa.
JA jeg har lest at du har prøvd lenge, JA jeg vet at dette barnet er etterlengtet. Men du trenger ikke bruke det som unnskyldning hver gang det er noe. Du virker litt manisk til tider. Kontrollfreak der du bestemmer deg på forhånd hvordan du skal reagere. Vi kvinner er kjent for å stresse, og så klart alle gleder seg til å bli mamma - og koser seg i rugetiden med å handle inn, ordne, osv osv. Mens mannfolka er litt mer laidback kanskje... Men ser at det er en god stund til termin for deg enda også!
MEN tilbake til saken, det er DU som skal føde, det er du som bestemmer hva DU selv ønsker. Mannen kan ikke være tankeleser. Og jeg ønsker deg lykke til!
Signerer denne jeg..
Bruker552mar
Forumet er livet
ORIGINAL: Oline V2
Folk er jo forskjellige.
Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å hatt med noen andre enn mannen under fødslene.
Med andremann var det er teoretisk mulighet for at han kunne gått glipp av fødselen, pga reising. Og da var planen å føde alene. (Til tross for at første fødselsn var veldig dramatisk). Hadde vært HELT feil for meg å dele den opplevelsen med noen andre.
Og ang det om mannen "ikke vet hva han sakl gjøre, fordi han ikke har lest brosjyrene"
Det er jo ikke SÅ mye han skal gjøre. Han skal støtte deg, fysiks og mentalt. Holde kald klut på pannen, holde deg i hånda, massere korsryggen.
Man trenger jo ikke akkurat være rakettforsker for å være med som mann under fødselen.
I tillegg er jo ofte jordmødrene flinke til å instruere litt.
Og dette..
ORIGINAL: Søte frøken
Du blir aldri alene under en fødsel[;)] Det er alltid folk der.
Når fødselen står på, så rekker du ikke å føle annet enn å bli ferdig med fødselen[8D]
Kan ikke søsteren din være i nærheten av sykehuset da? Så om du ombestemmer deg, så kan mannen ringe?
Nja...
Det var jo lange perioder hvor jeg og mannen var overlatt til oss selv, hadde det trukket veldig i langdrag slik at han måtte sove/finne mat osv. hadde jeg jo blitt liggende alene.
Husker mannen var så overrasket over akkurat det, han så for seg "amerikansk sykehusfødsel" hvor rommet er FULLT av leger, sykepleiere og utstyr - her var det på det meste to andre personer i rommet. [:D]
Mannen din drar jo ingen steder under fødselen da[:)] Han kommer nok til å være der hele tiden. For din skyld og mannen din sin skyld, mener jeg det holder med dere to[:)] Du kan jo for alt du vet få en drømmefødsel[:)]
Juni09April11
Glad i forumet
Det er du som skal føde, så følg det du ønsker [:)]
Men hva med å ta et svangerskapskurs da? (Om det er et som begynner i nærheten av dere ganske raskt) Føler at mannen her hadde god nytte av det kurset hvertfall. Han var godt forberedt på hva som skjedde i de ulike fasene av fødselen, fulgte med på mellomrommet mellom riene, samt at han hadde fått tips om hva han kunne gjøre for at ting skulle bli lettere og bedre for meg med massasje osv [:)]
Jeg personlig kunne ikke tenkt meg å hatt med andre enn min kjære på fødselen, det hadde bare blitt alt for intimt og kleint. Er forskjellig hvordan folk takler smerte, så vær obs på det hvertfall [:-]
Og mannen trenger da ikke gå noe sted, det fikk ikke min lov til når han nevnte han måtte på do hvertfall, haha [:D] Stakkar... Men fødselen gikk fort da, og det var rett før babyen skulle komme da så [:)]
Men hva med å ta et svangerskapskurs da? (Om det er et som begynner i nærheten av dere ganske raskt) Føler at mannen her hadde god nytte av det kurset hvertfall. Han var godt forberedt på hva som skjedde i de ulike fasene av fødselen, fulgte med på mellomrommet mellom riene, samt at han hadde fått tips om hva han kunne gjøre for at ting skulle bli lettere og bedre for meg med massasje osv [:)]
Jeg personlig kunne ikke tenkt meg å hatt med andre enn min kjære på fødselen, det hadde bare blitt alt for intimt og kleint. Er forskjellig hvordan folk takler smerte, så vær obs på det hvertfall [:-]
Og mannen trenger da ikke gå noe sted, det fikk ikke min lov til når han nevnte han måtte på do hvertfall, haha [:D] Stakkar... Men fødselen gikk fort da, og det var rett før babyen skulle komme da så [:)]
Min samboer hadde aldri sett en fødselsfilm, lest om fødsel eller noenting sånt.. Jeg har vert over gjennomsnittet interessert i fødsel og svangerskap hele livet! Men han var helt fantastisk under begge fødslene.. Han skulle bare være der for å oppleve det sammen med meg og være der som støtte.. Og han var jo helt fantastisk støtte selv om han ikke visste noe om fødselsforløpet osv.. Han var der for MEG.. Han masserte, sprang å henta drikke, kalde kluter og var moralsk støtte.. [:)]
Han også ønskte at det bare skulle være meg og han..Og det var helt greit! Det var vårt øyeblikk liksom.. [:)]
Han også ønskte at det bare skulle være meg og han..Og det var helt greit! Det var vårt øyeblikk liksom.. [:)]
ORIGINAL: søteste
Jeg synes det er litt spesielt at man velger å ha med fler enn bare sambo/ektemann.
En mann ser alt uten fra hele svangerskapet og får ikke deltatt, første gang de virkelig får deltatt er under fødselen. De får være med på noe utrolig. De ser barnet sitt bli født.
Og den synes jeg er feil at han blir tvungen til å dele med svigermor, sviggerinne osv.
Selv om han ikke har lest flere bøker fra perm til perm så betyr ikke det at han ikke kommer til å gi deg den støtten du trenger. Min sambo åpnet aldri en bok, men var fantastisk under fødselen!
Jeg synes det er rart at man ikke har nok tilitt til sambo /ektemann og må ha med andre på deres mest intime og fantastiske opplevelsen deres liv.
Jeg synes du også skal respektere hans ønsket og rett og slett gi slipp.
Men snakk med han om hvorfor du er litt redd og redd han skal gå osv videre.
Signerer denne jeg..
Piril
Glad i forumet
Jeg synes du skal ha med deg søsteren din under fødselen jeg, hvis det er det du vil og ønsker[:)]
Det viktigste er jo at du selv føler deg trygg og beroliget den dagen du skal føde.Jeg ser ingen grunn til at du ikke kan ha begge to der[:)] Søsteren din kan jo evt gå ut på slutten, så får jo du og mannen din den siste mest intime stunden for dere selv[:)]
Det viktigste er jo at du selv føler deg trygg og beroliget den dagen du skal føde.Jeg ser ingen grunn til at du ikke kan ha begge to der[:)] Søsteren din kan jo evt gå ut på slutten, så får jo du og mannen din den siste mest intime stunden for dere selv[:)]
LinnpinnRG
Gift med forumet
Jeg hadde med meg mannen min OG mamma på første fødsel. På andre fødsel hadde jeg med mannen min, mamma OG søstra mi. Jeg syns det var en trygghet, og følte meg ikke utsatt på noen måte i forbindelse med intime ting eller lignende.. Var helt trygg, faktisk litt ekstra trygg med de andre til stede. Mannen min syns også det var fint, de kunne bytte på å ta "pause". Det var selvfølgelig han som var hovedpersonen, bortsett fra meg og babyen, og han fikk ta helt og fullt del i det som skjedde, selv om det var flere der. [:)]
Han hadde en like fin opplevelse av fødslene, som de som har vært med på fødsel alene. Det må være opp til hver enkelt å bestemme hvordan de vil gjøre det.
Han hadde en like fin opplevelse av fødslene, som de som har vært med på fødsel alene. Det må være opp til hver enkelt å bestemme hvordan de vil gjøre det.
Jeg ville nok spurt om hun ville være tilgjengelig i gangen, sånn i tilfelle du følte behov for henne.. Mannen din vil nok forstå det.
Jeg er veldig glad for at det var mannen min, og kun han, som var med på fødselen. Det er en spesiell opplevelse som gjør at man knytter enda litt ekstra bånd om man har opplevd det sammen. På en annen side hadde jeg nok ikke brydd meg om hele "kongens garde" hadde vært med på fødselen, om du forstår.. Man er litt susete mitt oppi alt og du kommer til å "snakke" til de som er rundt deg som om du har kjent dem hele livet.. [8D][:)]
Du skal ikke være redd, så ta dette opp med mannen din og ikke minst søsteren din.. Så kan du bestemme deg der og da vetdu.. Må ikke ta stilling til det før du er der, og føler hvilket behov du har.. Men greit og forberede deg selv og de som evt skal være med. [:)]
Lykke til! [:)]
Jeg er veldig glad for at det var mannen min, og kun han, som var med på fødselen. Det er en spesiell opplevelse som gjør at man knytter enda litt ekstra bånd om man har opplevd det sammen. På en annen side hadde jeg nok ikke brydd meg om hele "kongens garde" hadde vært med på fødselen, om du forstår.. Man er litt susete mitt oppi alt og du kommer til å "snakke" til de som er rundt deg som om du har kjent dem hele livet.. [8D][:)]
Du skal ikke være redd, så ta dette opp med mannen din og ikke minst søsteren din.. Så kan du bestemme deg der og da vetdu.. Må ikke ta stilling til det før du er der, og føler hvilket behov du har.. Men greit og forberede deg selv og de som evt skal være med. [:)]
Lykke til! [:)]