Klarer ikke gi slipp....

Prøv og ikke fyll hodet med masse rare påfunn, stol heller på at når fødselen kommer så tar faktisk instinktene dine over. Og jeg lover deg, med 9cm åpning og rier trenger du absolutt ingen mellomann for å gi beskjeder til jordmor ;) og hvor skal mannen din gå og la deg bli alene? Tror ikke min mann gikk på do en gang under mine fødsler [8D]

Og vet du, uansett hvor mye du prøver å planlegge så blir det nok ikke som du ser for deg så prøv å slapp av å nyt tiden ;)
 
Det er du som skal føde, dermed er det du som bestemmer kven som skal vere der.

(Og når dykk kjem i situasjonen kan det hende mannen din syns det er godt med litt ekstra støtte han og....)

(For min del var det aldri aktuelt å ha med nokon andre enn min kjære. Han var fantastisk, både før, under og etter... Trur mennene henter frem kjempekreftene sine og[;)])
 
Du kan jo eventuelt be søstren din være med helt frem til presriene begynner å kan du og mannen være alene etter det. Da får dere selve opplevelsen med at ungen kommer for dere selv og tiden rett etter. Så har du likevel muligheten til hjelp fra din søster underveis i fødselen frem til selve pressepunktet. Om mannen din vil ut en tur eller du trenger noen til å kommunisere med jordmor. [:)]
 
Tenker at jeg forstår du vil ha med din søster. Men tenk på følelsen av mestring og hva du og din mann har utretta og at det blir intime øyeblikk mellom deg og din mann. La han delta og jeg er sikker på at han fin klarer å ordne ting og gi beskjeder. Dette er jo faktisk deg og din mann sin opplevelse. Din søster hadde ikke deg med på fødseler vel?? Tror nok du vil være utrolig solt og glad når fødselen er over og det er bare kosetid for deg og mannen din og barnet. Dere trenger ikke tenke på noen andre.
 
Jeg vil at storesøstern min skal være med på fødselen. Hun er sykepleier og har et stort ønske om å se en fødsel. Men siden
vi bor så langt fra hverandre så går det ikke. Jeg hadde følt meg kjempetrygg om hun var der og er egentlig litt lei meg
for at det ikke la seg gjennomføre..
 
Jeg hadde med mamma og bf på første fødsel og mamma på andre.syns det var veldig fint at hun var der.
Når min søster skulle føde var jeg, mamma og kjæresten hennes der og tror hun syns det var godt å ha oss der. jeg kom for å sitte på gangen tilfelle hun trengte meg men endte med at jeg var der hele tiden for hun ville ikke at jeg skulle gå.
syns du skal gjøre hva du føler for jeg og prøve å snakke med mannen din om det.
Lykke til med fødsel
 
ORIGINAL: Sicily

Skjønner ikke problemet. Greit at det er hans barn også, men det er IKKE han som skal føde. Jeg hadde invitert nøyaktig hvem jeg følte for, jeg. Og det har jeg gjort. [8D] Han hadde ikke så lyst at mamma skulle være der da vi fikk Knøtta, men jeg ba henne komme og i ettertid har han sagt at det var jo litt fint at hun var der likevel. [;)] 
sign! hadde med mamma,og angrer ikke ett sekund[:)]
 
synes du skal gjøre det DU vil [;)] Det er du som skal føde og den dagen mannen din er klar for å gjøre den jobben kan han få stemmerett han også [8D]

Jeg vil veldig veldig gjerne ha med mamma i tillegg denne gangen. dessverre bor hun 30 mil unna, men når hun sa hun har tatt ut ferie for å være her rundt termin lufta jeg tanken for henne. Hun vil ikke, så da er det jo greit [:)]
 
Jeg hadde med svigermor og mannen på begge fødslene, det var en utrolig stor trygghet. Kan ikke si at jeg der og da brydde meg om at hun faktisk så på når ungen kom ut (vet ikke om hun gjorde det da, husker ikke) Men i allefall, om du blir tryggere, så hvorfor ikke? Og hvis du har lyst, så synes jeg at du har lov[:)]
 
Jeg hadde moren min med på min "fødsel", fram til pressriene startet. Det var langdrygt, og utrolig godt å ha noen der. NÅr jeg hadde vondt, hold sambo og mamma hverandre med selskap, de byttet på å dra hjem å dusje innimellom og generelt sett bare få spist litt og gå på do. Jeg syns det var godt at de satt å snakket sammen når jeg hadde vondt, selv om jeg ikke var med på samtalen så var det godt å ha noe å "høre på".

Når pressriene startet så gikk mamma ut og lot oss få være alene (vi og alle andre leger og jørdmødre og what not), og det syns jeg var helt greit. Trengte ikke å ta den dit akkurat [8D] Så ventet hun ute de timene det tok, og kom inn igjen når vi hadde fått kommet oss litt. [:)]

Var veldig fornøyd med den ordningen, følte ikke at vi invaderte "privatlivet" selv om hun var der, for det var utrolig støttende vet jeg! [:)]
 
Jeg hadde samme tanker som deg, hadde litt lyst til å ha med søsteren min - selv om hun ikke har født før. Rett og slett fordi sambo ikkeer noe fink til å trøste og gjøre de riktige tingene når jeg har vondt å føder(han mener ikke noe med det da, bare skjønner ikke hva han skal gjøre....hehe)

Tok det opp med sambo og han likte ikke tanken, han sa at det var viktig for han at det kun var vi to som delte denne opplevelsen. og DET respekterer jeg! Så blir bare oss to:)

Hvis du føler deg usikker ville jeg kanskje avtalt med søstra di at hun kan sitte ute i gangen under fødselen og komme inn i ny og ne med litt gode råd og omsorg:) Men mesteparten av tiden syns jeg du burde ha bare mannen der inne om det er det han ønsker
 
ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


men det er jo da du skal fortelle hvorfor sånn er nødvendig å ha med.
Dere er like "ferske" på dette begge to.
Ikke så rart han ikke har fått med seg at du mener dette er nødvendig for din del å ha med til fødselen.
Når han ikke har lest om det, så er det ikke rart han ikke vet hvorfor du trenger å ha med slike ting.
Handler om kommunikasjon.
 
Ang at mannen ikke har lest om hva dere trenger og hva som skjer under fødselen syns jeg ikke du skal se negativt om, de fleste menn gjør nok ikke det;) Trenger jo ikke å lese noen bok! Alle fødsler er forskjellige, det viktigste er at han støtter deg! Ang babyutstyr så trenger babyen bare rene klær, pupp og bleier, det er vi som stresser sånn med det andre:)
Tror mannfolka på mange måter oppfører seg mer riktig enn oss, som syns det er mega viktig om vogna er 4 hjuling eller 3 hjuling liksom[8D] hehe..en vogn er en vogn som mannen min sier[8D]
 
Snakk litt mer med ham du [:)] Fortell nøyaktig hva du føler.

Hvis han absolutt ikke vil, så kan du jo ha den ordningen at hun er på venterommet å kan komme inn når hun trengs f.eks.

Jeg hadde med mamma under fødselen min, bf likte det ikke når jeg fortalte jeg ville ha henne med, men etterpå så var han glad for at hun ble med så det så [:D]
 
Jeg tenkte som deg, Nullenusken, og jeg snakket med sambo om det.
Han ville helst vi skulle være alene, men han forstod ganske greit hvorfor jeg ville
ha mamma med på fødselen - når vi var der oppe midt i kampens hete. [8D]
Mamma gikk ut når jeg skulle presse, og det fungerte veldig fint.
Jeg trengte henne ikke hele veien, og hun ble ikke trist eller skuffet fordi hun ble
sendt ut når lillemor skulle ut.[:)] Det øyeblikket hvor babyen kommer opp på magen
ville jeg at bare jeg og min kjære få skulle oppleve, noe oss to imellom[:)]
 
ORIGINAL: Sicily

Skjønner ikke problemet. Greit at det er hans barn også, men det er IKKE han som skal føde. Jeg hadde invitert nøyaktig hvem jeg følte for, jeg. Og det har jeg gjort. [8D] Han hadde ikke så lyst at mamma skulle være der da vi fikk Knøtta, men jeg ba henne komme og i ettertid har han sagt at det var jo litt fint at hun var der likevel. [;)] 


Signerer denne. Det er DU som skal føde, og DU som skal føle seg trygg.
 
På min første fødsel var både mannen, svigermor og mammaen min med.  var en spesiell setting fordi vi viste at lille gutten vår var død..og at tvillingsøsteren kom til å dø (men hun overlevde fordi hun ikke ble født allikevel)
  Vi følte det bare som en enorm styrke at de var med.

Den 2. fødselen (til tvillingjenta) så kom mamma til sykehuset. Hun ville bare innom å si hei, men vi ba henne bli der. Hun sa at vi måtte si ifra om hun skulle gå, men det gjrode vi aldri.  Mannen min fikk en blackout, og ble stående å prate til veggen (vi var jo i en svært spesiell situasjon, med dødfødsel 8 uker før, ligget på sykehuset i de 8 ukene, fødte nå i uke 28..ville hun overlee elelr ikke??..  ja.. vi hadde mye å bære på, så forstår godt at det ble for mye for han).
Er kjempeglad for at mamma var der. Hun har selv født 4 barn, hun forstod meg sååå godt, viste hva jeg trengte, så når jeg trengte det, uten at jeg måtte si noe.

At svigermor var tilstede på 1. fødsel og mammaen min på begge var som sagt bare positive erfaringer for min og mannen's del.  At de var der under selve utpressingen gjorde helelr ingenting.  de har da født før, og vet jo selv alt om blod og vann osv osv..  Følte ikke at det var noe intimt kun for mannen min og meg..

På min 3.fødsel var planen at mamma skulle sitte på gangen, sånn at hvis mannen min kjente at han måtte ut eller fikk blackout igjen, så kunne mamma komme inn og være der for meg.
Men så startet fødselen 5 uker før tiden, og det ble bare meg og mannen min. det gik heldigvis helt bra med mannen min denne gangen.
Men jeg følte ikke etterpå at "heldigvis var det bare jeg og mannen der"..  for min del så har det vært en ekstra støtte at svigermor/mammaen min var med.

Håper dere finner en løsnng som passer dere begge to!!  Og lykke til!

klem
 
det er du som skal føde og du må gjøre det som gjør at du føler deg trygg.
jeg hadde med søstra mi også på fødselen med minsten. og det er jeg veldig glad for at jeg hadde. samboeren min hadde ingenting i mot det,og hadde han hatt det så hadde jeg fortsatt hatt med søstra mi. jeg som skulle føde,ikke han[:D]
jeg har også vært med på 3 fødsler da søstre mine har fått barn[:D]
 
jeg mener dette er helt opp til deg!!!

Det er du som skal føle deg trygg, og jeg tror ikke mannen din kommer til å angre etterpå... jeg tror nok også at søstera di ikke kommer til å ta helt over hans oppgave...

jeg hadde mamma med under hele fødselen, og svigermor var med men gikk ut.. og jeg og mannen hadde kun fokus på hverandre å det som skjedde... jeg fødte prematurt så det var omtrent 20 stk i men vi så kun hverandre og han hadde heller ikke lest så mye, eller satt seg noe inn i det, men han var der for MEG, han støttet meg, han pusha meg videre når jeg ville gi opp, og han skrøyt av meg når jeg trengte det...

vi holdt på i 34 timer og han er enda sjele glad for at det var folk der som jeg stolte på ¨så han kunne få pauser-..


STOL PÅ DINE EGNE VALG!! det er mitt tips til deg...

klem
 
under min fødsel var min storesøster med[:)]
Før jeg ble gravid var vi på veldig forskjellige steder i livet siden jeg var 19 og hun 25, men etter at jeg ble gravid kom vi mye nærmere hverandre.
Det var ikke planlagt å ha henne med, men jeg er så glad jeg hadde det. Hun hadde nettopp vær igjennom en fødsel selv og kunne hjelpe mer enn det min samboer kunne, så da fikk han kose med meg og være hos meg. Min søster løp også i kiosken og kjøpte is da jeg hadde lyst på det og hun ba jordmor om epi for meg osv.

Asolutt å anbefale. dette er ditt maraton og du må ha med deg de hjelpemidlene du føler blir riktig uansett hva mannen eller andre mener[;)] Det er ingenting å ha dårlig sambittighet for. Forresten blir man veldig nærme som søsken av å ha opplevd noe slikt sammen[:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp