Klarer ikke gi slipp....

Jeg hadde gubben, hun vi leier hos (fordi mamma og søsteren min var 2 timer unna og jeg ikke visste om dem rakk å komme frem, og om gubben turte å være inne hele tiden), så rakk mamma og søster å komme. Så hadde de 4 inne der under fødselen, + jordmor og jordmorstudent. Hehe, fullt var det, men var ikke pinelig, tenkte for det meste på å få pressa ut ungen så, og ikke på hvem som var i rommet [8D]
 
Det er jo viktig at man føler seg trygg i en slik situasjon, og om din søster kan gi deg den tryggheten så er jo det flott!
Støtter forslaget om at hun kan være i nærheten, tilfelle du får behov for henne.

Mannen din virker nok kanskje uint, og lite motivert nå, men vil nok våkne når det står på [:)]
Lykke til, dette kommer til å gå bra!
 
Hvis du virkelig føler at du trenger søsteren din hos deg under fødselen, så må du si det til mannen din. Forklar han hvorfor det er viktig for deg at hun er der. Men på slutten kan det jo bare være deg og mannen din eventuelt slik at dere får det viktigste øyeblikket sammen.

Jeg selv vil kun ha med mannen min på fødselen, og ingen andre. Føler på at det blir for intimt å ha noen andre der, selv om det hadde vært greit for han. Jeg vet at han kommer til å bli en fantastisk støtte for meg, og trenger derfor ingen andre. Men dette er jo ganske individuelt, så du må nesten tenke på hva du føler blir det beste for deg. Tror nok mannen din kommer til å akseptere at søsteren din er med, så lenge du forklarer han hvorfor. Og det kan godt hende at han synes det var greit at hun var der i ettertid også.

Håper dere kommer frem til en ording, og masse lykke til[:)]
 
Så koselig inntrykk dere har fått av meg da!
Fint å føle at jeg er ønsket....

For det første: Hvor dere har fått det fra at jeg absolutt skal planlegge hver minste detalj i livet mitt, det aner ikke jeg!
Jeg liker å planlegge ja, men kun på FYSISKE detaljer.... Jeg liker å ha kontroll på hvilket babyutstyr vi kjøper, hva som legges i fødebagen osv....
Som jeg skrev tidligere så har jeg knapt gitt smertestillende, stillinger osv under fødselen en eneste tanke! Hvordan vi deler opp per
misjonen, hva slags oppdragelse vi skal ha, hva som skjer etter permisjon osv har jeg ikke den villeste idé om!
Kan heller ikke huske å ha laget noen tråder om dette, men for all del, har jeg laget uendelig mange tråder om oppdragelse osv, så legger jeg meg flat jeg!
Husker bare tråder der jeg har spurt om stelleveske, plass i bilen, reise på ferie med barn osv jeg.... Ja, for ferien synes jeg at jeg bør få tenke på siden den i så fall skal bestilles rett etter fødsel!

Så når jeg da ber om hjelp til å stokke noen tanker på nattestid, for å få sove, så gjør jeg meg fortjent til å være slakteoffer?
Jeg synes faktisk jeg har lov til å være litt irritert på gubben når han har gått og kverulert konstant hele dagen, og ikke gitt ordentlige argumenter, bare vridd på alt jeg har sagt!
Jeg har ikke sagt at han er så forferdelig som dere påstår, han er faktisk en fantastisk mann, og han kommer til å være helt uvurdelig under fødselen, men det kan da hende at han trenger litt søvn dersom fødselen blir lang, at han trenger litt luft, må ha noe mat eller må på do osv....
DERFOR hadde jeg følt meg tryggere om de var to til å dele på det....
Men jeg skrev faktisk at jeg har bestemt meg for at det skal være oss to, og trengte hjelp til å få den andre tanken ut av hodet!

Jeg sier heller ikke at mannen min blir en dårlig far fordi han ikke har lest bøker.... Han kommer til å bli en FANTASTISK far, det jeg prøvde å si er at jeg synes ikke han har noen rett til å komme og legge ned veto mot spesielle utstyrsting før han faktisk han lest om dem, eller har faktisk spurt meg på en ordentlig måte hvorfor jeg ønsker det!
Og ja, selvsagt forklarte jeg ham hvorfor jeg vil ha med sportsdrikker osv, men det hjelper ikke på den ovenfra-oppførselen han viste hele den samtalen.

Dere kommer garantert til å hugge hodet av meg, men det gir jeg lange blanke i.
Jeg kjenner meg ikke igjen i ett ord av det dere har slengt rundt dere på 4 sider her nå, tenk dere litt om før dere TROR dere kjenner noen.
Jeg synes uansett det er bedre å undersøke ting på forhånd, enn å gjøre store tabber.
Man får også god tid til å tenke når man går sykemeldt, og selv om noen lufter en tanke, så betyr ikke det at man MÅ ha det slik osv!

Tusen takk til dere som faktisk kom med greie, konstruktive svar i denne tråden, det setter jeg veldig pris på.
 
Jeg synes att det hadde vært flott med flere der under fødselen.
Der er du som bestemmer, men om du er usikker så kunne hun vært med å sittet på "gangen" i første omgang så kunne du tatt avgjørelsen litt under veis.
 
jeg hadde droppet søsteren og tatt til takke med mannen.[:D]

Han kommer nok til å gjøre en utmerket jobb. Og er det apsolutt noe du må formidle til jordmor under fødselen så klarer du å si det selv. Ville ikke bekymre meg så mye for dette. Skriv et ønskebrev som du har med deg til føden.
I fra min erfaring leser ALLE som har med deg å gjøre ditt ønskebrev[;)]
det var de første de sa når de gikk inn døra til meg. "Jeg har lest ønskebrevet ditt" også hadde de kanskje noen spørsmål.[:)]
 
Jeg begynner å bli enig med hun som skrev lenger opp i tråden at det antakeligvis er MYE hormoner i omløp her nå [8|][:D] Kansje derfor du føler at gubben din ikke gir deg noen konstruktive svar for tiden [;)]
 
Min første fødsel hadde jeg med meg sambo, min mor og bestevenninna mi.
Min andre fødsel hadde jeg bare med meg sambo.

Neste fødsel blir det bare meg og sambo igjen. Det var en mye tryggere, vakker og mer intim greie når det var bare oss. [:)]
 
Synes du skal tenke gjennom hva du synes er den beste løsningen for deg.
Det er du som skal føde og det er viktig at du får det som du trenger [:)]
Ikke bry deg med hva alle mener gjør det du føler for! [:)]

Har født 3 ganger selv og jeg vet det er viktig å føle trygghet

Masse lykke til
 
ORIGINAL: Froskegele

Jeg begynner å bli enig med hun som skrev lenger opp i tråden at det antakeligvis er MYE hormoner i omløp her nå [8|][:D] Kansje derfor du føler at gubben din ikke gir deg noen konstruktive svar for tiden [;)]



Jeg tror nok også hormonene dine spiller deg noen puss![:-] Og det er jo helt normalt[:D]

Men ønsker deg masse lykke til med fødselen!

Og du kan jo spørre din søster, så ser du hvordan det føles når det først skjer, merker du at du ikke vil ha ho der allikevell, så kan hun vell gå ut på gangen/gå hjem[:)]

Og ang. mannen din ikke har lest noen ting, synes jeg ikke du skal ta så tungt. Jeg tror de fleste menn ikke har det. Men i de aller fleste tilfellene så går fødselen veldig flott og mannen er en god støtte.
Jeg tror nok heller ikke du blir etterlatt alene, mannen her gikk f.eks på do når jordmor kom inn for å måle åpningen.[:)] Så var han tilbake i løpet av 2 min, og jeg merket ikke at han hadde vært borte![:)]
 
Uansett hvor god søster mann har så så ville jeg delt fødselen kun med samboern!

Jo færre der jo bedre! Altså! Når fødselen er I GANG på ordentlig så treng man bare jordmor, barnepleier og mannen!![;)]
 
ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....



Et råd! Ikke planlegg så mye! Ta det på sparket! Finner du ut at du trenger noe så kjøp i kiosken!

Vannflaske er greit å ha! De har div på fødeavdelinga som regel også!!
 
ORIGINAL: Bouncing Buttplug

Hva med å ha henne tilgjengelig? Spørre om hun kan være i nærheten i tilfelle du vil ha henne der? Mamma og pappa satt på venterommet under deler av første fødselen her, sånn i tilfelle jeg ville mamma skulle komme inn..[:D]
 
Som flere sier her så vet du jo ikke helt hva som venter deg, siden dette er første gangen. Men jeg synes at du kan spørre om hun vil sitte ute på venterom/gangen og komme inn om du føler behovet for det. For da kan du ta avgjørelsen der og da....[:)]

Og jeg kan da ikke skjønne hvorfor mannen din skal bli sur for det - det er da du som føder! Og jeg tviler på at han vil få en annen opplevelse av det, selv om du har med en person som kjenner deg og det du skal gjennom på en annen måte enn din mann gjør. Og som flere sier her, så kan hun jo gå stille å rolig ut helt mot slutten/når ungen er ute slik at du og mannen kan dele det spesielle øyeblikket [;)] [:)]
 
ORIGINAL: smartass

Jeg ville droppa det.[:-]

Alle er jo forskjellige såklart, men ved alle mine 3 så vet jeg 110% sikkert; at jeg ville ALDRI gjort det uten mannen min (jeg vet at du ikke har planer om dét[8D]), og jeg ville ALDRI gjort det med noen andre tilstede.
Det er en rimelig "privat" situasjon.. På mange måter, ikke bare visuelt liksom..[:o]

 
Sign.
 
ORIGINAL: Nullenusken

Så koselig inntrykk dere har fått av meg da!
Fint å føle at jeg er ønsket....

For det første: Hvor dere har fått det fra at jeg absolutt skal planlegge hver minste detalj i livet mitt, det aner ikke jeg!
Jeg liker å planlegge ja, men kun på FYSISKE detaljer.... Jeg liker å ha kontroll på hvilket babyutstyr vi kjøper, hva som legges i fødebagen osv....
Som jeg skrev tidligere så har jeg knapt gitt smertestillende, stillinger osv under fødselen en eneste tanke! Hvordan vi deler opp per
misjonen, hva slags oppdragelse vi skal ha, hva som skjer etter permisjon osv har jeg ikke den villeste idé om!
Kan heller ikke huske å ha laget noen tråder om dette, men for all del, har jeg laget uendelig mange tråder om oppdragelse osv, så legger jeg meg flat jeg!
Husker bare tråder der jeg har spurt om stelleveske, plass i bilen, reise på ferie med barn osv jeg.... Ja, for ferien synes jeg at jeg bør få tenke på siden den i så fall skal bestilles rett etter fødsel!

Så når jeg da ber om hjelp til å stokke noen tanker på nattestid, for å få sove, så gjør jeg meg fortjent til å være slakteoffer?
Jeg synes faktisk jeg har lov til å være litt irritert på gubben når han har gått og kverulert konstant hele dagen, og ikke gitt ordentlige argumenter, bare vridd på alt jeg har sagt!
Jeg har ikke sagt at han er så forferdelig som dere påstår, han er faktisk en fantastisk mann, og han kommer til å være helt uvurdelig under fødselen, men det kan da hende at han trenger litt søvn dersom fødselen blir lang, at han trenger litt luft, må ha noe mat eller må på do osv....
DERFOR hadde jeg følt meg tryggere om de var to til å dele på det....
Men jeg skrev faktisk at jeg har bestemt meg for at det skal være oss to, og trengte hjelp til å få den andre tanken ut av hodet!

Jeg sier heller ikke at mannen min blir en dårlig far fordi han ikke har lest bøker.... Han kommer til å bli en FANTASTISK far, det jeg prøvde å si er at jeg synes ikke han har noen rett til å komme og legge ned veto mot spesielle utstyrsting før han faktisk han lest om dem, eller har faktisk spurt meg på en ordentlig måte hvorfor jeg ønsker det!
Og ja, selvsagt forklarte jeg ham hvorfor jeg vil ha med sportsdrikker osv, men det hjelper ikke på den ovenfra-oppførselen han viste hele den samtalen.

Dere kommer garantert til å hugge hodet av meg, men det gir jeg lange blanke i.
Jeg kjenner meg ikke igjen i ett ord av det dere har slengt rundt dere på 4 sider her nå, tenk dere litt om før dere TROR dere kjenner noen.
Jeg synes uansett det er bedre å undersøke ting på forhånd, enn å gjøre store tabber.
Man får også god tid til å tenke når man går sykemeldt, og selv om noen lufter en tanke, så betyr ikke det at man MÅ ha det slik osv!

Tusen takk til dere som faktisk kom med greie, konstruktive svar i denne tråden, det setter jeg veldig pris på.


Ville bare si at jeg forstår deg kjempegodt! Synes du er flink jeg som planlegger og prøver å finne ut av hva som blir best for deg[:)]
Og det med mannen din forstår jeg godt at du irriterer deg over!
Jeg har krevd at min leser om fødselen og om hvordan det er å være gravid, man er to om det og jeg vil at han skal vite hvordan jeg har det. Han var også uinteressert helt til jeg forklarte hvor mye det betyr for meg.


Noen her forstår vist ikke at folk er forskjellig, ikke alle har et like avslappende syn på å føde og noen trenger faktisk å planlegge hver minste detalj for å føle seg trygg!
Jeg hadde heller ikke følt meg trygg på min mann under fødsel om han ikke viste noenting om fødsler og var uinteressert i alt jeg sa til han!

Lykke til på fødselen, håper den blir som du ønsker[:D]
 
Jeg hadde med mammaen min og kunne fint gjort det igjen!
 
Men om du føler det sånn kan du ha henne tilgjengelig (ring når du vil hun skal komme) og evt få henne til å gå ut når du har fullåpning og pressriene starter?
 
Mamma sa hun ønsket gå ut når jeg hadde full åpning + pressrier for det selve fødselen mente hun var min og sambo sin opplevelse. Så kunne hun heller komme inn etterpå[:)]
 
Ellers kan du skaffe mannen lesestoff, se jordmødre sammen, la han være med på kontroller og kanskje ta et svangerskapskurs sammen?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp