Klarer ikke gi slipp....

Nullenusken

Nullenusken

Forumet er livet
Det er en tanke som jeg ikke klarer å gi slipp på, som jeg gjerne vil lufte for dere....

Jeg har helt fra starten tenkt at det hadde vært koselig å hatt storesøsteren min med på fødselen.... Ho har født 3 barn selv, er et utrolig omsorgsmenneske, og er av den typen som får ting ordnet....
Tenkte derfor at det ville være greit å ha henne med, slik at mannen min kan være mer fokusert på meg, og søsteren min kan hjelpe å gi beskjeder til jordmor osv, siden ho kjenner bedre til det enn mannen min gjør.... Det ville også være greit dersom mannen trenger en pause f.eks....

Jeg og søsteren min har ikke verdens beste kontakt, men den har blitt veldig mye bedre etter jeg ble gravid, og ho er et flott menneske.... 12 år eldre enn meg...

Tidligere, da jeg har nevnt dette for mannen, så har han sagt at jeg bestemmer, men at han aller helst ønsker at det bare er oss to....
Jeg vet at han uansett vil være en fantastisk støtte under fødselen....
Sa til ham tidligere at det bare blir oss to, men jeg klarer ikke gi slipp!

Når det nå nærmer seg fødsel så har jeg begynt å bli mer og mer nervøs.... Jeg er ikke direkte redd for smertene egentlig, jeg er redd for å bli redd....
Det høres dumt ut, men er redd for at jeg skal bli liggende alene f.eks når mannen går et sted, og at det hele blir for overveldende for meg når jeg ligger alene!
Klarer ikke gi slipp på tanken å ha med en person til som ekstra trygghet....

Har fryktelig dårlig samvittighet ovenfor mannen pga dette, og har ikke nevnt det igjen for ham ennå.... Klarer aldri ha en ordentlig samtale om det, for det blir bare rot....

Har ennå ikke nevnt noe for søsteren min....

Huff, kan dere hjelpe meg å få klarhet i hodet mitt?
Er det en spesiell grunn til at jeg ikke klarer å gi slipp på den tanken? Ser dere noen gode løsninger? Er så redd for å såre mannen min, selv om jeg vet at jeg bestemmer under fødselen....
Samtidig er jeg redd for at det vil være pinlig å ha søsteren min der....
I det ene øyeblikket er hun uunnværlig i hodet mitt, i det neste er det pinlig....
Hva gjør jeg???
 
Jeg ville droppa det.[:-]

Alle er jo forskjellige såklart, men ved alle mine 3 så vet jeg 110% sikkert; at jeg ville ALDRI gjort det uten mannen min (jeg vet at du ikke har planer om dét[8D]), og jeg ville ALDRI gjort det med noen andre tilstede.
Det er en rimelig "privat" situasjon.. På mange måter, ikke bare visuelt liksom..[:o]
 
Skjønner ikke problemet. Greit at det er hans barn også, men det er IKKE han som skal føde. Jeg hadde invitert nøyaktig hvem jeg følte for, jeg. Og det har jeg gjort. [8D] Han hadde ikke så lyst at mamma skulle være der da vi fikk Knøtta, men jeg ba henne komme og i ettertid har han sagt at det var jo litt fint at hun var der likevel. [;)] 
 
Selvom min søster har født 3 og mamma født 5,  så ville jeg ikke "tatt fra mannen" gleden av å være med meg under fødselen.. De går jo ikke fra deg! =) J var der alle 26 timene.. Var såvidt han ville tisse..
Spurte hvertfall om lov [;)]

Jeg tror ikke du mister noe støtte med å bare ha din mann med.. Du aner ikke hva du går i vente..
Det er noe helt fantastisk og helt perfekt å dele kun med din mann..
Man blir ganske blottet og hvis du ikke har så mye kontakt med din søster.. ville du latt hun se det intime?
 
ORIGINAL: ~*~CogJ~*~

Man blir ganske blottet og hvis du ikke har så mye kontakt med din søster.. ville du latt hun se det intime?


Og som jeg sa litt lenger opp, det "private" ved en fødsel er ikke nødvendigvis bare det man ser..[:-]

Jeg freaka helt under fødsel nr. 2, og da var det fantastisk å ha mannen min der, men hadde vært særs ubehagelig å ha noen andre der. Både der og da, og i ettertid.[&:]
Men som jeg sier, man er jo så forskjellig..
 
ORIGINAL: smartass

ORIGINAL: ~*~CogJ~*~

Man blir ganske blottet og hvis du ikke har så mye kontakt med din søster.. ville du latt hun se det intime?


Og som jeg sa litt lenger opp, det "private" ved en fødsel er ikke nødvendigvis bare det man ser..[:-]

Jeg freaka helt under fødsel nr. 2, og da var det fantastisk å ha mannen min der, men hadde vært særs ubehagelig å ha noen andre der. Både der og da, og i ettertid.[&:]
Men som jeg sier, man er jo så forskjellig..


Helt enig! Jeg skulle skrive "i ditt "svakeste" øyeblikk.. Lyder, utseende, lukter.. u name it! hahah huff..

Nei, glad det er kun mannen som har vært der ja!
 
Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....
 
Det er typisk mann.. Hvordan skal de vite da? Vi sitter jo å leser om alt rundt en fødsel med en gang vi finner ut vi er gravid! [8D] De har ikke samme tilknytning til en graviditet som vi har.. Hvis du finner frem noe og sitter deg ned med han og sier; Se her.. Kan ikke du lese dette.. Så blir det nok noe annet =) 
 
Jeg synes du skal ta med søsteren din om det er det du ønsker! [:)]

Selv om det er deres barn, så er det forsatt DU som føder - og ja, jeg synes at man da kan være såpass egoistisk at man velger sitt eget ønske og behov først og fremst akkurat der. Dessuten har jo mannen din sagt at det er du som bestemmer også, og jeg regner med at han ikke er så tøffel at han ikke ville sagt ifra om han var veldig imot det?

Jeg hadde min mor med under fødselen med min første, og kunne lett gjort det igjen. Det skal sies at jeg er veldig sjenert, og jeg hadde aldri tatt med min mor på en legetime for eksempel - men det var ingen problem å ha henne med under fødselen... Det er jo du selv om bestemmer hvor hun skal være og så videre, og du kan f.eks bestemme at hun skal være "bak deg" om du synes det er pinlig at hun skal få med seg alt. Og om det føles helt rart å ha henne der, så er det jo heller ikke verre enn at hun går ut derfra igjen? [:)]
 
I vår moderne, vestlige kultur er det vanlig å bare ha med mannen.
Men det vanligste, gjennom historien og i andre kulturer den dag i dag, er å ha med en eller flere erfarne fødekvinner som vet hva den fødende går gjennom og kan "coache" og støtte henne.

Tror ikke jeg har hørt om noen som har ANGRET at de har hatt med en fødselshjelper i tillegg til mannen (eller i stedet for, i visse tilfeller).
Man kan leie inn profesjonelle doula'er før og under fødsel, man kan ha med seg mor eller søster, eller man kan ta med en god venninne.

Fokuser på det som føles riktig for DEG, og PRØV å formidle til mannen din at du VIL og TRENGER å ha ham der, men ingen av dere har født barn før og du føler at det vil være beroligende for deg å ha søsteren din til stede.
En avslappet fødekvinne = en raskere, enklere og mindre smertefull fødsel med færre komplikasjoner for mor og barn.

Som et kompromiss kan hun starte på venterommet/kalles inn ved behov, slik at du og mannen får litt "alenetid" men du allikevel VET at hun er der for deg når du trenger det.

Lykke til med fødselen! [:)]

P.S. Du kan også si til mannen (ikke hinte, menn skjønner ikke hint! [;)]) at han ikke akkurat STYRKER saken sin når han viser at han ikke har giddet å sette seg inn i informasjonsmaterialet du har skaffet til ham!
 
ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


Jeg synes kanskje heller det høres ut som det er du som er litt detaljfreak..[X(]

Hvis jeg for lov til å være helt ærlig, uten at det er vondt ment, så ser det ut som at du har hatt god tid til å planlegge og se for deg (prøvd i 4 år), og nå tror du at det skal være sånn og slik.
Kanskje vanlig for mange førstegangs uansett prøvetid altså, for all del.

Men jeg personlig tror ikke det er så lurt.. bedre å være litt mer laidback enn det du virker akkurat nå.[:-]
 
ORIGINAL: smartass

ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


Jeg synes kanskje heller det høres ut som det er du som er litt detaljfreak..[X(]

Hvis jeg for lov til å være helt ærlig, uten at det er vondt ment, så ser det ut som at du har hatt god tid til å planlegge og se for deg (prøvd i 4 år), og nå tror du at det skal være sånn og slik.
Kanskje vanlig for mange førstegangs uansett prøvetid altså, for all del.

Men jeg personlig tror ikke det er så lurt.. bedre å være litt mer laidback enn det du virker akkurat nå.[:-]


Hvis det er detaljfreak du kaller meg, så lar jeg meg selv være det faktisk, med hodet hevet!
Jeg har vært veldig detaljorientert hele livet, på alle områder, og når jeg nå skal gjennom det farligste og mest skremmende en kvinne skal gjennom, så ser jeg ingen problemer med å søke trøst i detaljene. Detaljene går forresten kun på hva som skal være i fødebagen, ikke hva som skal skje UNDER fødselen angående stillinger, smertestillende osv. DET tar jeg som det kommer.

Nå har jeg prøvd et helt svangerskap å involvere mannen i å ta avgjørelser, og det eneste jeg har blitt møtt med er et dumt blikk og kommentaren "ser det ut som om jeg er interessert?"
Nå, 5-6 uker før termin skal han derimot begynne å kverulere på hver eneste bittelille ting som gjenstår å kjøpe! Ting han tidligere har bare avblåst med et "bestem du"!
Da synes jeg faktisk at jeg har lov til å bli litt irritert på ham.
 
Jau, klart du har lov til det.. Just sayin´..[:-]
 
ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


1. mannfolk har ikke peiling, de må lærast opp[:D]
2. dette kommer du til å le litt av i ettertid(de kommentarene hans) for nå har du biiiittelitt snev av hormoner her og der. kjenner meg VIRKELIG igjen!!

[:D]
 
ORIGINAL: Minerva

I vår moderne, vestlige kultur er det vanlig å bare ha med mannen.
Men det vanligste, gjennom historien og i andre kulturer den dag i dag, er å ha med en eller flere erfarne fødekvinner som vet hva den fødende går gjennom og kan "coache" og støtte henne.

Tror ikke jeg har hørt om noen som har ANGRET at de har hatt med en fødselshjelper i tillegg til mannen (eller i stedet for, i visse tilfeller).
Man kan leie inn profesjonelle doula'er før og under fødsel, man kan ha med seg mor eller søster, eller man kan ta med en god venninne.

Fokuser på det som føles riktig for DEG, og PRØV å formidle til mannen din at du VIL og TRENGER å ha ham der, men ingen av dere har født barn før og du føler at det vil være beroligende for deg å ha søsteren din til stede.
En avslappet fødekvinne = en raskere, enklere og mindre smertefull fødsel med færre komplikasjoner for mor og barn.

Som et kompromiss kan hun starte på venterommet/kalles inn ved behov, slik at du og mannen får litt "alenetid" men du allikevel VET at hun er der for deg når du trenger det.

Lykke til med fødselen! [:)]

P.S. Du kan også si til mannen (ikke hinte, menn skjønner ikke hint! [;)]) at han ikke akkurat STYRKER saken sin når han viser at han ikke har giddet å sette seg inn i informasjonsmaterialet du har skaffet til ham!


Signerer Minerva her jeg.


Jeg hadde med meg mamma på første fødsel, da bf feiget ut.

Jeg tenker sånn, HVA OM mannen din på en eller annen måte ikke er så komfortabel med situasjonen og du ikke har noen andre som kan ta over enn ei ukjent jordmor. Men sånn er jeg da[;)]
 
ORIGINAL: smartass

ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


Jeg synes kanskje heller det høres ut som det er du som er litt detaljfreak..[X(]

Hvis jeg for lov til å være helt ærlig, uten at det er vondt ment, så ser det ut som at du har hatt god tid til å planlegge og se for deg (prøvd i 4 år), og nå tror du at det skal være sånn og slik.
Kanskje vanlig for mange førstegangs uansett prøvetid altså, for all del.

Men jeg personlig tror ikke det er så lurt.. bedre å være litt mer laidback enn det du virker akkurat nå.[:-]

 
Enig.
Du må slippe taket litt på alle de illusjonene du har om fødsel og babytiden å TA DET SOM DET KOMMER! Både du og mannen vil vite hva dere skal gjøre når dere står midt oppi det. Det går ikke ant å planlegge alt ned i detaljer. Du skriver at å føde er noe av det mest farlige og skremmende en kvinne er igjennom. Å føde er det mest fantastiske og fineste man kan gå igjennom, men en innstilling som du har går det ofte verre enn det hadde trengt. Vær positiv! Gled deg over det fantastiske du og mannen skal dele når dere endelig møter deres etterlengtede skatt[;)] Og ikke klandre han fordi han ikke er så opphengt i å lese seg opp på ting som du, han kan bli en like god far om han leser seg til det eller ikke.
 
Og vil du ha søsteren sin med så snakke med han om det, han kan jo ikke vite at du går å tenker på det hvis du ikke sier noe. Er bedre for både han og deg om du føler deg tryggest mulig[:)]
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: smartass

ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


Jeg synes kanskje heller det høres ut som det er du som er litt detaljfreak..[X(]

Hvis jeg for lov til å være helt ærlig, uten at det er vondt ment, så ser det ut som at du har hatt god tid til å planlegge og se for deg (prøvd i 4 år), og nå tror du at det skal være sånn og slik.
Kanskje vanlig for mange førstegangs uansett prøvetid altså, for all del.

Men jeg personlig tror ikke det er så lurt.. bedre å være litt mer laidback enn det du virker akkurat nå.[:-]


Enig.
Du må slippe taket litt på alle de illusjonene du har om fødsel og babytiden å TA DET SOM DET KOMMER! Både du og mannen vil vite hva dere skal gjøre når dere står midt oppi det. Det går ikke ant å planlegge alt ned i detaljer. Du skriver at å føde er noe av det mest farlige og skremmende en kvinne er igjennom. Å føde er det mest fantastiske og fineste man kan gå igjennom, men en innstilling som du har går det ofte verre enn det hadde trengt. Vær positiv! Gled deg over det fantastiske du og mannen skal dele når dere endelig møter deres etterlengtede skatt[;)] Og ikke klandre han fordi han ikke er så opphengt i å lese seg opp på ting som du, han kan bli en like god far om han leser seg til det eller ikke.

Og vil du ha søsteren sin med så snakke med han om det, han kan jo ikke vite at du går å tenker på det hvis du ikke sier noe. Er bedre for både han og deg om du føler deg tryggest mulig[:)]


Vil han det om han ikke har orket å lest noe om det?
 
ORIGINAL: Kranglefanten

ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: smartass

ORIGINAL: Nullenusken

Dere har nok rett.....
Blir nok til at det bare blir meg og mannen....
Må bare klare å få det ut av hodet....

Blir bare så frustrert når mannen helt seriøst viser at han ikke har PEILING på fødsel....
Nevnte f.eks at vi må handle inn litt sportsdrikke, frukt, sjokolade osv når det nærmer seg sånn at vi får det med i bagen, og da presterer mannen å si "For besøkene etterpå ja?"
Bare et bittelite av mange irriterende kommentarer her for tiden....
Og så begynner han å diskutere med meg om hva vi trenger til babyen og trenger å ha med oss når han ikke har sett i en bok eller har sett noe annet sted....


Jeg synes kanskje heller det høres ut som det er du som er litt detaljfreak..[X(]

Hvis jeg for lov til å være helt ærlig, uten at det er vondt ment, så ser det ut som at du har hatt god tid til å planlegge og se for deg (prøvd i 4 år), og nå tror du at det skal være sånn og slik.
Kanskje vanlig for mange førstegangs uansett prøvetid altså, for all del.

Men jeg personlig tror ikke det er så lurt.. bedre å være litt mer laidback enn det du virker akkurat nå.[:-]


Enig.
Du må slippe taket litt på alle de illusjonene du har om fødsel og babytiden å TA DET SOM DET KOMMER! Både du og mannen vil vite hva dere skal gjøre når dere står midt oppi det. Det går ikke ant å planlegge alt ned i detaljer. Du skriver at å føde er noe av det mest farlige og skremmende en kvinne er igjennom. Å føde er det mest fantastiske og fineste man kan gå igjennom, men en innstilling som du har går det ofte verre enn det hadde trengt. Vær positiv! Gled deg over det fantastiske du og mannen skal dele når dere endelig møter deres etterlengtede skatt[;)] Og ikke klandre han fordi han ikke er så opphengt i å lese seg opp på ting som du, han kan bli en like god far om han leser seg til det eller ikke.

Og vil du ha søsteren sin med så snakke med han om det, han kan jo ikke vite at du går å tenker på det hvis du ikke sier noe. Er bedre for både han og deg om du føler deg tryggest mulig[:)]


Vil han det om han ikke har orket å lest noe om det?

 
Ja selvfølgelig. Menn flest er da ikke så dumme. Man må ikke lese seg frem til hvordan man gjør ditt og datt. Er veldig mange menn som aldri har lest ett eneste ord om fødsel og barn men som er supre fedre og fødselshjelper. Vi har da instinkter vi som alle andre dyr. F.eks sambo leste aldri ett ord og hjalp kjempefint til og er en god far.
 
Tror han kan overraske deg med hvor mye han forstår jeg.
Det gjorde hvertfall min.
men du kan jo ha henne tilgjengelig på tlf kanskje? Så hvis du føler du MÅ ha henne opp så kan du ringe etter henne.
TVi tvi
 
Sambo her hadde ikke PEILING han heller. Men på samme måte som at vi damer VET hva vi skal gjøre i slike situasjoner (selv om vi ikke har gjort det før) så visste han hva han skulle gjøre når alt kom til alt.

Jeg ville ALDRI hatt med noen andre under fødselen.. Sambo var den beste støtten jeg noengang kunne fått!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp