Klagetråd!

Lillegutt er syk og vil puppe hele tiden. Vet det egentlig er trygt å amme, men blir bekymret for spontanabort likevel nå som der er SÅ mye :(
 
Føler meg helt utmattet.. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, fordi jeg er så sliten :arghh: Har så lyst til å klare å jobbe, men kjenner at kroppen «skriker» etter å slappe av og det eneste jeg klarer å tenke på er å hvor deilig det hadde vært å få slappet av/sovet.. Flere som har det sånn? Null energi :confused:Vurderer å se om jeg kan få sykmelding, men det sitter langt inne, da jeg var så mye sykmeldt sist svangerskap pga hyperemesis
 
Lykkepåstrimmel skrev:
Føler meg helt utmattet.. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, fordi jeg er så sliten :arghh: Har så lyst til å klare å jobbe, men kjenner at kroppen «skriker» etter å slappe av og det eneste jeg klarer å tenke på er å hvor deilig det hadde vært å få slappet av/sovet.. Flere som har det sånn? Null energi :confused:Vurderer å se om jeg kan få sykmelding, men det sitter langt inne, da jeg var så mye sykmeldt sist svangerskap pga hyperemesis
Klikk for å utvide …
Jeg tenker at vi er gravide bare en bitte liten del av livet, og at ingen skal lide seg gjennom et svangerskap. Jeg var ikke sykemeldt første trimester med første, og tok ikke kvalmestillende (fordi ingen foreslo det…), og de feilene gjør jeg ikke denne gangen. Jeg er 100% sykemeldt med god samvittighet. Kvalmestillende gjør at jeg er nye mindre kvalm, og når jeg tar de er jeg hovedsaklig «bare» sliten (med brekninger og oppkast her og der), men det betyr ikke at jeg kan jobbe for det. Jeg klarer såvidt å ta vare på meg selv når jeg har null energi. Så min anbefaling er å ta kontakt med legen så kan de komme med en vurdering.
 
Lykkepåstrimmel skrev:
Føler meg helt utmattet.. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, fordi jeg er så sliten :arghh: Har så lyst til å klare å jobbe, men kjenner at kroppen «skriker» etter å slappe av og det eneste jeg klarer å tenke på er å hvor deilig det hadde vært å få slappet av/sovet.. Flere som har det sånn? Null energi :confused:Vurderer å se om jeg kan få sykmelding, men det sitter langt inne, da jeg var så mye sykmeldt sist svangerskap pga hyperemesis
Klikk for å utvide …
Tenk på deg selv og barnet i magen først :Heartbigred Jobben takker deg ikke for at du sliter deg ut!!
 
Lykkepåstrimmel skrev:
Føler meg helt utmattet.. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, fordi jeg er så sliten :arghh: Har så lyst til å klare å jobbe, men kjenner at kroppen «skriker» etter å slappe av og det eneste jeg klarer å tenke på er å hvor deilig det hadde vært å få slappet av/sovet.. Flere som har det sånn? Null energi :confused:Vurderer å se om jeg kan få sykmelding, men det sitter langt inne, da jeg var så mye sykmeldt sist svangerskap pga hyperemesis
Klikk for å utvide …

Jeg og er EKSTREMT trøtt. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, greier ikke gjøre så innmari mye.
 
Miss Fine skrev:
Jeg tenker at vi er gravide bare en bitte liten del av livet, og at ingen skal lide seg gjennom et svangerskap. Jeg var ikke sykemeldt første trimester med første, og tok ikke kvalmestillende (fordi ingen foreslo det…), og de feilene gjør jeg ikke denne gangen. Jeg er 100% sykemeldt med god samvittighet. Kvalmestillende gjør at jeg er nye mindre kvalm, og når jeg tar de er jeg hovedsaklig «bare» sliten (med brekninger og oppkast her og der), men det betyr ikke at jeg kan jobbe for det. Jeg klarer såvidt å ta vare på meg selv når jeg har null energi. Så min anbefaling er å ta kontakt med legen så kan de komme med en vurdering.
Klikk for å utvide …

Heh. Jeg er gravid med nr4, har vært sykemeldt mesteparten med nr2 og nr3, også har man jo permisjon i tillegg.. Blir fort halvannet år pr barn :p
Så jeg greier liksom ikke kjenne på at man ikke har dårlig samvittighet, selv, for at jeg ikke funker optimalt.. Nå er det gubben som er sjefen, så han forstår jo uansett. Men jeg vet også at der jeg ikke kan, er det han som må overta. ><
 
Lillafrosk skrev:
Heh. Jeg er gravid med nr4, har vært sykemeldt mesteparten med nr2 og nr3, også har man jo permisjon i tillegg.. Blir fort halvannet år pr barn :p
Så jeg greier liksom ikke kjenne på at man ikke har dårlig samvittighet, selv, for at jeg ikke funker optimalt.. Nå er det gubben som er sjefen, så han forstår jo uansett. Men jeg vet også at der jeg ikke kan, er det han som må overta. ><
Klikk for å utvide …
Nei det er forståelig. Nå har jeg bare ett barn fra før, og jeg har akkurat nå mest dårlig samvittighet på grunn av at jeg ikke tok nok vare på meg selv forrige svangerskap. Nå har jeg også gått gjennom IVF hver gang, og da føles det som man er «gravid» ekstra lenge på grunn av behandlingen, bivirkningene og ventingen. Men jeg har full forståelse at man får dårlig samvittighet ovenfor jobben og andre som avhenger av en.
 
Miss Fine skrev:
Nei det er forståelig. Nå har jeg bare ett barn fra før, og jeg har akkurat nå mest dårlig samvittighet på grunn av at jeg ikke tok nok vare på meg selv forrige svangerskap. Nå har jeg også gått gjennom IVF hver gang, og da føles det som man er «gravid» ekstra lenge på grunn av behandlingen, bivirkningene og ventingen. Men jeg har full forståelse at man får dårlig samvittighet ovenfor jobben og andre som avhenger av en.
Klikk for å utvide …
Ivf dette også; ble mye til og fra sykehuset under stimulering og uttak i 2020.. også ble det totalfrys, så måtte jo innom litt til for fryseforsøk 2mnd etter.. også ble jeg sykemeldt fra type 6-7 uker.
Denne gang var jeg bare og satte inn egg. 6+4 nå og heldigvis OK form enda, bare trøtt som helvete.
Ikke jobben jeg får samvittighet av sånn, men gubben, siden det er han som må ta alt jeg ikke tar eventuelt..
Ingen aktuelle søkere, og to stykker som nå skal si opp grunnet lærlingplass annet sted. Blir ganske heavy uansett.
 
Noelialita skrev:
Jeg er så lei av denne kvalmen allerede! Det er så intenst, og krever så mye energi og motivasjon i hverdagen :confused: :dead:
Klikk for å utvide …
Samme her! Er sååå lei av å være kvalm:( ingen mat frister, men om jeg ikke spiser blir det verre, og blir kvalm av å tenke på mat, men er sulten hele tiden..
 
I dag begynte jeg å kjefte i bilen til mannen min fordi en dame gikk forbi å putta en snus opp i leppa si... At hun måtte gni det inn i ansiktet mitt at jeg ikke kunne gjøre det selv ‍♀️ altså... Stakkars dame, hun kan da ikke vite.. Så ja mye humørsvingninger her, gråter for ingenting, og forbanna ofte...
 
Skikkelig såre og vonde bryster. Verst om natten når jeg bytter sovestilling, våkner fordi de gjør så vondt.. Har lyst til å grine innimellom :arghh: Og de blir ikke større, bare vonde, søren altså..:laughing002
 
Føles helt teit ut å skulle klage på dette.. men savner symptomene :smiley-ashamed004 Vært mindre kvalm, mindre trøtt, ikke vonde bryster osv i flere dager nå. Burde jo være i ekstase for at formen virker å være på bedringens vei, men blir heller nervøs for at ting ikke er som de skal. Graviditet er en merkelig greie :happy090
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp