Uff, så tristVi skal feire bursdagen til minstemann i dag. Når hun fylte to år måtte hun feire den på sykehuset, med bare meg og mannen, fordi hun var nyoperert. Nå har hun gledet seg et helt år til bursdagen sin. I år hadde jeg håpet på fult hus, men fordi vi bor så langt unna (1t40m for de lengst fra, og 40m fra de nærmest...) så kommer ingen, utenom bestemor som har flyttet hit også. Jeg syntes det er så dårlig gjort. Hun har en kjempestor familie, og ingen kommer. De som kunne ha kommet har lagt andre planer.
Skal på jobb om noen timer og aner ikke hvordan jeg skal holde ut. Jobber i butikk og skal være alene de timene jeg jobber, så kan jo ikke akkurat bare løpe på do hele tiden. Blid, hyggelig og serviceinnstilt skal jeg liksom også være
krysser alt jeg har for at alle kundene er snille og greie, kommer til å begynne grine om noen blir sinte på meg idag gitt 

17 lange dager til neste ul