Klagetråd :)

[jsorheim]

Ææh, sist jeg gikk gravid fikk jeg en forferdelig smerte i isjasnerven litt over en måned før fødsel. I dag fikk jeg kjenne på smerten igjen, jeg slet med å gå de få metrene fra jobb til bilen. Jeg håper det ikke blir et stort problem enda.

 

[Sjøsara]

Fyfader, sist var jeg knapt kvalm og kasta opp 2 ganger iløpet av svangerskapet og det var kun den siste mnd... Nå de siste dagene har jeg blitt så kvalm på kvelden Så idag har jeg kjøpt farris og salte kjeks og synes skikkelig synd i meg selv

 

[Vetlespire]

Merker jeg er veldig støl i korsryggen, akkurat som at jeg trenger en naprapat-knekk der nede. Noen som opplever dette? Er også en del støl i lysken og regner med det er ligamentsmerter, kan det være nært knyttet mot korsrygg evt?

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Kvalmen kan ta seg en jævla bolle Savner å være mamma til mine andre barn å få gjort noe i huset... klarer ikke å gjøre noe..

 

[habibti]

Klager litt på at etter første samtale med jordmor i dag, endte jeg bare med en følelse av at jeg var gal som bekymrer meg pga blødninger hver uke. Gikk dit i god tro om at jeg skulle føle meg bedre og muligens få noe slags oppfølging så jeg slipper være så redd for at det har gått galt, men nei da... Pluss at jeg er så sinnsykt trøtt i kveld at jeg ikke føler meg som en god mamma for sønnen min heller... Drittdag. Krysser fingrene for en bedre dag i morgen.

 

[Lillafrosk]

Klager litt på at etter første samtale med jordmor i dag, endte jeg bare med en følelse av at jeg var gal som bekymrer meg pga blødninger hver uke. Gikk dit i god tro om at jeg skulle føle meg bedre og muligens få noe slags oppfølging så jeg slipper være så redd for at det har gått galt, men nei da... Pluss at jeg er så sinnsykt trøtt i kveld at jeg ikke føler meg som en god mamma for sønnen min heller... Drittdag. Krysser fingrene for en bedre dag i morgen.

Be om å bytte jordmor o.o?

 

[habibti]

Be om å bytte jordmor o.o?

Bor i en liten kommune, så tror ikke det er så mange alternativer dessverre.. Får nok bare bestille meg en privat ul om noen uker, og krysse fingrene for at jeg snart slipper mer blødninger..

 

[BelleLateBloomer]

Vil klage litt på at det er ingen oppkastvennlig mat, ikke som jeg klarer å få i meg i alle fall...

 

[Lillafrosk]

Bor i en liten kommune, så tror ikke det er så mange alternativer dessverre.. Får nok bare bestille meg en privat ul om noen uker, og krysse fingrene for at jeg snart slipper mer blødninger..

For dårlig.. gå til legen istedet..?
Det er kjedelig å blø i svangerskapet.. jeg jubler for hver gang truseinnlegget er hvitt, jeg.. >< (jeg tar lutinus, så renner nytte hvit guffe)

 

[habibti]

For dårlig.. gå til legen istedet..?
Det er kjedelig å blø i svangerskapet.. jeg jubler for hver gang truseinnlegget er hvitt, jeg.. >< (jeg tar lutinus, så renner nytte hvit guffe)

Får vurdere det.
Kjenner igjen den følelsen. Håper vi slipper så mye mer av dette tullet og kan slappe av og nyte mer, snart!

 

[Lillafrosk]

Får vurdere det.
Kjenner igjen den følelsen. Håper vi slipper så mye mer av dette tullet og kan slappe av og nyte mer, snart!

Skal heldigvis ha ny UL om tre uker. Men skulle veldig ønske jeg kunne ha en midt inni der. :/ Vil se at baby har det ok.

 

[habibti]

Skal heldigvis ha ny UL om tre uker. Men skulle veldig ønske jeg kunne ha en midt inni der. :/ Vil se at baby har det ok.

Det forstår jeg veldig godt... Tenker vente 3 uker jeg også, men bestiller ikke enda, i tilfelle at jeg rett og slett ikke greier å vente så lenge... Du har ikke mulighet til å få tatt privat før?

 

[Lillafrosk]

Det forstår jeg veldig godt... Tenker vente 3 uker jeg også, men bestiller ikke enda, i tilfelle at jeg rett og slett ikke greier å vente så lenge... Du har ikke mulighet til å få tatt privat før?

Nei :/ jeg skal offentlig pga oppfølging. Privat er det opptatt frem til jeg skal på UL. De har bare åpent en gang i uken, i tre timer. Og neste uke har de stengt. Skulle helst hatt UL da :/

 

[habibti]

Nei :/ jeg skal offentlig pga oppfølging. Privat er det opptatt frem til jeg skal på UL. De har bare åpent en gang i uken, i tre timer. Og neste uke har de stengt. Skulle helst hatt UL da :/

Huff, så kjipt. Forstår veldig godt at det er vanskelig å vente i usikkerhet så lenge

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Hadde håpet på én graviditet uten å være sengeliggende, men nei.. klarer ingenting lenger

 

[Lefi]

Hadde håpet på én graviditet uten å være sengeliggende, men nei.. klarer ingenting lenger

Så utrolig kjipt selv er jeg mest plaget med kvalmen om morgenen og om ettermiddagen (og i det hele tatt når jeg har anstrengt meg).

Akkurat nå må jeg bare klage på at nå når endelig bihulebetennelsen har begynt å løsne får jeg bedre luktesans igjen og kan da lukte alt som gjør meg kvalm mannen har kaffetrakteren på på kjøkkenet og den står der og dunster

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Så utrolig kjipt selv er jeg mest plaget med kvalmen om morgenen og om ettermiddagen (og i det hele tatt når jeg har anstrengt meg).

Akkurat nå må jeg bare klage på at nå når endelig bihulebetennelsen har begynt å løsne får jeg bedre luktesans igjen og kan da lukte alt som gjør meg kvalm mannen har kaffetrakteren på på kjøkkenet og den står der og dunster

Æsj, de første lukter lukter helt forferdelig, og kaffe stiiinker Første mannen gjør her også når han står opp, å sette på kaffe God bedring fra bihulebetennelsen

 

[Merope]

Denne kvalmen kan ta seg en bolle! Er kvalm uansett hva jeg gjør og får ikke gjort noen ting. Dagens mål er å dusje liksom

 

[Endelig_babylykke]

Jeg må få klage litt, for denne dagen har vært helt jævlig hittil.
Jeg har slitt med smerter i magen de siste ukene og rett før helgen ble det verre. Hadde egentlig fått time til legen for å snakke om svangerskapet nå på fredag, men i går klarte jeg ikke mer og måtte få time til i dag for å snakke om sykemelding. Han tok blodprøver, urinprøve og enkelt ultralyd inni skjeden for å se om det var graviditet utenfor livmora. Det var det heldigvis ikke, og vi ble lettet for det. Men pga disse smertene ville han ha meg på akutt-time på sykehuset, så de fikk tatt en litt mer grundig ultralyd der. Så da dro vi dit.

Samboer ble stoppet i døra, fordi de ikke ville ha så mye folk inn. Helt ok, tenkte jeg, selv om jeg var litt sår for det. Ble med ett veldig emosjonell, men har full forståelse for korona-tiltakene, så vi gjorde som vi fikk beskjed om. Jeg ble møtt av jordmor og undersøkelsen gikk fint. Bebi har det bare bra og lever, fikk se det lille blinkende hjertet Jeg begynte å storgråte da hun sa at smertene heller ser ut til å skyldes noe tarm-relatert, jeg ble sykt lettet fordi jeg hadde klart å overbevise meg selv om at det var noe galt med bebi. Så fikk jeg beskjed om å kle meg så kunne vi ha en samtale. Så da, når vi egentlig begynte å bli ferdig leste hun gjennom det legen hadde sagt og stilte litt spørsmål om formen min. Jeg sa jeg hadde litt muskel- og leddsmerter hver morgen og feberfølelse uten feber. Hun spurte om jeg hadde testet meg for korona. «Nei, ikke nå» sa jeg.

Da hoppet hun nærmest bakover med stolen, rygget bort fra meg og ble sittende i noen sekunder. «Jeg har jo ikke hatt noen andre symptomer» prøvde jeg å si. Men hun løp ut av rommet og sa jeg måtte ha på meg munnbind, som hun kom tilbake med. Så ringte hun på legevakten og hadde en lengre samtale med dem om testing og meg og hennes egen sikkerhet og da hun la på sa hun bare «Jeg må sette meg i et annet rom», og så forlot hun rommet og var borte i fem minutt før hun kom tilbake.

I mellomtiden hadde jeg fått meg et skikkelig panikkangst-anfall (hæ, kan det være korona? Hva skjer da? Er ikke det farlig når man er gravid? Hvorfor sendte legen meg hit hvis det kunne være det?). Så da hun kom inn i rommet igjen, satt jeg og hyperventilerte og gråt og gynget fram og tilbake på stolen. Hun sa bare «du må dra og teste deg. Du kan ikke være her mer, du må dra nå, vi må tenke på vår sikkerhet, forstår du det??» og så holdt hun oppe døra for meg og gikk nærmere fem meter unna. Jeg klarte å nikke mens jeg tok tingene mine og lusket meg ut i gangen, fortsatt midt i panikkanfall, så det var så vidt jeg fikk bena til å bevege seg. Jeg begynte å gå den veien jeg var kommet, så roper hun etter meg «hei, du, du må gå denne veien, så du ikke går gjennom hele sykehuset» og så pekte hun en vei jeg aldri har gått. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt og kom meg omsider ut og ned i bilen til samboer, og fikk etterhvert forklart ham det.

Mulig dere er uenige, men jeg har aldri følt meg så alene og forlatt før. Hjelpesløst og fortvilt i utgangspunktet, og så bare kastet på dør uten forvarsel. Jeg forstår at det er koronatiltak og at man må forlate om det er mistanke, men det er ihvertfall 10 andre måter å møte en allerede vettskremt pasient på!

Og det verste er at jeg følte at hun tok fra meg gleden og lettelsen jeg skulle gått derfra med, over at bebi har det godt og at jeg fikk se hjertet slå

 

[habibti]

Jeg må få klage litt, for denne dagen har vært helt jævlig hittil.
Jeg har slitt med smerter i magen de siste ukene og rett før helgen ble det verre. Hadde egentlig fått time til legen for å snakke om svangerskapet nå på fredag, men i går klarte jeg ikke mer og måtte få time til i dag for å snakke om sykemelding. Han tok blodprøver, urinprøve og enkelt ultralyd inni skjeden for å se om det var graviditet utenfor livmora. Det var det heldigvis ikke, og vi ble lettet for det. Men pga disse smertene ville han ha meg på akutt-time på sykehuset, så de fikk tatt en litt mer grundig ultralyd der. Så da dro vi dit.

Samboer ble stoppet i døra, fordi de ikke ville ha så mye folk inn. Helt ok, tenkte jeg, selv om jeg var litt sår for det. Ble med ett veldig emosjonell, men har full forståelse for korona-tiltakene, så vi gjorde som vi fikk beskjed om. Jeg ble møtt av jordmor og undersøkelsen gikk fint. Bebi har det bare bra og lever, fikk se det lille blinkende hjertet Jeg begynte å storgråte da hun sa at smertene heller ser ut til å skyldes noe tarm-relatert, jeg ble sykt lettet fordi jeg hadde klart å overbevise meg selv om at det var noe galt med bebi. Så fikk jeg beskjed om å kle meg så kunne vi ha en samtale. Så da, når vi egentlig begynte å bli ferdig leste hun gjennom det legen hadde sagt og stilte litt spørsmål om formen min. Jeg sa jeg hadde litt muskel- og leddsmerter hver morgen og feberfølelse uten feber. Hun spurte om jeg hadde testet meg for korona. «Nei, ikke nå» sa jeg.

Da hoppet hun nærmest bakover med stolen, rygget bort fra meg og ble sittende i noen sekunder. «Jeg har jo ikke hatt noen andre symptomer» prøvde jeg å si. Men hun løp ut av rommet og sa jeg måtte ha på meg munnbind, som hun kom tilbake med. Så ringte hun på legevakten og hadde en lengre samtale med dem om testing og meg og hennes egen sikkerhet og da hun la på sa hun bare «Jeg må sette meg i et annet rom», og så forlot hun rommet og var borte i fem minutt før hun kom tilbake.

I mellomtiden hadde jeg fått meg et skikkelig panikkangst-anfall (hæ, kan det være korona? Hva skjer da? Er ikke det farlig når man er gravid? Hvorfor sendte legen meg hit hvis det kunne være det?). Så da hun kom inn i rommet igjen, satt jeg og hyperventilerte og gråt og gynget fram og tilbake på stolen. Hun sa bare «du må dra og teste deg. Du kan ikke være her mer, du må dra nå, vi må tenke på vår sikkerhet, forstår du det??» og så holdt hun oppe døra for meg og gikk nærmere fem meter unna. Jeg klarte å nikke mens jeg tok tingene mine og lusket meg ut i gangen, fortsatt midt i panikkanfall, så det var så vidt jeg fikk bena til å bevege seg. Jeg begynte å gå den veien jeg var kommet, så roper hun etter meg «hei, du, du må gå denne veien, så du ikke går gjennom hele sykehuset» og så pekte hun en vei jeg aldri har gått. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt og kom meg omsider ut og ned i bilen til samboer, og fikk etterhvert forklart ham det.

Mulig dere er uenige, men jeg har aldri følt meg så alene og forlatt før. Hjelpesløst og fortvilt i utgangspunktet, og så bare kastet på dør uten forvarsel. Jeg forstår at det er koronatiltak og at man må forlate om det er mistanke, men det er ihvertfall 10 andre måter å møte en allerede vettskremt pasient på!

Og det verste er at jeg følte at hun tok fra meg gleden og lettelsen jeg skulle gått derfra med, over at bebi har det godt og at jeg fikk se hjertet slå

Huff, det høres ut som en vond opplevelse... Forstår godt at sjokket overdøvet alle de positive opplevelsene dagen også hadde med seg med å se hjertet slå...

Koronaen trumfer dessverre alt... Håper det ikke er korona du har, og at du slipper bekymre deg mer for det i alle fall, og at du kan glede deg over hjertet som slo og at spiren har det bra.