Klagetråd :)

[mamat2prinsesser&4prinser]

Jeg må få klage litt, for denne dagen har vært helt jævlig hittil.
Jeg har slitt med smerter i magen de siste ukene og rett før helgen ble det verre. Hadde egentlig fått time til legen for å snakke om svangerskapet nå på fredag, men i går klarte jeg ikke mer og måtte få time til i dag for å snakke om sykemelding. Han tok blodprøver, urinprøve og enkelt ultralyd inni skjeden for å se om det var graviditet utenfor livmora. Det var det heldigvis ikke, og vi ble lettet for det. Men pga disse smertene ville han ha meg på akutt-time på sykehuset, så de fikk tatt en litt mer grundig ultralyd der. Så da dro vi dit.

Samboer ble stoppet i døra, fordi de ikke ville ha så mye folk inn. Helt ok, tenkte jeg, selv om jeg var litt sår for det. Ble med ett veldig emosjonell, men har full forståelse for korona-tiltakene, så vi gjorde som vi fikk beskjed om. Jeg ble møtt av jordmor og undersøkelsen gikk fint. Bebi har det bare bra og lever, fikk se det lille blinkende hjertet Jeg begynte å storgråte da hun sa at smertene heller ser ut til å skyldes noe tarm-relatert, jeg ble sykt lettet fordi jeg hadde klart å overbevise meg selv om at det var noe galt med bebi. Så fikk jeg beskjed om å kle meg så kunne vi ha en samtale. Så da, når vi egentlig begynte å bli ferdig leste hun gjennom det legen hadde sagt og stilte litt spørsmål om formen min. Jeg sa jeg hadde litt muskel- og leddsmerter hver morgen og feberfølelse uten feber. Hun spurte om jeg hadde testet meg for korona. «Nei, ikke nå» sa jeg.

Da hoppet hun nærmest bakover med stolen, rygget bort fra meg og ble sittende i noen sekunder. «Jeg har jo ikke hatt noen andre symptomer» prøvde jeg å si. Men hun løp ut av rommet og sa jeg måtte ha på meg munnbind, som hun kom tilbake med. Så ringte hun på legevakten og hadde en lengre samtale med dem om testing og meg og hennes egen sikkerhet og da hun la på sa hun bare «Jeg må sette meg i et annet rom», og så forlot hun rommet og var borte i fem minutt før hun kom tilbake.

I mellomtiden hadde jeg fått meg et skikkelig panikkangst-anfall (hæ, kan det være korona? Hva skjer da? Er ikke det farlig når man er gravid? Hvorfor sendte legen meg hit hvis det kunne være det?). Så da hun kom inn i rommet igjen, satt jeg og hyperventilerte og gråt og gynget fram og tilbake på stolen. Hun sa bare «du må dra og teste deg. Du kan ikke være her mer, du må dra nå, vi må tenke på vår sikkerhet, forstår du det??» og så holdt hun oppe døra for meg og gikk nærmere fem meter unna. Jeg klarte å nikke mens jeg tok tingene mine og lusket meg ut i gangen, fortsatt midt i panikkanfall, så det var så vidt jeg fikk bena til å bevege seg. Jeg begynte å gå den veien jeg var kommet, så roper hun etter meg «hei, du, du må gå denne veien, så du ikke går gjennom hele sykehuset» og så pekte hun en vei jeg aldri har gått. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt og kom meg omsider ut og ned i bilen til samboer, og fikk etterhvert forklart ham det.

Mulig dere er uenige, men jeg har aldri følt meg så alene og forlatt før. Hjelpesløst og fortvilt i utgangspunktet, og så bare kastet på dør uten forvarsel. Jeg forstår at det er koronatiltak og at man må forlate om det er mistanke, men det er ihvertfall 10 andre måter å møte en allerede vettskremt pasient på!

Og det verste er at jeg følte at hun tok fra meg gleden og lettelsen jeg skulle gått derfra med, over at bebi har det godt og at jeg fikk se hjertet slå

Uff, nå fikk jeg utrolig vondt av deg Er jo en helt for jævlig behandling av deg. Uansett om du skulle hatt korona, så er det en helt forferdelig pasientbehandling. Å rygge flere meter bakover som om du skulle hatt pest. Nei, vettu hva!? Hadde sendt klage jeg altså. Håper det ikke er covid-19 du har. Og er så glad på dine vegen for at du fikk se lille og hjerteblink Sender deg en stor klem

 

[Lillafrosk]

Jeg må få klage litt, for denne dagen har vært helt jævlig hittil.
Jeg har slitt med smerter i magen de siste ukene og rett før helgen ble det verre. Hadde egentlig fått time til legen for å snakke om svangerskapet nå på fredag, men i går klarte jeg ikke mer og måtte få time til i dag for å snakke om sykemelding. Han tok blodprøver, urinprøve og enkelt ultralyd inni skjeden for å se om det var graviditet utenfor livmora. Det var det heldigvis ikke, og vi ble lettet for det. Men pga disse smertene ville han ha meg på akutt-time på sykehuset, så de fikk tatt en litt mer grundig ultralyd der. Så da dro vi dit.

Samboer ble stoppet i døra, fordi de ikke ville ha så mye folk inn. Helt ok, tenkte jeg, selv om jeg var litt sår for det. Ble med ett veldig emosjonell, men har full forståelse for korona-tiltakene, så vi gjorde som vi fikk beskjed om. Jeg ble møtt av jordmor og undersøkelsen gikk fint. Bebi har det bare bra og lever, fikk se det lille blinkende hjertet Jeg begynte å storgråte da hun sa at smertene heller ser ut til å skyldes noe tarm-relatert, jeg ble sykt lettet fordi jeg hadde klart å overbevise meg selv om at det var noe galt med bebi. Så fikk jeg beskjed om å kle meg så kunne vi ha en samtale. Så da, når vi egentlig begynte å bli ferdig leste hun gjennom det legen hadde sagt og stilte litt spørsmål om formen min. Jeg sa jeg hadde litt muskel- og leddsmerter hver morgen og feberfølelse uten feber. Hun spurte om jeg hadde testet meg for korona. «Nei, ikke nå» sa jeg.

Da hoppet hun nærmest bakover med stolen, rygget bort fra meg og ble sittende i noen sekunder. «Jeg har jo ikke hatt noen andre symptomer» prøvde jeg å si. Men hun løp ut av rommet og sa jeg måtte ha på meg munnbind, som hun kom tilbake med. Så ringte hun på legevakten og hadde en lengre samtale med dem om testing og meg og hennes egen sikkerhet og da hun la på sa hun bare «Jeg må sette meg i et annet rom», og så forlot hun rommet og var borte i fem minutt før hun kom tilbake.

I mellomtiden hadde jeg fått meg et skikkelig panikkangst-anfall (hæ, kan det være korona? Hva skjer da? Er ikke det farlig når man er gravid? Hvorfor sendte legen meg hit hvis det kunne være det?). Så da hun kom inn i rommet igjen, satt jeg og hyperventilerte og gråt og gynget fram og tilbake på stolen. Hun sa bare «du må dra og teste deg. Du kan ikke være her mer, du må dra nå, vi må tenke på vår sikkerhet, forstår du det??» og så holdt hun oppe døra for meg og gikk nærmere fem meter unna. Jeg klarte å nikke mens jeg tok tingene mine og lusket meg ut i gangen, fortsatt midt i panikkanfall, så det var så vidt jeg fikk bena til å bevege seg. Jeg begynte å gå den veien jeg var kommet, så roper hun etter meg «hei, du, du må gå denne veien, så du ikke går gjennom hele sykehuset» og så pekte hun en vei jeg aldri har gått. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt og kom meg omsider ut og ned i bilen til samboer, og fikk etterhvert forklart ham det.

Mulig dere er uenige, men jeg har aldri følt meg så alene og forlatt før. Hjelpesløst og fortvilt i utgangspunktet, og så bare kastet på dør uten forvarsel. Jeg forstår at det er koronatiltak og at man må forlate om det er mistanke, men det er ihvertfall 10 andre måter å møte en allerede vettskremt pasient på!

Og det verste er at jeg følte at hun tok fra meg gleden og lettelsen jeg skulle gått derfra med, over at bebi har det godt og at jeg fikk se hjertet slå

Nå er ikke "vondt i ledd og kropp" den største.. altså, det er jo ikke direkte forkjølelsessymptomer, som det blir "reklamert" med. Så å behandle deg slik fordi at "iiiik, du har sikkert korona", er dårlig gjort...! Som behandler i helsevesenet, skal du vel egentlig ta utgangspunkt i at alle KAN ha korona.
Det hun KUNNE gjort, var å si.. "okei, men da ønsker jeg at du tar en koronatest for å utelukke dette. Jeg henter et munnbind til deg, bare.. for sikkerhets skyld.".
Det går an å vise pasientomsorg, selv om...
Nei, fy. Det var DÅRLIG GJORT! Rett og slett!! Drittkjerring..
Send inn klage, jeg synes ikke man skal behandle folk slik... Det er greit at de ikke har lyst på korona, men da får de sette inn tiltak for alle pasienter..

 

[Lille.meg]

Klage over at gubben rygga rett i fronten på biln min å knekte front fangeren..

 

[Lillafrosk]

Klage over at gubben rygga rett i fronten på biln min å knekte front fangeren..

Woops.. den er kjip.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Klage over at gubben rygga rett i fronten på biln min å knekte front fangeren..

Oh lord, den er kjip

 

[Lille.meg]

Mhm... heldivis ikke skade på hannes bil.. såm skal "selges" til forhandler imårra... (tas i inbytte sia bi kjøpe ny bil der).så d va nu ei grei trøst da... men utruli kjedeli uansett..

 

[MilaS]

Jeg må få klage litt, for denne dagen har vært helt jævlig hittil.
Jeg har slitt med smerter i magen de siste ukene og rett før helgen ble det verre. Hadde egentlig fått time til legen for å snakke om svangerskapet nå på fredag, men i går klarte jeg ikke mer og måtte få time til i dag for å snakke om sykemelding. Han tok blodprøver, urinprøve og enkelt ultralyd inni skjeden for å se om det var graviditet utenfor livmora. Det var det heldigvis ikke, og vi ble lettet for det. Men pga disse smertene ville han ha meg på akutt-time på sykehuset, så de fikk tatt en litt mer grundig ultralyd der. Så da dro vi dit.

Samboer ble stoppet i døra, fordi de ikke ville ha så mye folk inn. Helt ok, tenkte jeg, selv om jeg var litt sår for det. Ble med ett veldig emosjonell, men har full forståelse for korona-tiltakene, så vi gjorde som vi fikk beskjed om. Jeg ble møtt av jordmor og undersøkelsen gikk fint. Bebi har det bare bra og lever, fikk se det lille blinkende hjertet Jeg begynte å storgråte da hun sa at smertene heller ser ut til å skyldes noe tarm-relatert, jeg ble sykt lettet fordi jeg hadde klart å overbevise meg selv om at det var noe galt med bebi. Så fikk jeg beskjed om å kle meg så kunne vi ha en samtale. Så da, når vi egentlig begynte å bli ferdig leste hun gjennom det legen hadde sagt og stilte litt spørsmål om formen min. Jeg sa jeg hadde litt muskel- og leddsmerter hver morgen og feberfølelse uten feber. Hun spurte om jeg hadde testet meg for korona. «Nei, ikke nå» sa jeg.

Da hoppet hun nærmest bakover med stolen, rygget bort fra meg og ble sittende i noen sekunder. «Jeg har jo ikke hatt noen andre symptomer» prøvde jeg å si. Men hun løp ut av rommet og sa jeg måtte ha på meg munnbind, som hun kom tilbake med. Så ringte hun på legevakten og hadde en lengre samtale med dem om testing og meg og hennes egen sikkerhet og da hun la på sa hun bare «Jeg må sette meg i et annet rom», og så forlot hun rommet og var borte i fem minutt før hun kom tilbake.

I mellomtiden hadde jeg fått meg et skikkelig panikkangst-anfall (hæ, kan det være korona? Hva skjer da? Er ikke det farlig når man er gravid? Hvorfor sendte legen meg hit hvis det kunne være det?). Så da hun kom inn i rommet igjen, satt jeg og hyperventilerte og gråt og gynget fram og tilbake på stolen. Hun sa bare «du må dra og teste deg. Du kan ikke være her mer, du må dra nå, vi må tenke på vår sikkerhet, forstår du det??» og så holdt hun oppe døra for meg og gikk nærmere fem meter unna. Jeg klarte å nikke mens jeg tok tingene mine og lusket meg ut i gangen, fortsatt midt i panikkanfall, så det var så vidt jeg fikk bena til å bevege seg. Jeg begynte å gå den veien jeg var kommet, så roper hun etter meg «hei, du, du må gå denne veien, så du ikke går gjennom hele sykehuset» og så pekte hun en vei jeg aldri har gått. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt og kom meg omsider ut og ned i bilen til samboer, og fikk etterhvert forklart ham det.

Mulig dere er uenige, men jeg har aldri følt meg så alene og forlatt før. Hjelpesløst og fortvilt i utgangspunktet, og så bare kastet på dør uten forvarsel. Jeg forstår at det er koronatiltak og at man må forlate om det er mistanke, men det er ihvertfall 10 andre måter å møte en allerede vettskremt pasient på!

Og det verste er at jeg følte at hun tok fra meg gleden og lettelsen jeg skulle gått derfra med, over at bebi har det godt og at jeg fikk se hjertet slå

Det var veldig dårlig gjordt av henne.

Når de er så redde for smitte så er det rart at det ikke er pålagt med munnbind inne på sykehusene for smitte kan jo komme inn via folk uten symptomer. Her er det pålagt med munnbind over alt nå (sykehus, ivf-klinikker, butikken osv) og jeg må innrømme jeg kjenner meg superstressa av å møte noen uten munnbind etter vi har blitt vant til å bruke det. Så veldig glad de bruker det over alt så man slipper at folk blir hysteriske hvis man mistenker noe.

 

[Lillafrosk]

Mhm... heldivis ikke skade på hannes bil.. såm skal "selges" til forhandler imårra... (tas i inbytte sia bi kjøpe ny bil der).så d va nu ei grei trøst da... men utruli kjedeli uansett..

Æsj. Blir det dyrt å fikse? :/

 

[Lille.meg]

Æsj. Blir det dyrt å fikse? :/

6000 kr i egenandel:-/

 

[Lillafrosk]

6000 kr i egenandel:-/

Såpass ja.. så det er ikke noe du finner en rimelig del på, og kan sette på selv? :/
Jeg har heldigvis en sånn bil det finnes mange av (og som er over 10 år gammel), så finnes flere lignende på bilvraking, som vi ofte kan plukke deler av.. Det er veldig kjekt når det skjer sånne ting i alle fall. ;/

 

[Lille.meg]

Såpass ja.. så det er ikke noe du finner en rimelig del på, og kan sette på selv? :/
Jeg har heldigvis en sånn bil det finnes mange av (og som er over 10 år gammel), så finnes flere lignende på bilvraking, som vi ofte kan plukke deler av.. Det er veldig kjekt når det skjer sånne ting i alle fall. ;/

Nei, e en 2018 mod, å va både skjerm å fanger såm va skada.. så det må fikses til "ny-tilstand".. hele resten av biln e strøken.. må nye dela å lakkering.. så finn ikke dela til bedre pris uansett

 

[Lillafrosk]

Nei, e en 2018 mod, å va både skjerm å fanger såm va skada.. så det må fikses til "ny-tilstand".. hele resten av biln e strøken.. må nye dela å lakkering.. så finn ikke dela til bedre pris uansett

Nei, når det er såpass mye skade, så.. tenkte det kun var fangeren som måtte byttes (også kunne det jo vært en eldre bil).. men da er det i alle fall enda godt man har forsikring..

 

[Lille.meg]

Nei, når det er såpass mye skade, så.. tenkte det kun var fangeren som måtte byttes (også kunne det jo vært en eldre bil).. men da er det i alle fall enda godt man har forsikring..

Ja, vi utforska litt bedre me mer lys, da så vi skjermen også..
Har tidligere hadd eldre biler såm jeg ikke ville fikset på hvis jeg hadde fådd dennr skaden, men sia den e så ny, så vil vi ha den iorden e å endel sensota i område der den blei skada, så hakke sjekka di om di e lkke hel..

 

[Lillafrosk]

Ja, vi utforska litt bedre me mer lys, da så vi skjermen også..
Har tidligere hadd eldre biler såm jeg ikke ville fikset på hvis jeg hadde fådd dennr skaden, men sia den e så ny, så vil vi ha den iorden e å endel sensota i område der den blei skada, så hakke sjekka di om di e lkke hel..

Nei, men få gjort alt på forsikringen. Det.. er utrolig kjipt, men da får du vel i alle fall fiksa opp bilen.

 

[Lille.meg]

Nei, men få gjort alt på forsikringen. Det.. er utrolig kjipt, men da får du vel i alle fall fiksa opp bilen.

Ja, kjedeli... men e bare gla drt va gubben såm jor første "kuk-støkke" me bilan.. så når æ jør nåkka så e d liksom "greit"

 

[Lillafrosk]

Ja, kjedeli... men e bare gla drt va gubben såm jor første "kuk-støkke" me bilan.. så når æ jør nåkka så e d liksom "greit"

Haha!
Skjønner hva du mener.
Her er det alltid jeg som ødelegger bilene .. ><

 

[Totlaaa]

Er det lov å fortsatt klage på den forbanna oppblåste magen?

 

[Endelig_babylykke]

Først en stor hjertelig tusen takk til dere som svarte på min lange utblåsning i går, det går mye bedre med meg i dag og det er mye takket være dere

En liten oppdatering også:
Etter jeg hadde skrevet innlegg her i klagetråden, ringte telefonen plutselig. Det var ei annen jordmor på sykehuset, hun lurte på om jeg hadde fått testet meg for korona, dette var bare 1-2 timer etter jeg var på timen. Jeg svarte at jeg ikke fikk time til testing før torsdag og var ganske krass mot henne, så hun ble til slutt litt spak. Så sa jeg bare «Sorry at jeg er så krass mot deg nå, men jeg følte meg kastet på hodet og rævva ut fra klinikken tidligere i dag og har det ikke helt bra». Hun beklaget for at jeg hadde opplevd det slik og prøvde å forsvare andre jordmoren med at hun bare hadde tenkt på mitt beste og ønsket at jeg skulle få testet meg tidlig. Jeg sa at «Nei, hun tenkte på sin egen sikkerhet og behandlet ikke meg rett, hun kunne gjort det her på en mye bedre måte».

Så forklarte hun at grunnen til at de insisterte på tidlig test var at gravide ofte ikke viser symptomer, men kan utvikle blodpropp og at hvis jeg var smittet så ville hun sette meg på blodfortynnende samme dag. Hun insisterte på at jeg kom til på akuttmottaket og fikk hatt hurtigtest, så da måtte vi tilbake til sykehuset igjen. Jeg fikk også privatnr til denne jordmora så jeg kunne ringe henne direkte med testresultatet. De på akuttmottaket skjønte heller ikke noe av hvorfor jeg skulle testes, men jeg fortalte om hele dagen min og de hadde heldigvis medfølelse og forståelse. Og ja, testen var negativ

Men det beste var at da jeg ringte denne jordmora tilbake og sa at den var negativ, så takket hun meg. «Tusen hjertelig takk for at du dro og fikk testet deg, nå ble jeg så glad! Så bra at alt er bra med deg!» og da jeg forklarte hvordan dagen min hadde vært og takket henne for å ha fulgt meg opp, hørtes hun oppriktig talt lei seg ut. Og hun sa jeg kunne ringe henne når som helst og hun skulle klage inn hendelsen og det kunne jeg gjerne gjøre også, for dette var ikke greit. Jeg følte meg endelig ivaretatt igjen

Så det finnes heldigvis bra folk på sykehuset også, og godt er det! For jeg vurderte å prøve meg gjennom resten av svangerskapet alene

Det endte godt, heldigvis, men takk og pris for at jeg har dagen i dag på å hvile meg, for i går ble jeg helt utkjørt!!!!

 

[Lillafrosk]

Først en stor hjertelig tusen takk til dere som svarte på min lange utblåsning i går, det går mye bedre med meg i dag og det er mye takket være dere

En liten oppdatering også:
Etter jeg hadde skrevet innlegg her i klagetråden, ringte telefonen plutselig. Det var ei annen jordmor på sykehuset, hun lurte på om jeg hadde fått testet meg for korona, dette var bare 1-2 timer etter jeg var på timen. Jeg svarte at jeg ikke fikk time til testing før torsdag og var ganske krass mot henne, så hun ble til slutt litt spak. Så sa jeg bare «Sorry at jeg er så krass mot deg nå, men jeg følte meg kastet på hodet og rævva ut fra klinikken tidligere i dag og har det ikke helt bra». Hun beklaget for at jeg hadde opplevd det slik og prøvde å forsvare andre jordmoren med at hun bare hadde tenkt på mitt beste og ønsket at jeg skulle få testet meg tidlig. Jeg sa at «Nei, hun tenkte på sin egen sikkerhet og behandlet ikke meg rett, hun kunne gjort det her på en mye bedre måte».

Så forklarte hun at grunnen til at de insisterte på tidlig test var at gravide ofte ikke viser symptomer, men kan utvikle blodpropp og at hvis jeg var smittet så ville hun sette meg på blodfortynnende samme dag. Hun insisterte på at jeg kom til på akuttmottaket og fikk hatt hurtigtest, så da måtte vi tilbake til sykehuset igjen. Jeg fikk også privatnr til denne jordmora så jeg kunne ringe henne direkte med testresultatet. De på akuttmottaket skjønte heller ikke noe av hvorfor jeg skulle testes, men jeg fortalte om hele dagen min og de hadde heldigvis medfølelse og forståelse. Og ja, testen var negativ

Men det beste var at da jeg ringte denne jordmora tilbake og sa at den var negativ, så takket hun meg. «Tusen hjertelig takk for at du dro og fikk testet deg, nå ble jeg så glad! Så bra at alt er bra med deg!» og da jeg forklarte hvordan dagen min hadde vært og takket henne for å ha fulgt meg opp, hørtes hun oppriktig talt lei seg ut. Og hun sa jeg kunne ringe henne når som helst og hun skulle klage inn hendelsen og det kunne jeg gjerne gjøre også, for dette var ikke greit. Jeg følte meg endelig ivaretatt igjen

Så det finnes heldigvis bra folk på sykehuset også, og godt er det! For jeg vurderte å prøve meg gjennom resten av svangerskapet alene

Det endte godt, heldigvis, men takk og pris for at jeg har dagen i dag på å hvile meg, for i går ble jeg helt utkjørt!!!!

Ååh, jeg kjente meg lettet på dine vegne her nå
(Veldig lettet, herregud, tårene presser på.. //hormontroll)
Så godt at alt ordnet seg!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Først en stor hjertelig tusen takk til dere som svarte på min lange utblåsning i går, det går mye bedre med meg i dag og det er mye takket være dere

En liten oppdatering også:
Etter jeg hadde skrevet innlegg her i klagetråden, ringte telefonen plutselig. Det var ei annen jordmor på sykehuset, hun lurte på om jeg hadde fått testet meg for korona, dette var bare 1-2 timer etter jeg var på timen. Jeg svarte at jeg ikke fikk time til testing før torsdag og var ganske krass mot henne, så hun ble til slutt litt spak. Så sa jeg bare «Sorry at jeg er så krass mot deg nå, men jeg følte meg kastet på hodet og rævva ut fra klinikken tidligere i dag og har det ikke helt bra». Hun beklaget for at jeg hadde opplevd det slik og prøvde å forsvare andre jordmoren med at hun bare hadde tenkt på mitt beste og ønsket at jeg skulle få testet meg tidlig. Jeg sa at «Nei, hun tenkte på sin egen sikkerhet og behandlet ikke meg rett, hun kunne gjort det her på en mye bedre måte».

Så forklarte hun at grunnen til at de insisterte på tidlig test var at gravide ofte ikke viser symptomer, men kan utvikle blodpropp og at hvis jeg var smittet så ville hun sette meg på blodfortynnende samme dag. Hun insisterte på at jeg kom til på akuttmottaket og fikk hatt hurtigtest, så da måtte vi tilbake til sykehuset igjen. Jeg fikk også privatnr til denne jordmora så jeg kunne ringe henne direkte med testresultatet. De på akuttmottaket skjønte heller ikke noe av hvorfor jeg skulle testes, men jeg fortalte om hele dagen min og de hadde heldigvis medfølelse og forståelse. Og ja, testen var negativ

Men det beste var at da jeg ringte denne jordmora tilbake og sa at den var negativ, så takket hun meg. «Tusen hjertelig takk for at du dro og fikk testet deg, nå ble jeg så glad! Så bra at alt er bra med deg!» og da jeg forklarte hvordan dagen min hadde vært og takket henne for å ha fulgt meg opp, hørtes hun oppriktig talt lei seg ut. Og hun sa jeg kunne ringe henne når som helst og hun skulle klage inn hendelsen og det kunne jeg gjerne gjøre også, for dette var ikke greit. Jeg følte meg endelig ivaretatt igjen

Så det finnes heldigvis bra folk på sykehuset også, og godt er det! For jeg vurderte å prøve meg gjennom resten av svangerskapet alene

Det endte godt, heldigvis, men takk og pris for at jeg har dagen i dag på å hvile meg, for i går ble jeg helt utkjørt!!!!

Så godt at det ordnet seg