Jeg skulle ønske jeg hadde en som var opptatt av gravid magen min, men min blir liksom ikke opphengt i gravid magen.
Det føles så ensomt å gå gravid med barna hans når han liksom ikke tar av før de kommer ut

Han vil ikke vite hva det blir...
Vil ikke diskutere navn før fødsel...
Tar null niks initiativ til å kose med magen.
Føles som det kun er MIN baby alene frem til jeg har født, og det er en utrolig ensom følelse. Kunne tenkt meg at han strøk litt på magen, eller at vi kunne snakket om navn osv. Ventetiden blir så uhorvelig lang av at ingenting rundt lille i magen deles mellom oss to...
ALT skal være en overraskelser vær gang!
Lå i natt å tenkte at JEG skal bare si navnet jeg ønsker på Lille til de på sykehuset så de skriver det på og SÅNN blir det! Han har jo meldt seg ut fra magen i 9 Mnd mens jeg har slitt og følt meg alene jo mere magen har vokst å jo mere liv jeg har kjendt!
Når jeg har sagt hvor vilter lille er har han ikke brydd seg om å kjenne. Den ene gangen han kjendte altså for 1.gang i dette svangerskapet så var det jeg som tok tak i hånda hans å la den bestemt på magen *kremt*
Vet at ingen menn er like, og at han forguder Lille2014 nå

og han tok av når hun kom ut. MEN jeg føler han er enda mer distansert denne gang enn i vårt 1.svangerskap sammen. Noe som gjør ventetiden så utrolig laaaaaaang