Klagemur

Klarer ikke slappe av, hodet går i ett kjør. Redd for å miste i det ene øyeblikket til å tenke på hvilket kjønn det er i det neste. Føle meg en smule gal om dagen. :banghead: Flere som har det sånn?
Jupp! Vi er nok mange om å ha det slik! I det ene øyeblikket forbereder jeg meg på ny utskrapning, i det neste tenker jeg på navn, permisjon, vogn osv..
 
Klarer ikke slappe av, hodet går i ett kjør. Redd for å miste i det ene øyeblikket til å tenke på hvilket kjønn det er i det neste. Føle meg en smule gal om dagen. :banghead: Flere som har det sånn?
Jeg er helt lik. Klarer ikke tro helt på at det ikke skal gå galt, men er samtidig nervøs for hvordan livet vil se ut med en baby. Er det helt sikkert at jeg kan ta vare på et så lite menneske liksom?
 
Jeg er helt lik. Klarer ikke tro helt på at det ikke skal gå galt, men er samtidig nervøs for hvordan livet vil se ut med en baby. Er det helt sikkert at jeg kan ta vare på et så lite menneske liksom?
Jeg husker hvor sykt det føltes med førstemann når jeg liksom skulle bytte bleie og kle på han og ikke minst ta med denne babyen hjem og ha ansvar for han?? :knegg:
 
Åå du er ikke alene ass! Har ikke lyst å gjøre noe som helst
Nei, og jeg er ganske aktiv til vanlig.. N U L L energi :banghead::arghh:
Jeg bare sitter her og ser inn i vedovnen. Men litt deilig å kunne slappe av med god samvittighet også. Det meste tåler å vente. Selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer energi. Kunne sovna nå hvis jeg la meg ned :sleep002
 
Jeg er helt lik. Klarer ikke tro helt på at det ikke skal gå galt, men er samtidig nervøs for hvordan livet vil se ut med en baby. Er det helt sikkert at jeg kan ta vare på et så lite menneske liksom?
skjønner hva du mener. Begynner liksom å stille spørsmål til så mye. Det skal bli godt når vi er over uke 12.
 
Jupp! Vi er nok mange om å ha det slik! I det ene øyeblikket forbereder jeg meg på ny utskrapning, i det neste tenker jeg på navn, permisjon, vogn osv..
Herregud, jeg må le, det er akkurat sånn hodet mitt foregår nå også...
"Slår hjertet enda" spurte mannen min så pent i dag, "Ja, men det kan jo hende at det aldri startet å slå" svarer jeg... prøver å mentalt forberede meg på at alt er gærnt :dead: Uke 12 kan ikke komme raskt nok
 
Herregud, jeg må le, det er akkurat sånn hodet mitt foregår nå også...
"Slår hjertet enda" spurte mannen min så pent i dag, "Ja, men det kan jo hende at det aldri startet å slå" svarer jeg... prøver å mentalt forberede meg på at alt er gærnt :dead: Uke 12 kan ikke komme raskt nok
Kunne ikke vært mer enig :inpain: :happy:
 
Klager over at jeg ikke får metthetsfølelse, jeg blir bare driitkvalm og slutter da å spise:depressed:

Er under en porsjon det jeg spiser, er så irriterende.
 
Klager litt på at jeg har en heftig jobbuke forann meg med to langvakter, to dagvakter og en kveldsvakt…:meh:
 
Jupp! Vi er nok mange om å ha det slik! I det ene øyeblikket forbereder jeg meg på ny utskrapning, i det neste tenker jeg på navn, permisjon, vogn osv..
Akkurat det samme her :joyful: Klær, navn, vogn, seng, farge på rommet, permisjon, hvordan man skal annonsere det… :dance008
 
Herregud, jeg må le, det er akkurat sånn hodet mitt foregår nå også...
"Slår hjertet enda" spurte mannen min så pent i dag, "Ja, men det kan jo hende at det aldri startet å slå" svarer jeg... prøver å mentalt forberede meg på at alt er gærnt :dead: Uke 12 kan ikke komme raskt nok
Samme her :knegg:
 
Knekt etter jobb i dag! Gruer meg til jobb til uka og hele neste helg når jeg blir sånn her etter kun én dag:hungover:
 
Liker ikke at samboer er bortreist på jobb akkurat den uken (7+0) klinikken ønsket vi skulle ta ultralyd. Vurderer å ta en nå på fredag (6+2) før han reiser, men det blir 5 dager tidligere og redd hvis det blir for tidlig. Eller vente til han kommer hjem (7+5), men da er det den piningen å vente de ekstra dagene. Kunne forsåvidt gått uten han, men livredd for å få dårlig beskjed igjen, og har ikke lyst til å videreformidle slik beskjed selv.
 
Liker ikke at samboer er bortreist på jobb akkurat den uken (7+0) klinikken ønsket vi skulle ta ultralyd. Vurderer å ta en nå på fredag (6+2) før han reiser, men det blir 5 dager tidligere og redd hvis det blir for tidlig. Eller vente til han kommer hjem (7+5), men da er det den piningen å vente de ekstra dagene. Kunne forsåvidt gått uten han, men livredd for å få dårlig beskjed igjen, og har ikke lyst til å videreformidle slik beskjed selv.
Ville absolutt ventet til 7+5.. da er du i hvert fall sikker på at der er noe og fint å dra dit sammen med mannen :Heartpink tror ikke det er så nøye om det er uke 7 eller 8. klinikken ville jeg skulle komme i 7-8 og det ble 8+4..
 
Ville absolutt ventet til 7+5.. da er du i hvert fall sikker på at der er noe og fint å dra dit sammen med mannen :Heartpink tror ikke det er så nøye om det er uke 7 eller 8. klinikken ville jeg skulle komme i 7-8 og det ble 8+4..
Vi blir å vente til da. Bare litt irriterende når en så veldig vil ha det overstått.
 
Finnes det annet enn graviditet- og babytanker inni dette hodet, eller??? Niks og nei. Jeg sliter sånn med å få konsentrert meg på jobb, føler meg som TegneHanne i et julehefte for noen år siden:
IMG_2255.jpeg
 
Finnes det annet enn graviditet- og babytanker inni dette hodet, eller??? Niks og nei. Jeg sliter sånn med å få konsentrert meg på jobb, føler meg som TegneHanne i et julehefte for noen år siden:
Vis vedlegget 424565
Det der e meg! Ikke strikket særlig siden julaften da eg fikk bekreftet graviditet, all min tid går til forum eller babylesing. Prøver å få hjernen over på andre ting men det e vanskelig
 
Back
Topp