Lillespirrevipp
Flørter med forumet
I litt over to uker har jeg hatt problemer med en tett melkegang på oversiden av brystet. Jeg prøvde alt som var av råd: massere, varme kluter, hyppig amming, nesespray, bytte ammestilling etc.. I løpet av disse ukene har jeg vært inne hos lege to ganger, med beskjed om å fortsette med nesespray og "se det an til over helgen" siden jeg ikke hadde feber. På fredag var jeg så sliten og hadde så vondt at jeg tok kontakt med ammehjelpen. Klarte jo ikke å løfte armen eller ha jenta mi på brystet fordi det var så vondt. På lørdag ble jeg oppringt av ei dame fra ammehjelpen som ba meg ringe legevakten og få hjelp, samtidig som hun gav meg mye nyttig info. Hos legevakten ble jeg sendt videre på ultralyd, hvor de fant masse innkapslet puss i brystet. Altså hadde den tette melkegangen utviklet seg til å bli en abscess. Denne ville ikke tømme seg selv, så måtte derfor tømmes på sykehuset. Det var en ganske stor kul, så jeg fikk valget mellom å operere ut pusset ved snitt og full narkose, eller om jeg ville prøve å få det ut ved hjelp av nål og suge det ut, uten bedøvelse. Gruet meg som en tulling, og klarte ikke tenke på annet enn hvor vondt det måtte være å få en tykk nål stukket inn i huden uten noen form for bedøvelse. Møtte opp til timen jeg fikk og la meg på benken hvor de undersøkte med ny ultralyd, og fikk beskjed om at de ville prøve med bedøvelse siden jeg ikke var spesielt rød på huden. Kulen var også såpass stor at de ikke var sikre på om de ville få ut alt med nåla, men at de skulle prøve. Hvis ikke skulle de ordne med operasjon. Bedøvelseskrem virket, så for meg ble det kun litt ubehag mot slutten av skyllingen, men de fikk ut alt, og jeg skal nå tilbake i morgen for å se at alt er på bedringens vei. Nå er brystet veldig hardt og ømt, og jeg gleder meg til at alt er normalt igjen!
Så kvinner.. Ta brystene på alvor, ikke vent og se det an. Det gjør ofte vondt verre. Ta tak i det før det rekker å bli verre enn det alt er! Unner ingen å kjenne denne smerten.
Så kvinner.. Ta brystene på alvor, ikke vent og se det an. Det gjør ofte vondt verre. Ta tak i det før det rekker å bli verre enn det alt er! Unner ingen å kjenne denne smerten.