Katt som tisser inne

En veterinær vil ikke kunne se om den har plager i feks skjelettet. Låsninger, prolaps osv... det siste vil syntes på mr men slikt er veldig dyrt.
Den kan ha flere plager som dyrlegen ikke finner.
Plutselige adferdsendringer kommer oftest av en grunn. Er det ikke noe endring i familien er det antagelig fysisk.
Du kan feks be dyrlegen om å få prøve smertestillende en liten periode for å se om det hjelper.[emoji4] Hvis ikke det virker har du ihvertfall utelukket smerter som disse skal virke for.
Virker ikke dette så kan det være noen ønsker en gårdskatt? Om du føler denne har alt for store atferdsproblemer og ikke vil gi det videre, så må du også tenke på deg selv! Noen ganger kan avlivning være det beste, når dyret ikke har det bra heller.
 
Jeg omplasserte katten min rett før jul i fjor pga de samme problemene som dere har. Hun endret plutselig atferd og likte ikke lenger barna. Vi var hos dyrlege med henne, men hun var ikke syk. Fant et godt hjem til henne uten barn.
 
Avlivning høres ut som et alternativ i mitt hodet. Når dere ikke finner ut av hva d er, så er d veldig vanskelig å argumentere for gode grunner til å la henne leve. Vi sleit med d samme selv på vår katt, vi avlivet henne til slutt.
Hør evt om et kattehus kan ta henne. Si at alternativet er avlivning, kanskje de tar henne.
 
Kjenner noen som hadde 2 katter , og den ene tissa inne. Den andre var svært rar og folkesky. Der så de seg nødt til å avlive den som tisset inne etter en stund. Dette forandret de som var igjen . Den ble plutselig skikkelig kosen og alt .... så kanskje to ikke funker her .
Katten tisser som regel ikke inne når vi er hjemme. Men når vi er på jobb/ på besøk / butikken. Vi har dørlukker slik den kun har tilgang til stue/ kjøkken.

Noe jeg har god erfaring med når det gjelder kloring er bruk av vann. Ta en ren sprayflaske og fyll med vann. Når du ser katten klorer så sprayer du vann på den. Ikke rett i fleisen men på katten. Katter liker vanligvis ikke vann og vil forhåpentlig etter hvert lære seg att om den klorer så kommer det vann, det vil den ikke og dermed lar den være.

Funka på vår iaf. Og den har ikke klort på møbler siden
 
Hvis katten ikke tåler at barna er i nærheten, er det stor sannsynlighet at det er pga barnas atferd. Som er deres ansvar.

Kattunger blir jo roligere mtp lekenhet og at de «henger i gardinene». Men dette må jo også læres. Har katten fått lov å klatre på møbler som kattunge så gjør de ofte det senere også. 2 år gammel katt er fremdeles ung og leken og aktiv.

Ang angripe. Har dere lekt med hender ol? Går hun til angrep på dere/barna om dere bruker katteleke el?

Hvordan er forholdet til den andre katten?

Har dere noen venner uten barn som kunne passet henne noen uker for å se om hun kan trives et annet sted?

Har den do-kasse inne? Klorebrettet? Hva gjør dere når katten tisser/bæsjer inne eller klorer på veggen?
 
Håper ikke dette er helt feil forum :angelic:
Barnet våres fikk en katt for snart 2 år siden. Det er en søt katt.. noen minuser med henne er jo at hun sikler veldig bare vi rører henne og rister dette over alt. Hun klorer på tapeten og har tisset og bæsjet med hver anledning hun kommer ned i kjelleren. Men vi prøver og tenke at hun er familie. Prøver å ikke la henne gå i kjeller o.l .

Men nå har hun begynt å gå opp i alle blomsterpotte på stua å bæsje og tisse.
Hun klorer ungene bare de kommer nær og de er livredd henne. Vet virkelig ikke hva vi skal gjør. Sitter her å vil ikke slippe henne inn men har dårlig samvittighet når hun er ute. Hun stinker kattatiss nå når hun har vært ute i 2 dager.
Unnskyld for et langt innlegg men hva ville dere ha gjort?
Jeg ville tatt inn katten. Vasket den. Ordnet med kattekasse inne, både oppe og nede. Ordnet et sted katten kan være i fred som den kan gå til når den vil, feks et høyt katteststiv som går opp til taket Ikke latt ungene (om de er små) være nær katten uten at en voksen følger med. Sikling hos katt kan være tegn på at den er usikker.
 
Jeg hadde ikke orket å ha en katt som ikke trives med unger. Kan barna ha vært hardhendte med henne? Det er som oftest en grunn til slik oppførsel. Jeg hadde en hund som dessverre ikke ble pent behandlet av unger et par ganger da han var valp/ung. Han ble en mye hyggeligere hund da han slapp unna unger på heltid. De få gangene han måtte omgås unger var jeg der og passet på, og da gikk det fint. Jeg kom ikke inn i livets Jans før han var ca 3 år, ingen hadde fått behandle han uten respekt om jeg hadde hatt han fra dag1.
 
Back
Topp