Karin Naphaug

Så barnet ditt har aldri grått mens du kjørte bil? Eller når hun var trøtt og skulle hvile på dagtid i vognen mens dere er på tur? Når hun ikke får fjernkontrollen eller mobilen din å leke med?
Jo selvfølgelig:) men får jo trøst om det sporer av. Men nå tenker jeg jo hovedsakelig på soving. Er der jeg mener det er viktig at barnet føler trygghet :) vogn har jeg aldri brukt, så kan ikke si hva jeg ville gjort i den situasjonen :)
 
Det blir fort avsporing sånne tråder, sovetips er et alltid like oppheta diskusjonsemne som spekemat , bilsikring og relegion ;)
Ja. Skjønner det. Og det er egentlig helt greit. Bare ble litt oppgitt når enkelte fremstod det som om jeg (vi) lot barnet gråte seg i søvn ensomt. Når folk skriver at hjertet blør ect. Ble litt i forsvarsposisjon merket jeg :p
 
Det blir fort avsporing sånne tråder, sovetips er et alltid like oppheta diskusjonsemne som spekemat , bilsikring og relegion ;)

Det er gjerne fordi det ikke foreligger noen grunnleggende forståelse/oppfatning av forskjellige begreper som kastes ut. For eks "skrikekur". Hva betyr egentlig det?

Og det faktum at omtrent det meste er synsing fra mammapolitiet. Istedenfor en saklig konstruktiv debatt med vitenskapelige kilder (en kronikk i aftenposten er ikke en vitenskapelig kilde).

Det vil alltid finnes to motpoler når det gjelder dette spm. Og på begge sider er det fagfolk og høyt utdannede personer med lang erfaring som kommer med sine råd og søvn og soverutiner.

Til syvende og sist er det foreldrene som kjenner barnet best og som må avgjøre hva som er til beste for dem i den gitte situasjon. Jeg opprettet en gang i tida en egen tråd om min erfaring på området og hvorfor jeg valgte den metoden jeg valgte: http://forum.babyverden.no/threads/et-oppgjør-med-søvnløse-netter.1714893/
 
Ja. Skjønner det. Og det er egentlig helt greit. Bare ble litt oppgitt når enkelte fremstod det som om jeg (vi) lot barnet gråte seg i søvn ensomt. Når folk skriver at hjertet blør ect. Ble litt i forsvarsposisjon merket jeg :p

Ja for hun vet jo best hvorfor ditt barn gråter.

Legg merke til ironien.
 
Jo selvfølgelig:) men får jo trøst om det sporer av. Men nå tenker jeg jo hovedsakelig på soving. Er der jeg mener det er viktig at barnet føler trygghet :) vogn har jeg aldri brukt, så kan ikke si hva jeg ville gjort i den situasjonen :)
Og hva med de ungene som gråter selvom de får trøst da? Er gråt automatisk forbundet med utrygghet? I starten når jeg tilbydd E vann istedenfor pupp første gang han våknet hyyyyylte han. Hylskreik! Jeg prøvde å kose på han, shhyshe han ect , men da stod han i bro.
 
Og hva med de ungene som gråter selvom de får trøst da? Er gråt automatisk forbundet med utrygghet? I starten når jeg tilbydd E vann istedenfor pupp første gang han våknet hyyyyylte han. Hylskreik! Jeg prøvde å kose på han, shhyshe han ect , men da stod han i bro.
Jeg vil da påpeke at han ikke følte seg utrygg , men var forbanna for at jeg ikke kunne stå på hue nede i sprinkelsengen med puppen ut til han.
 
Jo selvfølgelig:) men får jo trøst om det sporer av. Men nå tenker jeg jo hovedsakelig på soving. Er der jeg mener det er viktig at barnet føler trygghet :) vogn har jeg aldri brukt, så kan ikke si hva jeg ville gjort i den situasjonen :)
Barnet får jo trøst i en "skrikekur" også. Poenget er ofte at eg skal sitte ved siden av sengen og trøste uten å ta barnet opp:) ved å stryke, snakke til, synge etc:)
 
Jeg skulle ønske folk kunne sette seg inn i andres situasjon før de kom med bombastiske uttalelser. Selvom noe fungerer for noen så gjør det ikke det for alle! Jeg har ammet min sønn i søvn til han var 8 mnd. HVER eneste dag fra han var 3 mnd til han var 8 mnd våknet han 30 minutter etter leggetid . Da måtte jeg inn å amme igjen . Var jeg heldig sovnet han fort. Hvis ikke holdt han det gående i et par timer. Resten av natta våknet han hver halvtime og time . En god natt så våkent han bare hver andre time. Jeg måtte rett og slett lære min sønn å sovne uten pupp. Og såklart han protesterte i starten! Men jeg var der for han. Og nå har han ( bank i bordet ) ikke våknet 30 minutter etter leggetid , men sover 1-3 timer før han våkner.
Jeg skal starte i morgen :) Gruer meg kjenner jeg. Mest fordi der er veldig koselig å han i senga. Men også for at han skal bli veldig sint og at jeg ikke skal klare å gjennomføre.
Jeg har vært i din situasjon. Hadde ingen avvenning av verken det ene eller det andre men barna mine har ikke hatt disse problemene noe lengre tid enn andre som har drevet med ulike metoder. Det bare skjedde gradvis og på barnets premisser istedenfor "over natten". Jeg har gjort mye for å legge til rette for bedre søvn. Først og fremst for barnets del fordi så hyppig oppvåkning ikke gir god søvnkvalitet. Men det har aldri vært et alternativ å ikke gi barnet respons. Det å sitte inne hos en barn men ignorere det (være fysisk tilstede men ikke tilgjengelig) ville jeg ikke gjort, mulig jeg mistolket det som står i "planen" din. Stresshormoner målt i barns spytt er like høye om du er der eller ikke, med mindre barnet får kroppskontakt og/eller tydelig respons i annen form. Om du er redd for å ikke klare å gjennomføre anbefaler jeg deg å møte barnet på halvveien.
 
Og hva med de ungene som gråter selvom de får trøst da? Er gråt automatisk forbundet med utrygghet? I starten når jeg tilbydd E vann istedenfor pupp første gang han våknet hyyyyylte han. Hylskreik! Jeg prøvde å kose på han, shhyshe han ect , men da stod han i bro.
Men da er du jo med barnet? Trøster det og holder det?
 
Barnet får jo trøst i en "skrikekur" også. Poenget er ofte at eg skal sitte ved siden av sengen og trøste uten å ta barnet opp:) ved å stryke, snakke til, synge etc:)
Da syntes jeg det er greit:) Beklager så mye hvis jeg har ordlagt meg feil eller dratt noen konklusjoner for raskt:)
 
Stresshormoner målt i barns spytt er like høye med mindre barnet får kroppskontakt og/eller tydelig respons i annen form.

Referanse? Trodde det var henvisning til en forskning som gjaldt mors helse?
 
Jeg har vært i din situasjon. Hadde ingen avvenning av verken det ene eller det andre men barna mine har ikke hatt disse problemene noe lengre tid enn andre som har drevet med ulike metoder. Det bare skjedde gradvis og på barnets premisser istedenfor "over natten". Jeg har gjort mye for å legge til rette for bedre søvn. Først og fremst for barnets del fordi så hyppig oppvåkning ikke gir god søvnkvalitet. Men det har aldri vært et alternativ å ikke gi barnet respons. Det å sitte inne hos en barn men ignorere det (være fysisk tilstede men ikke tilgjengelig) ville jeg ikke gjort, mulig jeg mistolket det som står i "planen" din. Stresshormoner målt i barns spytt er like høye med mindre barnet får kroppskontakt og/eller tydelig respons i annen form. Om du er redd for å ikke klare å gjennomføre anbefaler jeg deg å møte barnet på halvveien.
Hvordan møte på halvveien ? Klarer ikke ignorere han om han blir lei seg. Når han våkner før 23 nå så får han vann, stryker han på ryggen og hyyysjer på han. Går ikke ut før hn sover. Men jeg gir ikke oppmerksomhet på sutring ( det bare forstyrrer han). Det han vil ha er pupp. Intet annet. Men jeg kan ikke ligge sammen han fra 18 til 6. Det med 5 minutter er for meg selv. Jeg har vært og er hønemor. Har nok løpt inn altfor tidlig . Istedenfor å avvente. Og flere ganger har det vist seg å lønne seg ( ikke hørt noe mer etter 2-4 minutt). Det er da sutring og lyder. Ikke gråt! Når sov dine bedre da?
 
Jeg har vært i din situasjon. Hadde ingen avvenning av verken det ene eller det andre men barna mine har ikke hatt disse problemene noe lengre tid enn andre som har drevet med ulike metoder. Det bare skjedde gradvis og på barnets premisser istedenfor "over natten". Jeg har gjort mye for å legge til rette for bedre søvn. Først og fremst for barnets del fordi så hyppig oppvåkning ikke gir god søvnkvalitet. Men det har aldri vært et alternativ å ikke gi barnet respons. Det å sitte inne hos en barn men ignorere det (være fysisk tilstede men ikke tilgjengelig) ville jeg ikke gjort, mulig jeg mistolket det som står i "planen" din. Stresshormoner målt i barns spytt er like høye om du er der eller ikke, med mindre barnet får kroppskontakt og/eller tydelig respons i annen form. Om du er redd for å ikke klare å gjennomføre anbefaler jeg deg å møte barnet på halvveien.
Jeg tror uansett at det viktigste er å ikke ta barnet opp hele tiden og så legge ned. Det er ofte mer stressende for barnet. Men sitte ved siden og trøste, stryke, holde i hånden , synge etc blr være ok:)
 
Referanse? Trodde det var henvisning til en forskning som gjaldt mors helse?
Skjønte ikke den siste setningen.

Det stod i en doktorgrad jeg har lest, ikke på nett. Husker ikke tittelen. Stor forskning på stress hos de minste i sammenheng med miljøet de er i.
 
Heisann alle!

Legger ved et utdrag fra forumreglene:
"Bruk nettvett!
Vi ønsker å legge til rette for en saklig debatt på forumet og ber alle bruke fornuft og god folkeskikk. Vær omtenksom overfor dine meddebattanter. Bak ethvert kallenavn sitter det et menneske som fortjener å bli behandlet med respekt, selv om man er uenige om sak. Diskuter gjerne sak så fillene flyger, men unngå å gå til usaklige personangrep. Også i bloggene/bildegalleriene oppfordrer vi alle til å være saklige. Bloggene er lesbare for alle, mens brukere selv kan bestemme hvem som skal ha tilgang til bildegalleriene. Alle brukere har muligheten til å rapportere innlegg som strider mot forumreglene. Vi oppfordrer dere til å gi forumledelsen beskjed dersom dere oppdager innlegg som bryter reglene."

Ha en fortsatt fin kveld =)
 
Jeg tror uansett at det viktigste er å ikke ta barnet opp hele tiden og så legge ned. Det er ofte mer stressende for barnet. Men sitte ved siden og trøste, stryke, holde i hånden , synge etc blr være ok:)
Personlig har jeg motsatt erfaring. Barnet roet seg når det ble tatt opp, følte seg trøstet, sett og anerkjent. Da var det klar for å sove. Men har god tro på at andre barn fint kan bli mer forvirret av å bli tatt opp, få forhåpninger og så skuffelse av å bli lagt ned igjen. Mitt tips er å gjøre det som gir barnet trygghet og bekreftelse. Som en basis liksom. Det er også mange faktorer som spiller inn, som foreldres sinnsstemning, forutsigbarhet i rutiner osv.
 
Ja. Har aldri sagt noe annet :p holder han ikke, om du mener å ta han opp da.
Viktigste er vel at man sitter det og stryker. Helt ok:) er det å forlate et gråtende barn i x antall minutter alene om gangen jeg er imot. Og du har all min medfølelse på for lite søvn. 4 år siden jeg sov en hel natt og vet man kan bli temmelig desperat:/
 
Viktigste er vel at man sitter det og stryker. Helt ok:) er det å forlate et gråtende barn i x antall minutter alene om gangen jeg er imot. Og du har all min medfølelse på for lite søvn. 4 år siden jeg sov en hel natt og vet man kan bli temmelig desperat:/

Det viktigste er vel å gjøre som man selv føler er riktig, da det er foreldrene som kjenner barnet best :) Det tenker jeg er et godt utgangspunkt.
 
Back
Topp