Helt klart, rutiner er alfa omega!
Karin Naphaug
- Trådstarter KineLee
- Opprettet
Interessant. Det får meg til å tenke over om jeg har ignorert lillemor, lurer på om jeg har satt mitt behov for en stille kveld over hennes behov for å bli sett. Jeg tror ikke det, jeg tror hun har fått respons på gråt, men det er noe å ta med seg. Men hvordan løser man det da om barnet vil ha nærhet samtidig som det våkner opp av oppmerksomhet? Jeg måtte sitte inne hos lillemor i en periode for at hun skulle få sove, men så jeg på henne så ble hun lys våken igjen. Men hun gråt ikke så lenge jeg satt der, så da tenker jeg at hun først og fremst hadde behov for at jeg var tilstede.
Søvn hos barn er et spennende tema. Jeg synes alle bør jobbe for trygghet under legging, og jeg synes at vi alle skal tenke på begge sider av samme sak, med barnets beste som mål.
spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
I og med du syns det er et spennende tema, så er det mye spennende lesing i dette vitenskapelige tidsskriftet: http://forum.babyverden.no/threads/karin-naphaug.1758848/page-6#post-19181977
Var ikke så mange som gadd å kommentere dette innlegget mitt da, men det er jo tross alt et bidrag til denne diskusjonen fra et vitenskapelig og veldokumentert hold. Det er jo kanskje relevant.
Uff. Hatt rutiner på hjernen siden han var 2 mnd. Ikke hjulpet oss dessverre
Vesten
Forumet er livet
Til trådstarter: Har du prøvd denne?
Vi hadde den i armkroken til vår yngste ,da han gikk fra å venne seg fra pupp/vår seng og over til sin seng .
DEt gjorde sovingen enklere da han forbant lyset og melodien fra sjøhesten med søvn.
(kan være ditt barn er for stort å ha denne men kan være verdt et forsøk )
Vi hadde den i armkroken til vår yngste ,da han gikk fra å venne seg fra pupp/vår seng og over til sin seng .
DEt gjorde sovingen enklere da han forbant lyset og melodien fra sjøhesten med søvn.
(kan være ditt barn er for stort å ha denne men kan være verdt et forsøk )
Alle barn er forskjellige, men uansett om du ikke føler det hjelper, så er det viktig med rutinerUff. Hatt rutiner på hjernen siden han var 2 mnd. Ikke hjulpet oss dessverre
Dette er å møte på halvveien ja. Ikke forvente at han skal klare matavvenning og ikke våkne opp ofte og å sovne alene alt på en gang helt de 18-6. Du kutter først ut mat på kvelden, men gir mat etter et visst klokkeslett. Du gir ikke oppmerksomhet på sutring, men lar han ikke gråte uten respons.
Her har de begge reagert på kumelk men det har gått gradvis over. Så det har vært litt i perioder pga dette når vi har prøvd med ny mat osv. Måtte være helt uten kumelk i begynnelsen da jeg fullammet i 2-3 uker før jeg så bedring. Da gikk det bedre i overgangene mellom søvnfasene. Kunne nesten stille klokka etter når de våknet. I overgangen mellom søvnfasene er hjernebølgene lik våken tilstand og da lettere å våkne - og spesielt om det er noe som plager barnet. Når barnet ikke våknet like lett til disse klokkeslettene gikk det bedre, samtig med at jeg passet på at miljøet rundt gjorde at de ikke våknet (trillet vogn/bysset/ikke høye lyder osv). Så lærte de seg til å sove lengre enn dette ved at kroppen erfarte det. Faste klokkeslett og rutiner ble da innføret som forsterker. Så begynte vi med fast føde så var helvete igang igjen
begge hadde også sykdomsperioder som gjorde det værre. Når alle forhold var tilrette for det så jobbet vi gradvis og det ble bedre og bedre.Med eldste var det værste over ved 4 mnd, så ved 7 mnd var alt greit. Med yngste ble det bedre ved 2 mnd, tilbakefall ved 4 mnd men ble bedre innen 2 uker. Ved 6 mnd sov hun bra. Nå kan hun enda ha slike oppvåkningen og hun er 14 mnd men da fordi hun er forkjølet - eller sover hun som en Stein.
Ja. Her handlet det vel mest om å få litt pusterom. Før jeg lærte han å sovne selv i egen seng så hadde jeg aldri noen "pauser" . Jeg må sove / ligge sammen han på dagen for at han skal sove lengre enn 30 min. Men det bedrer seg jo . I dag har han jo vært våken 2 ganger allerede. Men han sov iallfall 1 time før han våknetViktigste er vel at man sitter det og stryker. Helt ok
Ja. Jeg er veldig glad i rutinene selv. Utpreget rutinemenneske. Og vet det er viktig. Men skulle bare ønske det var det som skulle til for at min plugg kunne sove 4 timer om gangenAlle barn er forskjellige, men uansett om du ikke føler det hjelper, så er det viktig med rutiner
Men forskning sier også at skrikekurer gir forandringer i hjernen. Husker ikke hvor jeg leste det, men det kan jo googles. Og så synes jeg at den informasjonen du la ut var litt merkelig. Som jeg forstod det så menes det at søvnproblemer er bla. når foreldrene synes at det er et problem. Og foreldre kan godt ta feil. Jeg har stort behov for rutiner, så når jenta mi har perioder der hun våkner opp (lite problem nå, hun er nesten 3 år) så er det et problem for meg. I de periodene hun hadde utviklingssprang og da også hadde det litt vanskelig for å sove så slet det på meg. Så som jeg forstod informasjonen din så hadde da lillemor et søvnproblem. Men hun hadde ikke det, det var forbigående, og krevde at vi foreldre var litt mer fleksible i disse periodene. Vi fant ut hva det var hun trengte, og etter et par dager var leggingen rolig. Dog på hennes premisser. Det kan godt hende jeg leser informasjonen feil, men om ikke så er den mangelfull. For jenta mi hadde behov for litt ekstra, uten at dette egentlig var et problem, mens jeg hadde behov for rutiner. Og selvfølgelig gikk hennes behov foran mitt.I og med du syns det er et spennende tema, så er det mye spennende lesing i dette vitenskapelige tidsskriftet: http://forum.babyverden.no/threads/karin-naphaug.1758848/page-6#post-19181977
Var ikke så mange som gadd å kommentere dette innlegget mitt da, men det er jo tross alt et bidrag til denne diskusjonen fra et vitenskapelig og veldokumentert hold. Det er jo kanskje relevant.
spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Ja. Jeg er veldig glad i rutinene selv. Utpreget rutinemenneske. Og vet det er viktig. Men skulle bare ønske det var det som skulle til for at min plugg kunne sove 4 timer om gangen
For min del var det slik at snuppa gråt fra hun ble født og i seks måneder. Dette var jo fordi hun var plaget, men det fant jeg ikke ut før rundt 4 mnd. I mellomtiden gjorde jeg selvfølgelig alt for at hun skulle være tilfreds. Og på den måten ble hun vant til å sovne og sove på visse måter. Blant annet byssing, amming i søvn. Noen babyer klarer fint og sovne og sove på egenhånd fra de er født, andre trenger hjelp til å lære seg dette
Dette er jo ikke noe man kan styre selv, annet enn for eks unngå dårlige uvaner dersom de ikke er nødvendige poenget mitt er at du har uansett ikke gjort noe galt jeg følte selv da jeg var på barseltreff at folk så rart på meg fordi babyen bare ville sove på meg og nektet å sove i vogna... folk skjønner tydeligvis ikke hvordan det er å ha et kolikkbarn/plaget barn... mitt var plaget pga melkeproteinallergi da.
Sender deg en klem jeg og lykke til, håper du får han til å sove lengre intervaller snart. Søvndiskusjoner tar alltid litt av her inne, man må bare prelle det av seg og gjøre det man anser som best for sitt eget barn.Ja. Jeg er veldig glad i rutinene selv. Utpreget rutinemenneske. Og vet det er viktig. Men skulle bare ønske det var det som skulle til for at min plugg kunne sove 4 timer om gangen
Har innført dette med ikke mat før 23. Men han våkner ennå ( etter 1 mnd) flere ganger før det. Har liksom ikke blitt noe lengre søvnstrekk. Planen var jo å ta avenningen gradvis. Altså utsette tidspunkt for når han får pupp. Men har liksom ikke kommet noe lengre. Han er også veldig uforutsigbar . I går våknet han etter 2 timer, var våken 30 minutter og sov så 2 timer til . Idag våknet han etter 1 time sovnet med engang han fikk vann, sov så 1.45 minutter.Dette er å møte på halvveien ja. Ikke forvente at han skal klare matavvenning og ikke våkne opp ofte og å sovne alene alt på en gang helt de 18-6. Du kutter først ut mat på kvelden, men gir mat etter et visst klokkeslett. Du gir ikke oppmerksomhet på sutring, men lar han ikke gråte uten respons.
Her har de begge reagert på kumelk men det har gått gradvis over. Så det har vært litt i perioder pga dette når vi har prøvd med ny mat osv. Måtte være helt uten kumelk i begynnelsen da jeg fullammet i 2-3 uker før jeg så bedring. Da gikk det bedre i overgangene mellom søvnfasene. Kunne nesten stille klokka etter når de våknet. I overgangen mellom søvnfasene er hjernebølgene lik våken tilstand og da lettere å våkne - og spesielt om det er noe som plager barnet. Når barnet ikke våknet like lett til disse klokkeslettene gikk det bedre, samtig med at jeg passet på at miljøet rundt gjorde at de ikke våknet (trillet vogn/bysset/ikke høye lyder osv). Så lærte de seg til å sove lengre enn dette ved at kroppen erfarte det. Faste klokkeslett og rutiner ble da innføret som forsterker. Så begynte vi med fast føde så var helvete igang igjen
TakkFor min del var det slik at snuppa gråt fra hun ble født og i seks måneder. Dette var jo fordi hun var plaget, men det fant jeg ikke ut før rundt 4 mnd. I mellomtiden gjorde jeg selvfølgelig alt for at hun skulle være tilfreds. Og på den måten ble hun vant til å sovne og sove på visse måter. Blant annet byssing, amming i søvn. Noen babyer klarer fint og sovne og sove på egenhånd fra de er født, andre trenger hjelp til å lære seg dette
man føler seg litt mislykket når det står på. Min hatet også vogn se første 6 mnd. Sov bare med white noise og i bæressjal. Ble tungt etterhvert . Var jo 11.3 på 6 mnd kontrollen Uffda :/ er hun fortsatt allergisk ?
Takk for det.
Håper det jeg også. Skulle ønske det fantes et orakel som fortalte hva som skulle til og hvordan. Ja. Det er sterke meninger fra alle hold om dette.
To mammaer , to barn. Begge barna våkner ca 10 ganger per natt. Begge samsover med barnet sitt . Mor 1 registrerer knapt at babyen hekter seg på og begge sover videre. Mor 2 våkner hver eneste gang babyen våkner. Bruker tid for å sovne igjen. Mor 1 mener ikke det er et problem. Mor 2 ser på det som et problem.
spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Du får google deg frem til det og linke til den vitenskapelige artikkelen
Foreldrenes opplevelse legges til grunn ja og det er jo de som kjenner sitt barn best. Jeg siterer:
"Først Fra 6 måneders alder bruker vi begrepet søvnvansker eller søvnproblemer og det er gjerne foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn. Spedbarn som sovner med betydelig hjelp fra foreldrene (mates, koses eller bysses), har høyere antall oppmerksomhetskre- vende nattlige oppvåkninger sammen- lignet med spedbarn som sovner av seg selv eller med minimal hjelp fra forel- drene (12). Alvorlige søvnproblemer innebærer mer enn tre oppvåkninger per natt, våkentid på mer enn én time per natt og total søvnlengde på under 9 timer (3).
Jeg kan ikke helt se at foreldrene kan ta feil, i og med at de kjenner barnet sitt best og kan avgjøre hvorvidt barnet har problemer med å sovne og sove på egenhånd. Min egen erfaring var at hun gjerne våknet hver halvtime/time (ved 4/5 mnd alder) for så å måtte ammes i søvn. Hun nektet å sove noe annet sted enn på meg/ved siden av meg. problemet ble større da hun nektet å bli ammet i søvn, men måtte bysses. Da ble hun tyngre og vanskeligere å holde. Hun ville heller ikke sove i vogn eller bæresele. Hun sov aldri mer enn en halvtime på dagtid. Hun hadde aldri den sammenhengende kvalitetssøvnen hun trengte. Selv sov jeg ikke mer enn kanskje to timer sammenhengende på et halvt år. Jeg hadde veldig vondt i ryggen. Problemer med migrene. Jeg var deprimert. Snuppa var overtrøtt og sutrete på dagtid. Det var tydelig at hun ikke fikk god nok søvn. Så det var jo et problem for stor og liten.
Dersom foreldrene ikke opplever noe som et problem, så er det jo nettopp ikke et problem. Hvis foreldrene mener det hadde vært uproblematisk for dem å ha det slik som jeg hadde det, så dem om det. Jeg mener at når barnet ikke får den sammenhengende kvalitetssøvnen de trenger for å utvikle seg mentalt og fysisk, så er det et problem. Men det er dog min personlige mening.
Den artikkelen inneholder ellers henvisninger til masse vitenskapelige artikler og forskning om barn og søvn. Du henviser til google. Vet ikke helt hva jeg syns er mest merkelig.
Last edited:
spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Takk
Det som reddet meg på det verste var samsoving, amming i søvn og bæresjal. Men det fungerer jo ikke i lengden. Samsoving var håpløst fordi jeg fikk vondt i ryggen. Det førte til migrene. Jeg fikk heller ikke sove noe særlig, og ikke mer enn to timer sammenhengende på det meste. Jeg ble deprimert. Stengte meg inne. Orket ikke gå i butikken for å handle melk engang. Amming i søvn nektet hun etter hvert. Byssing var håpløst fordi da va rhun så tung. Bæreselen ville hun heller ikke slå seg til ro i. Ja, hva gjør man da? Vi fikk uansett klarlagt melkeallergien før vi i det hele tatt begynte å avvenne med de "dårlige (men nødvendige) uvanene".
Hun er ikke plaget av melkeallergi nå lenger heldigvis
de fleste vokser det jo av seg
Ja. 2 timer er max her også. Merker det på hodet. Konsentrasjonsevnen er heller dårlig, glemmer ting, ekstra hissig og følsomDet som reddet meg på det verste var samsoving, amming i søvn og bæresjal. Men det fungerer jo ikke i lengden. Samsoving var håpløst fordi jeg fikk vondt i ryggen. Det førte til migrene. Jeg fikk heller ikke sove noe særlig, og ikke mer enn to timer sammenhengende på det meste. Jeg ble deprimert. Stengte meg inne. Orket ikke gå i butikken for å handle melk engang. Amming i søvn nektet hun etter hvert. Byssing var håpløst fordi da va rhun så tung. Bæreselen ville hun heller ikke slå seg til ro i. Ja, hva gjør man da? Vi fikk uansett klarlagt melkeallergien før vi i det hele tatt begynte å avvenne med de "dårlige (men nødvendige) uvanene".
Hun er ikke plaget av melkeallergi nå lenger heldigvis
ect. Får heldigvis ikke vondt i ryggen da . Så fungerer jo greit sånn sett. Men han er ofte urolig. Altså , han roer seg ikke bare med litt pupp og sovner. Han vrir og vrikker på seg. Tar puppen slipper og tar igjen. Så litt umulig å bare sove videre av og til. Skjønner du ble deprimert . Søvn er viktig for å fungere !
Det er jo forskjellen mellom å ignorere barnet og å si "jeg ser og hører deg, men du får ikke viljen din". Det er jo noe med å vise barna hvordan du vil ha det uten å ignorere protester. Å være positiv til ønsket atferd istedenfor negativ til uønsket atferd. Det er jo ikke alltid barnet ønsker å bli tatt opp men bare ikke være alene. Øyekontakt og prat kan virke stimulerende. Å bli tatt opp også. Som jeg skrev over her så har jeg erfaring med et barn som ble best roet ved å bli tatt opp, andre roer seg best ved å få bli liggende men få annen type bekreftelse.