Det er jo helt naturlig at vi spørr, hvorfor skulle vi ikke det?
Ja, etter lang tid som prøver, så vet jeg myyyyye om det å prøve. Jeg kjenner smerten ved å være ufrivillig barnløs. Men jeg kan ikke det å være gravid.
Jeg har lest og satt meg litt inn i det, javisst. Og jeg kan en god del om adopsjon også. Men når den dag kommer, at jeg enten blir gravid, eller sender en adopsjonssøknad (de to alternativene for å få barn som jeg anser som sktuelle for oss) kommer jeg jo likevel til å ha spørsmål. Akkurat som jeg hadde spørsmål om det med prøving da vi begynte med det. Vi lærer underveis. Men, den som tror at vi som langtidsprøvere lærer massevis om det å være gravid på BV har mistforstått noe alvorlig. Vi er nemlig IKKE spesielt aktiv på terminforumene og "svangerskapet" der disse tingene diskuteres. Nettopp fordi vi ikke er, og ikke klarer å bli, gravide. Det jeg vet om å være gravid, og det er forsåvidt en god del, har jeg slett ikke lært her inne. For da måtte jeg jo hengt på de forumene der jeg ikke hører til. Det jeg kan, har jeg stort sett lært FØR jeg begynte å prøve jeg, DA leste jeg mye om svangerskap og fosterutvikling. Før jeg traff min mann. Som ufrivillig barnløs er det ikke hvordan det er å være gravid som jeg ønsker å lese mest om... jeg vet jo ikke om jeg noen gang får oppleve det. Det er derimot for meg langt mer aktuelt å fokusere på å lære meg om andre ting. Som er mer aktuelle for meg. Ja, det er pergo, det er temping, det er assistert befruktning. Dette er ting som antakelig ligger mellom meg og et svangerskap, så det er naturlig for meg å lære meg om dette først.
Joda, jeg vet en god del om det å være gravid også. Jeg vet utmerket godt sånn i teorien, om kynnere, om å løpe på do, trøtt, såre bryster, smerter når lingamentene eller hvordan det nå enn staves vokser. Jeg vet en del om hvilken mat man ikke skal spise (og holder meg stort sett unna det allerede) og en del tekniske ting omkring svangerskap. Men om jeg noen gang får oppleve det... så kommer jeg likevel til å være full av sørsmål om det som skjer i kroppen min. Selv om jeg har vært i årevis på BV. Joda, "det meste er normalt", og det er det for prøvere også. Men slik det er naturlig at ferke prøvere spørr om det å prøve, og de med erfaring forsøker å svare, slik er det jo naturlig at de ferske gravide har spørsmål også...
Om ikke en langtidsprøvende førstegravid har "lov" til å stille spørsmål om det å være gravid, fordi vi burde ha lært alt det gjennom årene med prøving... burde vel ikke de som dessverre kommer så langt som til "pergofasen" få stille spørsmpl om infertilitetsutredning heller da, for de burde ha lært alt det i løpet av det første prøveåret? Og nybakte mødre bør ikke få spørre om noe som helst med babyen, for det skal de jo ha lært seg i løpet av de siste 9 månedene?
Er ikke hele poenget med et forum som dette at man kan spørre hverandre, og lære av hverandre?
Jeg lar meg ikke tråkke på av dette, og jeg tar meg ikke nær av det.
Jeg rammes ikke personlig av det innlegget, for jeg ER ikke førstegangsgravid. (Og jeg kan faktisk litt mer enn en gjennomsnittelig førstegangsgravid, om det rent "tekniske" ved å være gravid.) Men jeg håper å engang bli det, og ønsker og håper at forumet vil kunne ta imot også mine litt "nybegynnerspørsmål" dersom jeg noen gang kommer så langt. Så kan jeg med glede dele av mine erfaringer med de som følger etter. Slik jeg nå deler av min erfaring som prøver med de ferke prøverene, og slik jeg deler erfaringer med andre langtidspørvere, omkring ufrvillig barnløshet.
(småredigert utgave av svaret jeg ga i den tråden)
KLART du har lov til å blåse ut her med oss!