Sikkert vært noen tråder om dette før.
Uansett, er alene med barnet mitt, ingen besteforeldre(desverre) uengnet gr rus og lignende .
Vi er nyinnflyttet her vi bor nå, og kjenner litt på at jeg gruer meg til selve julefeiringen da vi er alene.
Er det så ille, eller blåser jeg det opp? tenker å lage våre egne tradisjoner med kos og gøy, og beroligheten uten drama og uakseptabel oppførsel /livsstil fra familie vi ikke har kontakt med.
bf er ikke i bildet.
orker ikke negative tilbakemeldinger, sårt nok som det er.

Uansett, er alene med barnet mitt, ingen besteforeldre(desverre) uengnet gr rus og lignende .
Vi er nyinnflyttet her vi bor nå, og kjenner litt på at jeg gruer meg til selve julefeiringen da vi er alene.
Er det så ille, eller blåser jeg det opp? tenker å lage våre egne tradisjoner med kos og gøy, og beroligheten uten drama og uakseptabel oppførsel /livsstil fra familie vi ikke har kontakt med.
bf er ikke i bildet.
orker ikke negative tilbakemeldinger, sårt nok som det er.

Da jeg var liten, var det bare foreldrene og søstrene mine. Det holdt i massevis, og vi var alltid fornøyd. Julaften, for meg, handler om å kose seg, slappe av, se på Askepott, god mat og gleden av å se når andre pakker opp det jeg har laget/kjøpt. Man trenger ikke å ha hele slekten der.
