Ja en vakker dag klarer jeg og godta rullestolen <3 Jeg ble ikke kjent med pappa føre jeg var 16 og spurte mamma hvem min far var... Hadde lissom aldri mangla han føre mamma skilte seg fra min stefar. Han jeg trudde var min far......
Jeg ble svært knytta til pappa da Emilie kom til verden så alt for tidlig. Og etter alt som hendte rundt hennes fødsel, pga han viste så mye om så små og syke barn. Min lille bror er født med åpen gane spalte og var mye syk og liten da han ble født. Mitt søsken barn veide 950 da han ble født i uke 31 og kusina mi var bare 1 kg da hun kom i uke 32
Og da ulykka hannes hende var jeg såååå redd for å miste han! Jeg hadde jo ikke blitt ordentlig kjent med pappa enda
og alt ble bare så ukjent der han lå med alle ledninger og i koma
Men familien ble mye sterkere og vi ble enda mere tillknyttet av hverandre <3 Nå kunne jeg aldri forestilt meg et liv uten pappa, lille søster, lillebror og min ste mor <3
Men det er lissom ikke pappa som sitter lenka fast i den rullestolen og med alle disse smertene
Selv om han er sitt gamle jeg på en måte
Men det er ikke kan som kom løpende og kasta seg rundt armen min. Som var helt i 100 etter å endelig få møte datteren sin. Som endelig fikk et barne barn, siden vi slet så med å få laget Emilie!
Men han er verdens beste pappa og bestefar! Det er det ingen tvil om!!!