Jordmorutdanning?

Starflower

Gift med forumet
Himmelbarn
Oktoberbarna 2021♡
Aprilspirene 2024❤️
Er det noen av dere som er utdanna jordmødre som har utdannet seg som det seint i livet?
Jeg har en bachelorgrad fra før som jeg ikke får brukt til noe som helst. Jeg har søkt jobber siden jeg var ferdig utdannet i 2017 og har bare fått studentjobber. Nå er jeg drittlei og har lyst til å ta videreutdanning eller utdanne meg som noe annet.
Jeg har lenge hatt litt interesse for jordmorfaget, men lengden på utdanningen gjør at jeg ikke har vurdert det. Når jeg lå inne på observasjonsposten snakket jeg med ei som var ganske ung jordmor så jeg spurte henne om det. Da sa hun at hun var ganske nyutdanna og at utdanningen var ganske lang, men at hun kjente noen som hadde utdannet seg i danmark hvor jordmorfaget er en egen bachelor. Nå er det ikke bare bare å flytte med mann og barn, men hvis det er noe jeg vil så er ikke danmark det værste landet å bo i for 3 år liksom. Spørsmålet er, jeg er 28, har en datter og er gravid med nr. 2. Er det helt på jordet å vurdere noe sånt?

Så da søker jeg råd fra dere, har noen av dere utdannet dere «seint» i livet og hvordan har det gått?
 
Er ikke jordmor, men vil bare tipse om at du isåfall må sjekke at du får autorisasjon til å jobbe i Norge etter fullført utdanning. Hvis dere skulle bestemme dere for å flytte ☺️ Det som er greien er at du her må være utdannet sykepleier og ha klinisk erfaring, før du kan ta jordmor. Og det er krav om å være sykepleier først. Og da er jeg ikke helt sikker på hvordan det er med autorisasjon i Norge. Vet om en som hadde tatt en langt mer omfattende jordmorutdannelse enn den som finnes her til lands, og jeg mener å huske at hun måtte ta sykepleien før hun fikk autorisasjon. Var mye greier og styr. Hun var dog ikke utdannet i Danmark.

Ellers må jeg bare slå et slag for sykepleieryrket! Og tenker at det absolutt er verdt utdannelsen. Da er du sikret jobb for alltid ☺️ Og som nyutdannet sykepleier har du et hav av muligheter når det kommer til videreutdanninger. De to årene du må jobbe før du kommer inn på jordmor kan du bruke på å høste verdifull erfaring til studiet ved å jobbe innenfor noenlunde samme feltet. Fordelen med å være sykepleier i bunn er også at hvis du noen gang skulle ønske å gjøre noe annet enn å være jordmor, så har du mulighet til det. Skal også nevnes at når jeg tok sykepleien var vi veldig få som gikk rett fra VGs, kanskje 20 av 90. Resten var eldre. Hadde flere i både førti- og femtiårene i klassen!

Hilsen stolt spesialsykepleier!
 
28 år er ikke sent å ta utdannelse men ja føles lenge ut der du står idag, men har du ikke fått jobb på tre år er det lurt å tenke alternativ og gjøre noe for å få jobb.

blir du sykepleier kan du plutselig også finne ut noe annet du har lyst til som du kansje ikke har prøvd:)
 
Er det noen av dere som er utdanna jordmødre som har utdannet seg som det seint i livet?
Jeg har en bachelorgrad fra før som jeg ikke får brukt til noe som helst. Jeg har søkt jobber siden jeg var ferdig utdannet i 2017 og har bare fått studentjobber. Nå er jeg drittlei og har lyst til å ta videreutdanning eller utdanne meg som noe annet.
Jeg har lenge hatt litt interesse for jordmorfaget, men lengden på utdanningen gjør at jeg ikke har vurdert det. Når jeg lå inne på observasjonsposten snakket jeg med ei som var ganske ung jordmor så jeg spurte henne om det. Da sa hun at hun var ganske nyutdanna og at utdanningen var ganske lang, men at hun kjente noen som hadde utdannet seg i danmark hvor jordmorfaget er en egen bachelor. Nå er det ikke bare bare å flytte med mann og barn, men hvis det er noe jeg vil så er ikke danmark det værste landet å bo i for 3 år liksom. Spørsmålet er, jeg er 28, har en datter og er gravid med nr. 2. Er det helt på jordet å vurdere noe sånt?

Så da søker jeg råd fra dere, har noen av dere utdannet dere «seint» i livet og hvordan har det gått?
Kjør på! Selv begynte jeg på lærerstudiet i år, det er en masterutdanning. Jeg er 27år og gravid, så blir utsatt 1år med permisjon. Alt går :)
 
Er ikke jordmor, men vil bare tipse om at du isåfall må sjekke at du får autorisasjon til å jobbe i Norge etter fullført utdanning. Hvis dere skulle bestemme dere for å flytte ☺️ Det som er greien er at du her må være utdannet sykepleier og ha klinisk erfaring, før du kan ta jordmor. Og det er krav om å være sykepleier først. Og da er jeg ikke helt sikker på hvordan det er med autorisasjon i Norge. Vet om en som hadde tatt en langt mer omfattende jordmorutdannelse enn den som finnes her til lands, og jeg mener å huske at hun måtte ta sykepleien før hun fikk autorisasjon. Var mye greier og styr. Hun var dog ikke utdannet i Danmark.

Ellers må jeg bare slå et slag for sykepleieryrket! Og tenker at det absolutt er verdt utdannelsen. Da er du sikret jobb for alltid ☺️ Og som nyutdannet sykepleier har du et hav av muligheter når det kommer til videreutdanninger. De to årene du må jobbe før du kommer inn på jordmor kan du bruke på å høste verdifull erfaring til studiet ved å jobbe innenfor noenlunde samme feltet. Fordelen med å være sykepleier i bunn er også at hvis du noen gang skulle ønske å gjøre noe annet enn å være jordmor, så har du mulighet til det. Skal også nevnes at når jeg tok sykepleien var vi veldig få som gikk rett fra VGs, kanskje 20 av 90. Resten var eldre. Hadde flere i både førti- og femtiårene i klassen!

Hilsen stolt spesialsykepleier!
Den er godkjent, enn så lenge. Leste at det var mange jordmødre som mente at man trenger mer erfaring så, spørsmålet er heller hvor lenge den forblir godkjent :smiley-ashamed004
Etter å ha tenkt litt mer så gjør det egentlig ingenting å ta sykepleie først, flere muligheter. Mer stress å pakke alt å dra til danmark. Spesielt slik det er nå.

Mitt største problem er at jeg har et ganske bredt spekter av interesser. Det ene øyeblikket har jeg lyst til en ting, det andre noe annet, men jordmor er noe som har vært oppe flere ganger siden jeg var yngre. Jeg står mellom det og barneskolelærer om jeg skulle valgt et annet yrke. Har også vurdert økonomi og rettsvitenskap, men jeg tror de blir for «tørre» til at jeg klarer å holde motivasjonen oppe. Jeg har litt vanskelig for å lære ting, må ofte lese noe tusen ganger for å faktisk få med meg hva det står. Men nå har jeg bare studert fag som ikke interesserer meg tidligere.
 
Den er godkjent, enn så lenge. Leste at det var mange jordmødre som mente at man trenger mer erfaring så, spørsmålet er heller hvor lenge den forblir godkjent :smiley-ashamed004
Etter å ha tenkt litt mer så gjør det egentlig ingenting å ta sykepleie først, flere muligheter. Mer stress å pakke alt å dra til danmark. Spesielt slik det er nå.

Mitt største problem er at jeg har et ganske bredt spekter av interesser. Det ene øyeblikket har jeg lyst til en ting, det andre noe annet, men jordmor er noe som har vært oppe flere ganger siden jeg var yngre. Jeg står mellom det og barneskolelærer om jeg skulle valgt et annet yrke. Har også vurdert økonomi og rettsvitenskap, men jeg tror de blir for «tørre» til at jeg klarer å holde motivasjonen oppe. Jeg har litt vanskelig for å lære ting, må ofte lese noe tusen ganger for å faktisk få med meg hva det står. Men nå har jeg bare studert fag som ikke interesserer meg tidligere.

eneste er å tenke på de to ulike utdannelsene om du ønsker å hå turnus eller ikke? Turnus er jo himmel for noen og kibt for andre. Som spl kan du jobbe dagtid men mange om beina på slike stillinger, som barnehagelærer er det ikke så aktuelt å jobbe turnus
 
eneste er å tenke på de to ulike utdannelsene om du ønsker å hå turnus eller ikke? Turnus er jo himmel for noen og kibt for andre. Som spl kan du jobbe dagtid men mange om beina på slike stillinger, som barnehagelærer er det ikke så aktuelt å jobbe turnus
Jeg har ikke lyst til å jobbe turnus, det er hovedgrunnen til at jeg ikke har gjort noe med det tidligere. Det går nok sikkert i perioder, men ikke i lengden. Kan selvfølgelig prøve, men ja. Barneskolelærer, barnehage er ikke for meg :wacky:

Men det finnes jo jobber i begge yrker som er mulig å få uten skikkelig kjipe arbeidstider.
 
Jeg tenker at alt går om du er motivert for det og jobber strukturert og selvstendig :)
Har studert med barn uten at barnet var i bhg også. Det var slitsomt. Anbefaler pause så lenge barnet er hjemme på dagtid :hilarious: men det gikk jo likevel da!

Kan være lurt å tenke på at selv om det finnes noen stillinger som jordmor/sykepleier uten turnus er det ikke disse det er flest av og det er mange om beinet, jeg ville ikke utelukket turnus en viss del av yrkeslivet hvertfall. Men muligheten for ikke å gjøre det hele yrkestiden er jo der :)
 
Jeg har ikke lyst til å jobbe turnus, det er hovedgrunnen til at jeg ikke har gjort noe med det tidligere. Det går nok sikkert i perioder, men ikke i lengden. Kan selvfølgelig prøve, men ja. Barneskolelærer, barnehage er ikke for meg :wacky:

Men det finnes jo jobber i begge yrker som er mulig å få uten skikkelig kjipe arbeidstider.

selv som jm er det ikke bare lett å få dagtid så ville vurdert det godt før jeg hadde gått den veien
 
Ser der er flere her inne som i «voksen alder» vurdere å starte på sykepleierutdanning med mål om å bli jordmor. Veldig fint at folk vil bli sykepleiere og jordmødre, men fra du starter bachelor sykepleie og til du potensielt har første arbeidsdag som jordmor tar det MINST 7 år om du har maksimalt strømlinjeformet løp (3 år bachelor sykepleie, rett ut i 100% jobb i 2 år- så 2 år master i jordmorfaget.

På den samme tiden er det mulig å ta en master i noe helt annet (sivilingeniør etc) og samtidig ha tid til å forbedre evt fag for å komme inn, eller til og med bruke et år på å ta opp fag og gjennomføre et helt medisinstudium. Utdanninger som gir langt høyere lønn og større muligheter for dagjobbing om dette er viktig.

Misforstå meg rett, jeg er selv anestesisykepleier og stortrives i jobben, men om du skal starte helt «fra scratch», så er 7 år ganske lenge, spesielt om 5 år er uten lønn, da kan det være greit å tenke litt lønn også.
 
Grunnskolelærarutdanning gir en dagtid jobb, det er ikke vanskelig å komme inn på studiet og det er mangel på lærere i Norge
 
Hvis du ikke vil jobbe turnus, bør du droppe spl/jm-utdanning. Skal du kun jobbe dagtid og ikke helg, så er det lite sannsynlig at du får noe særlig vakter. Og uten vakter, blir det dårlig med både lønn og erfaring. Du kan selvfølgelig være veldig å få en jobb uten turnus, men det er mange om beinet, så jeg hadde ikke valgt en så tøff og lang utdanning og satset på en sånn arbeidstid.
 
Hvis du ikke vil jobbe turnus, bør du droppe spl/jm-utdanning. Skal du kun jobbe dagtid og ikke helg, så er det lite sannsynlig at du får noe særlig vakter. Og uten vakter, blir det dårlig med både lønn og erfaring. Du kan selvfølgelig være veldig å få en jobb uten turnus, men det er mange om beinet, så jeg hadde ikke valgt en så tøff og lang utdanning og satset på en sånn arbeidstid.

Enig med deg og ser hvor mange jobber hardt å komme seg bort etterhvert
 
Hvis du ikke vil jobbe turnus, bør du droppe spl/jm-utdanning. Skal du kun jobbe dagtid og ikke helg, så er det lite sannsynlig at du får noe særlig vakter. Og uten vakter, blir det dårlig med både lønn og erfaring. Du kan selvfølgelig være veldig å få en jobb uten turnus, men det er mange om beinet, så jeg hadde ikke valgt en så tøff og lang utdanning og satset på en sånn arbeidstid.

Dette er jeg enig i. Dersom man ønsker å jobbe som jordmor på sykehuset må man regne med å jobbe både dag, kveld, natt og helg. Man kan jobbe bare dag på poliklinikk eller kommunalt, men slike stillinger vokser ikke på trær, og gies som regel til de med lengst ansiennitet og mest erfaring. Det forventes at man må og skal opparbeide seg klinisk erfaring på sykehus før en kan gå videre til dagjobbing andre steder.

Det er dog langt ifra sikkert at man må gå turnus hele livet, og i perioder er det faktisk veldig greit ☺️ Så om jordmor er drømmen og du trives veldig godt med selve jobben, tror jeg nok også man vil trives greit med arbeidstidene.
 
Jeg tenker at alt går om du er motivert for det og jobber strukturert og selvstendig :)
Har studert med barn uten at barnet var i bhg også. Det var slitsomt. Anbefaler pause så lenge barnet er hjemme på dagtid :hilarious: men det gikk jo likevel da!

Kan være lurt å tenke på at selv om det finnes noen stillinger som jordmor/sykepleier uten turnus er det ikke disse det er flest av og det er mange om beinet, jeg ville ikke utelukket turnus en viss del av yrkeslivet hvertfall. Men muligheten for ikke å gjøre det hele yrkestiden er jo der :)
Ja det blir nok noen utfordringer :hilarious: men jeg er så heldig å ha en svigermor som ikke jobber som kunne ha hjulpet en del. I forhold til barnehage så har vi ikke helt klart å bestemme oss for når det blir. Jeg må uansett søke først også så får jeg ta det fra der :D Turnus er helt greit det også, men hvis jeg får valget så velger jeg vanlige arbeidstider. Det blir nok litt annerledes om det er arbeid man trives med også.
 
Ser der er flere her inne som i «voksen alder» vurdere å starte på sykepleierutdanning med mål om å bli jordmor. Veldig fint at folk vil bli sykepleiere og jordmødre, men fra du starter bachelor sykepleie og til du potensielt har første arbeidsdag som jordmor tar det MINST 7 år om du har maksimalt strømlinjeformet løp (3 år bachelor sykepleie, rett ut i 100% jobb i 2 år- så 2 år master i jordmorfaget.

På den samme tiden er det mulig å ta en master i noe helt annet (sivilingeniør etc) og samtidig ha tid til å forbedre evt fag for å komme inn, eller til og med bruke et år på å ta opp fag og gjennomføre et helt medisinstudium. Utdanninger som gir langt høyere lønn og større muligheter for dagjobbing om dette er viktig.

Misforstå meg rett, jeg er selv anestesisykepleier og stortrives i jobben, men om du skal starte helt «fra scratch», så er 7 år ganske lenge, spesielt om 5 år er uten lønn, da kan det være greit å tenke litt lønn også.
Det er veldig sant at man må tenke lønn, men så handler det litt om at man må trives med det man gjør også. Jeg kommer ikke til å studere noe som ikke interesserer meg igjen. Jeg har kastet bort mange år på en bortkastet utdannelse som jeg egentlig ville droppe første året, men valgte å fullføre fordi jeg følte et press om å bli ferdig. Den manglende interessen vises i karakterene, når fagene først begynte å bli interessante var det for seint å gjøre noe med snittet så nå har jeg for dårlig snitt til å søke master. Jeg kunne ha jobbet noen år som sykepleier og tatt jordmorfaget på delttid eventuelt. Ellers blir det jo å dra til danmark da, men jeg tenker at man går glipp av veldig mye av å ta den raske veien i tillegg til at man blir litt låst.

Nei jeg har mye å tenke på tror jeg, om turnus er noe jeg kan leve med (vet jo ikke helt hvordan det funker) om det er verdt tiden brukt og om vi har råd til det. Jeg har jo et studielån jeg aldri har fått begynt på å betale tilbake også fordi jeg kun har fått studentjobber i etterkant også. Det eneste jeg vet er at jeg må gjøre en endring for jeg ønsker en mer stabil jobb og økonomi, spesielt nå med barn så ønsker jeg det bedre for dem.
 
Dette er jeg enig i. Dersom man ønsker å jobbe som jordmor på sykehuset må man regne med å jobbe både dag, kveld, natt og helg. Man kan jobbe bare dag på poliklinikk eller kommunalt, men slike stillinger vokser ikke på trær, og gies som regel til de med lengst ansiennitet og mest erfaring. Det forventes at man må og skal opparbeide seg klinisk erfaring på sykehus før en kan gå videre til dagjobbing andre steder.

Det er dog langt ifra sikkert at man må gå turnus hele livet, og i perioder er det faktisk veldig greit ☺️ Så om jordmor er drømmen og du trives veldig godt med selve jobben, tror jeg nok også man vil trives greit med arbeidstidene.
Du sier noe der, det har jeg ikke tenkt på. Jeg har heldigvis litt tid å tenke på før jeg må ta valget. Jeg tror kanskje om det blir til dette så får sykepleier være målet isåfall så får jeg ta ting litt som det kommer etter det så får videreutdanning som jordmor bli målet etter der igjen.
 
Tusen takk for mange gode svar! Nå har jeg mye å tenke på, så får jeg se hvor jeg ender opp :p
 
Du sier noe der, det har jeg ikke tenkt på. Jeg har heldigvis litt tid å tenke på før jeg må ta valget. Jeg tror kanskje om det blir til dette så får sykepleier være målet isåfall så får jeg ta ting litt som det kommer etter det så får videreutdanning som jordmor bli målet etter der igjen.

Det er ikke dumt ☺️ Jeg jobber todelt, altså bare dag/kveld. Vanligvis to seinvakter i uken. Det er med andre ord gode muligheter for å unngå tredelt turnus med natt. Jeg er mest glad i dagvakter, og en kollega mest glad i sein. Så det hender vi bytter, og det er jo et gode for oss begge. Og som sykepleier i bunn har man god lønn når man eventuelt videreutdanner seg. Og kanskje finner du drømmejobben når du har praksis, og får øynene opp for et annet fagfelt. Det er fordelen, at det er et veldig bredt fagfelt!
 
Ser at du også vurderer å bli barneskolelærer. Dette er en utrolig kjekk og givende jobb, og rent praktisk så passer tiden med avspasering/ferie godt med livet som forelder til barn i barnehage og skole. (Men skal du reise noen sted i feriene blir det ofte veldig dyrt siden det er høysesong).

Bare husk at avspaseringen er der for en grunn - vi jobber i gjennomsnitt 43 timer i uken. Man har bundet tid på arbeidsplassen, og står fritt til å disponere resten av tiden selv. Man kan også jobbe ekstra mye i perioder, og gå hjem etter bunden tid med god samvittighet andre perioder.

På barneskolen er det spesielt tiden før høstferien som er total unntakstilstand, mens tiden før jul og sommerferie (der ungdomsskolelærere har myyye å gjøre) er forholdsvis rolige.

Jeg vil på ingen måte skremme deg fra å bli lærer med å fortelle om arbeidstiden. Jeg trives veldig godt i jobben min. Men det er greit å vite om at jobben kan bli altoppslukende i perioder, og at dette er grunnen til at vi har så mye "ferie" (altså tvungen avspasering). Jeg begynte på sykepleien en gang i tiden (hoppet av), og har jobbet noen år i helsevesenet. Og enkelte dager savner jeg veldig å kunne gi rapport til en kollega og legge jobben igjen på jobb når klokken er der.

Masse lykke til i valget ditt :happy:
 
Back
Topp