Jobbing og formen etter uke 12

100% sykemeldt nå, og kommer nok til å være det ut resten av svangerskapet :hungover: Diagnose habituell abort, er konisert så livmorhals er noe forkortet, og storebror ble født litt prematur (uke 36) enda jeg gikk sykemeldt hele forrige svangerskap også.
Så nå får jeg bare ta livet med ro og ruge i vei forhåpentligvis frem til termin denne gangen :rolleyes:
Velkommen i klubben :greet025
 
100% sykemeldt nå, og kommer nok til å være det ut resten av svangerskapet :hungover: Diagnose habituell abort, er konisert så livmorhals er noe forkortet, og storebror ble født litt prematur (uke 36) enda jeg gikk sykemeldt hele forrige svangerskap også.
Så nå får jeg bare ta livet med ro og ruge i vei forhåpentligvis frem til termin denne gangen :rolleyes:
Velkommen i klubben, ja! ;) Hva har du planer om å fylle dagene fremover med da? Vi trenger tips :p
 
Velkommen i klubben, ja! ;) Hva har du planer om å fylle dagene fremover med da? Vi trenger tips :p
Egentlig ingen planer, dagene går jo så fort!
Sover ofte til rundt 0700, så er det å få i 4 åringen frokost og klargjøre han til barnehagen. Liten tur med med hunden vår før jeg kjører mini i barnehagen. Da har klokka gjerne blitt 0945 innen jeg kommer hjem igjen. Så tar jeg husarbeid (vasker klær, støvsuger o.l.)når mini og mannen er borte. Prøver å få slappet av en times tid på formiddagen. Lufter hunden igjen. Handler om det trengs før jeg henter mini i barnehagen rundt kl 1400-1430. Begynner med middagslaging. Mannen kommer hjem rundt 1430-1500. Spiser middag ved 1600. Tilbringer tid med mini frem til leggetid rundt kl 1900 og etter det er det voksentid for oss frem til vi tar kvelden. Og sånn går dagene!
 
Egentlig ingen planer, dagene går jo så fort!
Sover ofte til rundt 0700, så er det å få i 4 åringen frokost og klargjøre han til barnehagen. Liten tur med med hunden vår før jeg kjører mini i barnehagen. Da har klokka gjerne blitt 0945 innen jeg kommer hjem igjen. Så tar jeg husarbeid (vasker klær, støvsuger o.l.)når mini og mannen er borte. Prøver å få slappet av en times tid på formiddagen. Lufter hunden igjen. Handler om det trengs før jeg henter mini i barnehagen rundt kl 1400-1430. Begynner med middagslaging. Mannen kommer hjem rundt 1430-1500. Spiser middag ved 1600. Tilbringer tid med mini frem til leggetid rundt kl 1900 og etter det er det voksentid for oss frem til vi tar kvelden. Og sånn går dagene!
Så deilig at dagene flyr, da går ventetiden fort :)
 
Så deilig at dagene flyr, da går ventetiden fort :)
Overaskende fort denne gangen! Sist holdt jeg på å kjede meg ihjel mens jeg gikk hjemme, men med en aktiv 4 åring i huset skjer det jo noe hele tiden. Så er egentlig bare glad for tiden jeg får huset for meg selv
 
Overaskende fort denne gangen! Sist holdt jeg på å kjede meg ihjel mens jeg gikk hjemme, men med en aktiv 4 åring i huset skjer det jo noe hele tiden. Så er egentlig bare glad for tiden jeg får huset for meg selv
Ja, det skjønner jeg godt :p Jeg går hjemme med en ettåring selv, så dagene går tålig fort her også heldigvis :D
 
Dumt tilretteleggingen ikke helt er gjennomførbar familiemessig.
Høres ut som det er en grunn for at du går nattstilling
Ja det hadde ikke gått rett og slett. Kunne gått dagvakter en periode, men pga brukere osv går ikke det.
Natt funker perfekt for oss når jeg ikke er gravid. Men jordmoren sa i dag om det ikke blir bedre iløpet av noen uker skal vi vurdere sykemelding eller svangerskapspenger (men dette går nok ikke pga sjefen min mener hun kan tilrettelegge med kveldsvakter)
 
Ja det hadde ikke gått rett og slett. Kunne gått dagvakter en periode, men pga brukere osv går ikke det.
Natt funker perfekt for oss når jeg ikke er gravid. Men jordmoren sa i dag om det ikke blir bedre iløpet av noen uker skal vi vurdere sykemelding eller svangerskapspenger (men dette går nok ikke pga sjefen min mener hun kan tilrettelegge med kveldsvakter)
Kanskje JM vet om den type tilrettelegging virkelig går under at jobben kan tilrettelegge når det ikke fungerer for deg ift stress og belastning osv. Litt nysgjerrig på det...
 
Kanskje JM vet om den type tilrettelegging virkelig går under at jobben kan tilrettelegge når det ikke fungerer for deg ift stress og belastning osv. Litt nysgjerrig på det...

Ja det er sant. Men sjefen prøvde seg da jeg var sykemeldt tidligere i år pga utredning av ryggplager og jeg kanskje skulle opereres. Da mente hun at jeg ikke kunne nekte tilrettelegging pga det ikke passet familielivet mitt. Men hvem skal passe barna liksom? Da hadde jeg bedriftshelsetjenesten på min side, men sjefen har endret arbeidsavtalen min så nå kan jeg ikke si det lenger. Min feil som ikke leste godt nok dog, men nå er jeg ikke ansatt som nattevakt lenger, men som fagarbeider i butjenesten...
 
Ja det er sant. Men sjefen prøvde seg da jeg var sykemeldt tidligere i år pga utredning av ryggplager og jeg kanskje skulle opereres. Da mente hun at jeg ikke kunne nekte tilrettelegging pga det ikke passet familielivet mitt. Men hvem skal passe barna liksom? Da hadde jeg bedriftshelsetjenesten på min side, men sjefen har endret arbeidsavtalen min så nå kan jeg ikke si det lenger. Min feil som ikke leste godt nok dog, men nå er jeg ikke ansatt som nattevakt lenger, men som fagarbeider i butjenesten...
Sånne sjefer er festlige....
 
Ja det hadde ikke gått rett og slett. Kunne gått dagvakter en periode, men pga brukere osv går ikke det.
Natt funker perfekt for oss når jeg ikke er gravid. Men jordmoren sa i dag om det ikke blir bedre iløpet av noen uker skal vi vurdere sykemelding eller svangerskapspenger (men dette går nok ikke pga sjefen min mener hun kan tilrettelegge med kveldsvakter)

Hvis det ikke går med dag vakter pga brukere, så er det ikke tilrettelegging. Hvis det f. Eks er brukere som er smittefarlig, tunge løft, utagerende så kan du få svangerskapspenger for du skal ikke være rundt noe som kan skade deg eller babyen.
Da har det ikke noe å si hva sjefen mener. ❤️
 
Hvis det ikke går med dag vakter pga brukere, så er det ikke tilrettelegging. Hvis det f. Eks er brukere som er smittefarlig, tunge løft, utagerende så kan du få svangerskapspenger for du skal ikke være rundt noe som kan skade deg eller babyen.
Da har det ikke noe å si hva sjefen mener. ❤️
Jeg og sjefen er ikke alltid enige om hvilke brukere som FØLES truende. Selv om en bruker feks har hatt episoder tidligere i år, så «skylder» hun på at den som opplevde det taklet brukeren feil og derfor skjedde det. Så JEG trenger ikke føle meg utrygg ifølge henne.
I tillegg er det dette med hodepine, kynnere. utmattelse og ofte sulten/må tisse, som ikke passer i en hektisk dagvakt. Kolleger rekker knapt å spise og gå på do i perioder.
Så synes situasjonen nå er kinkig. Skal ha ferie neste uke, og prøve ett par nattevakter etterpå, også kontakte fastlegen
 
Ja ikke sant. Hun har bare vært sjef her i knapt ett år. Hun har gjort mye bra, men kanskje ikke like flink med det medmenneskelige
Får håpe det endrer seg da
 
Jobber i bhg, og har vært veldig sliten etter ferien. Kvalmen er heldigvis ikke like ille lenger, men jeg har kraftig hodepine hver dag. Vil helst slippe å ta så mye Paracet, men det er jo ikke lett når man har så vondt i hodet og er rundt 10 ettåringer hver dag :wacky: samtidig har jeg 2 "små" Hjemme (4 og 6 år). Begynner å slite med bekkenet også. Var hos legen i går og vi skal prøve ut 20% sykemelding med det første. Skal tilbake om 2 uker og se hvordan det går :)
 
Formen er helt forferdelig, har så vondt i hodet hver dag hele dagen:dead: Lite energi, vondt bekken, kynnere, trøtt, uggen/kvalm...kan ikke huske sist jeg følte meg uthvilt. Har jobbet redusert de siste dagene, kjenner at det ikke hjelper så kastet inn håndkleet i dag når jeg hadde legetime og ble 100% sykemeldt. Har ikke noe på jobb å gjøre i denne formen, har virkelig ikke noe å gi. Vil ikke at kundene skal oppfatte meg som sur eller grinete..Blir mest sannsynlig ute hele veien nå siden de i utgangspunktet ikke vil at jeg skal jobbe etter uke 20:wtf:
 
Godt å høre at jeg ikke den eneste som sliter med formen! 15+4 i dag og sliter fremdeles veldig med kvalme og slapphet. Er 50% sykmeldt da jeg er ute av stand til å starte dagen før i 10-tida. Prøvde meg med tidlig opp noen dager og endte opp med flere blodtrykksfall og å henge over doskåla store deler av dagen, samt være ute av stand til å sitte oppreist på en stol:dead::meh: Er vanskelig å akseptere at kroppen ikke funker, spesielt nå som "alle" sier at formen skal være så mye bedre! Krysser alt som er for at det glir over snart!:happy112
 
Jeg synes formen er fin om morgenen, og kommer meg på jobb (sjøl om senere oppstart ville vært ideelt), men jeg blir fortsatt kvalm og satt ut av slitenhet - liksom helt dum og slapp i hodet - etter klokka to. Vurderer gradert sjukemelding for å kunne jobbe kortere dager og heller være effektiv mens jeg er der, men det er en trass i meg som sier at nå burde jeg vel snart funke helt fint..

Jeg er også spent på at en gravid kollega kommer tilbake i oktober etter et borteår, vi er like langt gravide og jeg håper liksom at hun ikke vil være mer i superform enn meg... hvis dere skjønner.
 
Overaskende fort denne gangen! Sist holdt jeg på å kjede meg ihjel mens jeg gikk hjemme, men med en aktiv 4 åring i huset skjer det jo noe hele tiden. Så er egentlig bare glad for tiden jeg får huset for meg selv
Overaskende fort denne gangen! Sist holdt jeg på å kjede meg ihjel mens jeg gikk hjemme, men med en aktiv 4 åring i huset skjer det jo noe hele tiden. Så er egentlig bare glad for tiden jeg får huset for meg selv
Heldige dere som klarer å være med barna! Her er det mannen sin må gjøre alt! Han leverer, henter, har dem alene om morgenen. Legger dem.... Jeg forsøker å være litt med dem om ettermiddagen. Da ser jeg på at de sykler frem og tilbake i gata, bader i bassenget, kjøpt den store Fletteboka og sitter å fletter jeg, leker litt med biler. Men blir fort dårlig! Spyr, kvalm, migrene.. Det føles helt forferdelig. Heldigvis er mannen fantastisk.
 
Jeg synes formen er fin om morgenen, og kommer meg på jobb (sjøl om senere oppstart ville vært ideelt), men jeg blir fortsatt kvalm og satt ut av slitenhet - liksom helt dum og slapp i hodet - etter klokka to. Vurderer gradert sjukemelding for å kunne jobbe kortere dager og heller være effektiv mens jeg er der, men det er en trass i meg som sier at nå burde jeg vel snart funke helt fint..

Jeg er også spent på at en gravid kollega kommer tilbake i oktober etter et borteår, vi er like langt gravide og jeg håper liksom at hun ikke vil være mer i superform enn meg... hvis dere skjønner.

Får håpe du ikke får førstegangsversjonen av meg som kollega da. I oktober sist hadde jeg akkurat slutta å sykle til og fra jobb 2-3 ganger i uka (5mil per dag). Jeg kunne fremdeles løpe ei mil i lunsjen, jobba fulle dager og gjerne overtid. I desember var mannen og jeg på nasjonalparkferie i California og da gikk jeg lett 2-3mil om dagen. Med sekk. I kuppert terreng.

Og før du blir alt for irritert nå, så må jeg bare si: å være gravid for andre gang er en heeelt annen opplevelse for meg. Jeg har ikke løpt siden uke 3, jeg tok ut ferie fra uke 8-13 etter å ha spydd meg gjennom uke 7. Nå, i uke 16, er formen bedre, men jeg sliter fremdeles skikkelig med fulle arbeidsdager (har nå fått til en avtale med arbeidsgiver hvor jeg får reise TIL jobb I arbeidstid). Prøver meg på yoga én gang i uka og er utslitt i to dager etterpå.

Poenget mitt er at svangerskap er så forskjellige at det er meningsløst å sammenlikne seg med andre (det går jo tydeligvis ikke an å sammenlikne seg med seg selv engang). Så prøv å ta hensyn til din egen form og der du faktisk er nå, ikke der du føler at du burde være. :love7
 
Back
Topp