Jobbe redusert?

[BabyNr2påVei]

Artig at det blir litt diskusjon her. For hun som startet tråden for å spørre om det kunne være innenfor å roe litt ned på jobb i en periode nå, så tror jeg alle er enige om at «JA, det er det absolutt», hvis du trenger det. Det er rart å føle det slik, kanskje for første gang, at nå trenger jeg hvile, men det er bra at du kjenner på det nå og lytter til kroppen din. Å lytte til kroppen kommer til å komme godt med også i tiden med barn, for det blir det enklere å prioritere hva du skal bruke tiden på hvis du klarer å høre på, og stole på, deg selv

De som kan få lov til å gå på jobb gjennom hele svangerskapet er nok i bunn og grunn en del heldigere enn de som må være 100% sykemeldt. Jobb er jo ikke bare stress, men en stor del av det sosiale livet vårt og mange trives godt på jobben og ukene og veien mot målet går litt raskere når man kan holde seg opptatt. De som dessverre blir veldig dårlige i svangerskapet kjenner seg nok ikke igjen i at «de kan kose seg masse hjemme». Det er hvile, sove, kvalme og innimellom alt det dukker det kanskje opp litt energi til husarbeid eller noe sosialt slik at man ikke går helt i bakken mens man venter på å bli mamma.

 

[Lino]

De som kan få lov til å gå på jobb gjennom hele svangerskapet er nok i bunn og grunn en del heldigere enn de som må være 100% sykemeldt. .

Dette er jeg veldig enig i. Jeg var sykemeldt hele mitt forrige svangerskap, og jeg følte meg ekstremt isolert. I lange perioder traff jeg ingen andre enn faren til barnet, fordi jeg uansett ikke orket å være sosial. I tillegg gikk det ut over selvfølelsen, at jeg ikke "mestret" å være gravid. Jeg er ekstremt glad for at jeg er mye, mye friskere dette svangerskapet og ikke har noen reelle utfordringer med å være på jobb, studere og å være sosial ellers.

 

[Sitronjenta]

Artig at det blir litt diskusjon her. For hun som startet tråden for å spørre om det kunne være innenfor å roe litt ned på jobb i en periode nå, så tror jeg alle er enige om at «JA, det er det absolutt», hvis du trenger det. Det er rart å føle det slik, kanskje for første gang, at nå trenger jeg hvile, men det er bra at du kjenner på det nå og lytter til kroppen din. Å lytte til kroppen kommer til å komme godt med også i tiden med barn, for det blir det enklere å prioritere hva du skal bruke tiden på hvis du klarer å høre på, og stole på, deg selv

De som kan få lov til å gå på jobb gjennom hele svangerskapet er nok i bunn og grunn en del heldigere enn de som må være 100% sykemeldt. Jobb er jo ikke bare stress, men en stor del av det sosiale livet vårt og mange trives godt på jobben og ukene og veien mot målet går litt raskere når man kan holde seg opptatt. De som dessverre blir veldig dårlige i svangerskapet kjenner seg nok ikke igjen i at «de kan kose seg masse hjemme». Det er hvile, sove, kvalme og innimellom alt det dukker det kanskje opp litt energi til husarbeid eller noe sosialt slik at man ikke går helt i bakken mens man venter på å bli mamma.

Må bare si at jeg selvfølgelig er helt enig i at det er fullt lov å ta det med ro på jobb i en periode når en føler seg så sliten og redusert. Og i at det må være tungt for de som trenger sykmelding over tid.

Litt gøy likevel, å diskutere på et mer overordnet nivå i tillegg til å rådgi hverandre

 

[smiiil92]

..

 

[Pissi87]

Veldig mange flotte refleksjoner her. Jeg synes også det må legges vekt på type arbeid etc. Dessuten kan ikke jeg sammenligne meg med alle her heller, da jeg ikke har barn fra før. Jeg kan pushe meg ut en arbeidsdag, og sove så lenge jeg orker når jeg kommer hjem. Kan tenkte meg at situasjonen er en litt annen for dere med barn før og.

 

[HV]

Først og fremst så er det jo ikke sånn at man bare kan velge å bli sykemeldt, det er det jo legen som avgjør! Så er det forskjell på hvor løse leger er med å skrive ut sykemeldinger hvis man ber om det.

Jeg tenker at i forhold til hjemme/jobb så tror jeg ikke det er bra for noen å ofre det ene for å fungere 100% den andre plassen. Å slite seg ut på jobb, og ikke fungere hjemme er ikke bra, og å være 100% sykemeldt men klare å gjøre alt som vanlig hjemme er heller ikke nødvendigvis så bra. Tror det beste er å ofre litt av begge deler, for å fungere best mulig.

Dette gjelder selvsagt ikke de som må være 100% sykemeldt på grunn av store plager. Vi har alle ulike svangerskap, og det er vanskelig å snakke på generelt grunnlag.

Men hvis man kan, tror jeg det er bra å finne en jobb/fritid-balanse, og for noen betyr det gradert sykemelding. Så håper jeg at folk har gode leger som gjør gode vurderinger av hvorvidt sykemelding er riktig. Og sier legen du skal trappe ned, så hør etter!

 

[Hyttelitu]

Har du hatt tilretteleggings samtale med lederen din? Sjefen og jeg hadde det innledningsvis slik at jeg skulle vite alle mulighetene mine.
Jeg jobber 100% i turnus, men har kuttet ut nattevakter. Jobber derfor kun dag, kveld og helg. Kanskje det er en løsning fremfor sykemelding?

Eller å arbeide 100%, men utføre f.eks. 80% av jobben. At du da er på jobb hver dag, men har roligere dager. Vet at noen gravide har gjort det i min etat

 

[Kaffebønna]

Jeg synes alle som kan jobbe 100% er heldige, men bør også tenke på egen form. Det er av og til bedre å pleie seg selv litt, enn å ofte alt.

Jeg var 100% sykemeldt frem til uke 12 sist. Det var et rent helvete. Ligge å sitte i taket i månedsvis, for dårlig til å sitte, for dårlig til å se tv. Og konstant spysyke kombinert med fyllesyke. Var heldig om jeg orket å ta ut en tallerken fra oppvaskmaskinen. Så ingen andre enn familien som var innom for å pleie meg.

Men formen steg så jeg dro tilbake på jobb 100%. Det var tøft, å gå fra sengeliggende til jobb og det gjorde at jeg ikke kunne være sosial den neste mnd for når jeg kom hjem var jeg så ødelagt at jeg lå foran doskåla eller til sengs resten av dagen. Men jeg ga jernet, og litt til, i skyldfølelse av den første sykemeldingen.

uke 28 ble jeg lagt inn på sykehuset med høyt blodtrykk og premature rier pga høyt stress og alt for mye jobb. Ble sykemeldt fra sykehuset og beskjed om å ligge og holde meg i ro. Angret så sykt på at jeg pushet meg så mye på jobb i 2. Trimester, for så å bli isolert igjen på slutten, liggende.

Denne gangen vil jeg tenke meg på meg selv, og om jeg trenger å jobbe noe redusert vil jeg heller jobbe litt redusert og holde ut i jobb hele svangerskapet, enn å gå på en smell. Ta vare på dere selv!

 

[Sophies verden]

Jeg har vært sykemeldt mellom 20 og 100% pga kvalme. Nå går det litt bedre, så nå er planen å jobbe som vanlig fremover. Krysser fingrene for at formen holder seg en stund

 

[lillespire1234]

Var til legen fredag å fikk 50% sykmelding pga bekkenet.. jobber 65% i helse men sjefen har fjernet alle vaktene så lurer på om hun ikke orker å tilrettelegge noe..

 

[Bokorm112233]

Jeg reduserte stillingen min før jeg ble gravid, grunnet studier. Så jeg jobber 40%. Men jeg hadde utvilsomt vært sykemeldt i en eller annen grad i 1. trimester hvis ikke. Nå begynner det å komme seg litt. Jeg blir ganske oppgitt over alle som skal påpeke at graviditet ikke er en sykdom, for selv om det er sant, er det ikke normaltilstand heller og min kropp reagerer utvilsomt som om jeg var syk. Hadde du ikke vært gravid, og vært plaget med konstant kvalme, oppkast og ekstrem tretthet, hadde det vært en selvfølge for folk at du ble sykemeldt. Men fordi man er gravid er det forventet at man skal tyne seg litt ekstra og det synes jeg er trist. Har man reelle plager, er det helt greit å være sykemeldt.

Ååååh, så godt å lese dette! Jeg er selv i 100 %, men har hatt noen egenmeldingsdager og tynt meg selv på jobb resten av dagene. Ikke for det, jeg elsker jobben min og det er fint å være der, men jeg er sååå kvalm og sliten! Selv om jeg er snart i uke 16 har ikke kvalmen gitt seg. Og nå føler jeg det begynner å gå utover den mentale helsen min. Jeg er mye nedstemt, og lurer på om jeg burde snakke med legen om dette. Jeg syns også det er så fælt å få høre at graviditet ikke er en sykdom. Ja, det er jo ikke det. Men jeg FØLER meg jo syk. 24 timer i døgnet. Hvorfor skal det da forventes at vi skal jobbe 100 % ? Det blir jo mye jobb når mini kommer ut, så hvorfor skal vi bruke opp energien og overskuddet vårt allerede FØR ungen er ute?

 

[Håperpånr3]

Ååååh, så godt å lese dette! Jeg er selv i 100 %, men har hatt noen egenmeldingsdager og tynt meg selv på jobb resten av dagene. Ikke for det, jeg elsker jobben min og det er fint å være der, men jeg er sååå kvalm og sliten! Selv om jeg er snart i uke 16 har ikke kvalmen gitt seg. Og nå føler jeg det begynner å gå utover den mentale helsen min. Jeg er mye nedstemt, og lurer på om jeg burde snakke med legen om dette. Jeg syns også det er så fælt å få høre at graviditet ikke er en sykdom. Ja, det er jo ikke det. Men jeg FØLER meg jo syk. 24 timer i døgnet. Hvorfor skal det da forventes at vi skal jobbe 100 % ? Det blir jo mye jobb når mini kommer ut, så hvorfor skal vi bruke opp energien og overskuddet vårt allerede FØR ungen er ute?

Dette er som å lese om meg i min første graviditet, jeg var kvalm frem til fødsel og de første 14 ukene presset jeg meg på jobb og endte opp 100% sykemeldt i 5 uker og deretter 50% sykemeldt resten av svangerskapet. Denne gangen er jeg like kvalm og når det var på det verste så var jeg 100% sykemeldt i 2 uker. Deretter har jeg jobbet noen uker 50%, deretter 40% sykemeldt og nå 30% sykemeldt. Jeg er også veldig glad i jobben min og vil gjerne jobbe så mye som mulig, med den digitale sykmeldingen så kan jeg jobbe så mye jeg får til. Forhåpentligvis så er jeg tilbake 100% etterhvert. Jeg vil sterkt oppfordre deg til å fortelle legen hvordan du har det, så er det heldigvis legen som tar beslutningen om du trenger å roe ned
Og de som sier at graviditet ikke er en sykdom har vel neppe opplevd konstant kvalme i mange måneder. For selvom graviditet i seg selv ikke er en sykdom kan man bli syk av å være gravid.

Håper virkelig du blir mindre kvalm etterhvert, det er grusomt!

 

[BabyNr2påVei]

Ååååh, så godt å lese dette! Jeg er selv i 100 %, men har hatt noen egenmeldingsdager og tynt meg selv på jobb resten av dagene. Ikke for det, jeg elsker jobben min og det er fint å være der, men jeg er sååå kvalm og sliten! Selv om jeg er snart i uke 16 har ikke kvalmen gitt seg. Og nå føler jeg det begynner å gå utover den mentale helsen min. Jeg er mye nedstemt, og lurer på om jeg burde snakke med legen om dette. Jeg syns også det er så fælt å få høre at graviditet ikke er en sykdom. Ja, det er jo ikke det. Men jeg FØLER meg jo syk. 24 timer i døgnet. Hvorfor skal det da forventes at vi skal jobbe 100 % ? Det blir jo mye jobb når mini kommer ut, så hvorfor skal vi bruke opp energien og overskuddet vårt allerede FØR ungen er ute?

Jeg følte det på samme måte i mitt første svangerskap, selv om jeg ikke var kvalm, men var veldig sliten og trøtt og ble nedstemt av å kun orke det aller nødvendigste (=jobb). Jeg tok kontakt med legen og fortalte det også til jordmor på helsestasjonen. Sistnevnte satte opp timer hos psykologen på helsestasjonen og for meg hjalp det veldig å gå dit noen ganger. Sammen med delvis sykemelding på jobben i en periode så fikk jeg hentet meg inn og fikk også energi å bruke på de tingene som var viktige for meg for at jeg skulle ha en fungerende kropp og mental helse. Folk er forskjellige, men jeg bodde alene i ukedagene og hadde behov for å treffe venninner, ha kapasitet til å handle og lage middag eller gå en tur/trene for å holde meg «frisk». Noen kan være uenig, men de tingene var medisin for meg og gjorde at jeg totalt sett mestret graviditeten bedre. Det var ikke så mange uker med redusert jobb og prioriteringer av hva som gjorde godt for meg som skulle til før jeg følte meg veldig mye bedre.