Mye uverdig behandling i eldre sektoren men også mye verdig. Heldigvis de aller fleste som jobber med eldre gjør det nettopp fordi de ønsker og gi de som bygde opp landet en verdig avslutning på sine liv. Desverre så er ressursene ikke deretter å det er de eldre som må lide da de er de letteste og sette bakerst pga alderen. Derfor får de masse produsert mat som de betaler dyre dommer får som absolutt ikke er laget med kjærlighet, de har vedtak på tjenester de har krav på, som de ikke får, ikke fordi vi ikke vil men fordi vi strekker ikke til. Kl kan være 12.00 og flere ligger enda i sengen, mens vi løper, prøver og få det til og gå oppz få de opp før kveldsvaktene kommer, gi de litt livsglede, kanskje en trilletur ut eller sette opp håret deres i en spenne. Holde de i håndenz gi de et smil, le sammen med de, høre og snakke med de om før i tiden som de elsker og har gode minner fra. Men nei da vi skal være så nedbemannet at de få som kommer seg på jobb blir utbrent og sykemeldt, flere slutter fordi de føler de ikke strekker til. Som føler denne verdigheten ikke er noen verdig. Jeg er en av de. Og jeg har prøvd meg både på lukket avd for demente, på sykehjem og i hjemmesykepleien. Der var det enda verre mennesker satt og gråt, mens man måtte følge tjeneste mobilen sin, og krysse av tjenestene som om de bare var en rutine. Det er forferdelig, men desverre så er det mange steder slik, men en ting er sikkert og visst, det handler ikke om helsefag arbeideren, vernepleieren, sykepleieren, assistenten eller aktivitøren for de vil og de ønsker, men staten holder ressursene tilbake og lar oss ikke strekke til. Desverre...
