Jobb/karriere og barn

LilleUllsokk

Forumet er livet
Septembermødre <3
Desemberlykke 2018
Januarlykke 2019
Litt spørsmål til deg/dere som har en typisk karriere jobb eller hvor mannen/partneren har det (evt begge). Hvordan kombinerer dere det med barn? Tar den andre mer ansvar? Eller er barna maks dager i bhg + mye barnepass? Hverdagen går jo ikke opp så klart ellers med to som jobber mye/ugunstig tider og barn.. Her ønsker jeg prioritere mer tid med barna og sette karriere på vent. Men mannen min jobber mye fortsatt. Men samtidig klager han over lite tid til annet :p
 
Heldigvis er det ingen av oss som er interessert i å Gjøre Karriere på den måten.

Det hadde vært fullstendig uaktuelt at jeg skulle gjøre mer på hjemmebane for at mannen skulle Gjøre Karriere. Jeg skal ikke ofre min fritid på at han skal jobbe og tjene mer penger enn han trenger.
 
Nå jobber ingen av oss slik her (jeg jobber deltid + studerer og han jobber ekstravakter mens han søker jobb). Men har erfaring fra pappaen min og samboeren om hvordan det IKKE skal løses.

De har to barn på barneskolen. Begge har aktiviteter etter skolen. Hun jobber masse, han er mye hjemme (100 prosent stilling på jobb, men veldig variabel arbeidstid da han er ferdig når han er ferdig med dagens/ukens oppgaver). Hun gjør aldri husarbeid, følger sjeldent opp lekser, leverer sjeldent på treninger, handler aldri inn mat, sjeldent hun lager middag (og lager da stor ståhei rundt det). Hun er regelrett bare bortskjemt i eget hus med en samboer som godtar det, dessverre. Dette har jo skapt mye uenigheter og dårlig stemning.

Det jeg skulle frem til er at det viktigste er å være enige og ha god kommunikasjon. Om en av dere ønsker jobbe mer enn normalen hvor det går utover fellesskapet (husarbeid, tiden med barna osv) bør dette avtales. Bidrar da den ene mer økonomisk så den andre kanskje kan være mer hjemme? Tar den som er mye på jobb i hverdagen ekstra tak i helgene? Eventuelt betaler den som jobber ekstra mye og lenge for tjenester som kan lette hverdagen (kolonial, matkasse, vaskehjelp etc) for den som er hjemme? Og hvis begge ønsker karriere - hvordan kan dere sammen inngå kompromiss slik at barna ikke vil lide under dette?

Hadde vi jobbet 100 % eller mer måtte vi ha avtalt nøye hvem som tok ansvar for hva hjemme :)
 
Det spørs litt hva du legger i «karrierejobb» :) Mannen min har en lederstilling som innebærer noe reising. Jeg jobber på sykehus og har dag-kveld-helg turnus. Nå er mini bare 1 år og jeg skal tilbake på jobb om to uker og han skal da i pappapermisjon.

Sånn som planen vår er etter sommeren når permisjonstiden og ferie er unnagjort så kommer han til å legge opp reiser med jobb ut fra min turnus. Reisene er sjelden mer enn 1-2 overnattinger og siden han har mulighet for å planlegge de i forveien kan de settes opp når jeg har dagvakter feks. Han har vel i snitt 2 sånne turt i løpet av en mnd. Ellers har han kontortid på jobb, men får likevel noen telefoner på kveldstid i løpet av uka. Ser ikke noe negativt på at han må jobbe litt ekstra innimellom da han er kjempeflink til å bidra her hjemme med både huslige ting og er en super pappa :) Når det gjelder det med barnehage så kommer han til å levere siden jeg begynner tidligst på jobb og så henter jeg siden jeg er ferdig en time før han, så mini får ikke de lengste dagene i bhg heller. Om det skulle dukke opp en reise som haster og det kræsjer med min turnus har mini besteforeldre som kan og vil hjelpe til :)
 
Nå har jeg ikke jobbet noe særlig «ekstra» de siste par årene pga sykemeldinger og tilrettelegging knyttet til gjentatte IVF-forsøk, men jobber i en bransje hvor det generelt er litt karriere-kjør (rådgivende ingeniør, mange ambisiøse folk, høyt tempo og korte tidsfrister). Ser at mange kollegaer er i en familiesituasjon med to voksne som jobber mer enn en vanlig arbeidsuke, og har inntrykk av at de fleste løser det ved bruk av fleksibel arbeidstid og kveldsjobb for å få det til å gå ihop og fortsatt ha tid med barna.

Ser for eksempel ofte at mor er på jobb klokka halv sju- sju mens far tar morgenøkta hjemme og leverer i barnehagen i 8-9-tiden. Så kan mor dra litt tidligere (typ tre-ish) for å hente i bhg og lage middag slik at far kan jobbe litt lenger og komme hjem til dekket bord. Og så tar begge seg en kveldsøkt med PC’en etter legging noen kvelder i uka. Har inntrykk av at mange holder ettermiddagene og helgene «hellig».

Hadde selv lederstilling og jobbet 50+ timer i uken et drøyt års tid da vår datter var ett år, mens far jobbet fulltid (men med arbeidsdag fra 8-15.30) og pusset opp huset vårt. Det var ganske galematias og slitsomt for oss voksne, men datteren vår hadde allikevel ganske rolige dager. Jeg dro ofte på jobb halv sju og var hjemme i firetiden. Far leverte i barnehagen litt før åtte og hentet igjen litt før fire. Så var vi sammen fra fire til sju og tok det heeelt rolig, laget middag og lekte. Så pusset far opp på kvelden mens jeg tok en ny jobbøkt. Helgene var stort sett alltid jobb-fri og med så lite opplegg og styr som mulig for å ha tiden sammen. Vi måtte prioritere bort mye annet som trening, egentid, tv-serier, hobbyer, et skinnende rent hus og mye tid med venner.

Vi hadde vaskehjelp som tok en vanlig helgevask hver 14. uke, og så ryddet vi, støvsugde og gikk raskt over badene i uken imellom. Vi gjorde minste minimum av hagearbeid, dvs at det ikke akkurat var tiden for å anlegge kjøkkenhage og blomsterbed. Ellers delte vi ganske likt på det praktiske hjemme, men jeg tok nok litt mer av det daglige siden han pusset opp. Vi hadde ikke spesielt mye barnevakt, men prioriterte heller ikke sosiale ting i så stor grad.

Fikk etterhvert en stor fleksikonto, og i roligere perioder tok jeg meg en fredag fri her og der og hadde datteren hjemme.

Tenker at det ofte er mulig å få til dersom man er motivert for det og villig til å ofre en del andre «voksen-ting». Det er selvsagt enklere med fleksibel arbeidstid og kort reisevei. Tenker også at det krever at de voksne er ganske på bølgelengde mtp prioriteringer og forventninger, og det krever definitivt at logistikken avklares jevnt og trutt. Det koster helt klart noe, men det kan også være gøy og givende å prioritere jobb høyt!
 
Her er det samboer som er mest innenfor det du tenker på. Han er selvestendig og jobber mye, tar kurs og tilleggs utdanning ved siden av 100% jobb og vel så det. Han drar rundt 7 og er hjemme 7. Jeg jobber også 100%, men begynner 6 og er fedig 14. Det gir meg mye tid til det som må gjøres, til aktiviteter og vennebesøk. Opplever ikke hverdagen som veldig stressende. Vi har 1 barn og 1 hund og det holder for oss.
Samboer tar all klesvask i helgene og jeg rekker over resten ila uka. Har storhandel når der trenges, så handling er bare frukt og grønnsaker når det trenges.
 
Han reiser grytidlig på jobb hver morgen, for å få jobbet flest mulig timer, slik at han kan gå fra jobb i 15-15.30 tiden hver dag, for å få ettermiddagen sammen med barna hver dag. (Han kjører til jobb senest 05.30). Så er han som regel hjemme innen kl 16.15, og er all-in som superpappa til etter leggetid. Hvis han har ekstra mye å gjøre kan det hende han tar igjen noen ekstra arbeidstimer på kvelden. Han har også noen lange jobbreiser et par ganger i halvåret (borte 1-3 uker omgangen).
Dette innebærer jo at jeg står opp med ungene, tar morgenstell og leverer i barnehagen alene hver dag. Er lektor så jobber selv 07.50-14.30/15.30 hver dag, men har bare 2 minutter reisevei til jobb.
Siden jeg sitter med det meste av «byrden» hjemme, har han selv sagt at det er jeg som bestemmer over overtidspengene hans. Han betaler også mer av de faste utgiftene, utenom huslånet der krever jeg 50/50.
For oss funker dette veldig bra. Før kunne han gjerne jobbe sene ettermiddager, da ble det tøft for alle. Er enklere nå som han står opp grytidlig og heller kommer hjem tidligere for å hjelpe til/tilbringe tid med oss.
 
Nå er det samboer som er litt «innenfor» karrierejaget. Han har gitt godt inntrykk til overordnede og sjefer i oppdrettsbransjen i sitt firma, og kommer nok til å klatre litt mer i den stigen etterhvert, noe han allerede har gjort siden han startet i bedriften i 2016. Allikevel har han alltid vært tydelig på at det aldri skal gå på bekostning av hans familie, men noe reising er det allerede da han er hovedverneombud i Norge samt jobber på selve flåten. ☺️
Han jobber turnus nå. 12 dager på jobb og 9 dager fri. Heldigvis er flåten og arbeidsplassen hans i nærhet av hjemmet, så alle er hjemme selv om de er på jobb. Han er borte fra kl 0615 til kl 17 de dagene han er på jobb, og tilbringer all tid med oss når han er hjemme på ettermiddag og kveld. Må nesten hive han ut på trening eller hos venner i perioder:p Ellers havner levering og henting i barnehagen samt diverse på meg, men han har jo også turnusfri, og da er han kanongod på å avlaste og ta del i hverdagssysler, vasking, handling og bruker mye tid på jenta vår ❤️
Han reiser også 2-3 dager i mnd da han må være tilstede på ulike møter, men det legger jobben inn i turnusen hans slik at det ikke går på bekostning av hans fri med familie, de er veldige greie på det i bedriften. Vi har også mye familie i umiddelbar nærhet som hjelper til ved behov ☺️
Så selv om han gjør seg bemerket og er på tur opp, så går det ikke mye utover familielivet. Det er slik det er, og vi trives veldig godt med det ❤️
 
Nå er jeg i permisjon og ellers på aap. Mannen jobber 06-14. Vi har all verdens tid akkurat nå. Men det har ikke så mye å si i forhold til meg og eventuell jobb siden han er ferdig kl 14. Litt frustrerende at han sier at det e rlett å gjøre ting med barn hjemme, men når jeg var borte i 2 uker med babyen så ble ingenting gjort. Men han innrømmer ikke at det er vanskelig. Blir en del når det er 3 barn. Heldigvis ingen fritidsaktiviteter enda. Eldste klarer ikke å bestemme seg mens de to andre er for små.
 
Jeg må bare si at jeg synes det virker lettere å hive seg inn i det såkalte karrierejaget som mann :confused005
Det er jo ulikt for folk, men jeg synes det er vanskelig å skulle velge bort masse tid hjemme. Samtidig som det faktisk er en del av det yrket jeg har både valgt og elsker. Er student enda, men i første omgang ser jeg ikke for meg å kunne velge noe annet, selv om det ofte er arbeidstider på kveldstid og i helger. Min mor jobbet i samme bransje og jeg tenkte aldri noe negativt over det så jeg får huske på det. Men den dårlige samvittigheten gnager når man må gå hjemmefra klokka 17, etter bare 2 timer sammen med lillemann. Men det er sånn det er, og akkurat nå er dette veldig viktig for meg og gir samtidig mye energi, glede og overskudd som jo gjør meg til et lykkeligere menneske på hjemmebane. Og hvis man ofrer tid fra andre områder blir det likevel mye tid med familien. Men dette er jo veldig avhengig av hvilket yrke man har.

Samtidig ser jeg at samboer ikke lider de samme kvaler som meg i perioder hvor han jobber mye, selv om han selvfølgelig også savner barnet. Ser særlig at tiden fram til 1,5 år med barnet vi har nå var en periode hvor mini var ekstra avhengig av meg. Å reise vekk en eller flere netter, var ikke aktuelt for meg da, selv ikke om han var hjemme med pappa. Dette er endret nå og det går fint når de to er alene på tur uten meg noen netter.

Men jeg ser oftere at en mann heller enn en kvinne kan dra på jobbtur når barnet er 8 mnd, eller tidligere for den saks skyld. Det er en av grunnene til at vi også venter med flere barn, også pga økonomi, at jeg ønsker å etablere meg mer på arbeidsmarkedet og det er beinhardt med en baby. For ikke å snakke om at man forsvinner litt fra arbeidsmarkedet om man ikke vil kombinere litt jobb og perm.

Dette innlegget er ikke veldig strukturert merker jeg, men det jeg egentlig vil frem til er at jeg ikke ser en direkte motsetning mellom å elske yrket sitt og ville komme lenger der og ha ambisjoner på den fronten, men samtidig også ønske å være mye med familie. Men det kan være en veldig utfordrende balansegang, og i perioder kanskje føre til at én gjør mer på hjemmebane enn en annen. Det må man være enig om, og avtale når den andre kan få fritid til noe annet. I noen yrker er også så mye jobb som mulig det som skal til, og da er det utfordrende. Det kommer jeg ikke til å velge, selv om det blir jobb på kveld og helg iblant så kan man komme videre uten masse overtid. Jeg håper likevel at jeg finner en balanse hvor jeg er mye tilstede for barna, selv om det ikke vil være helt likt som hvis jeg hadde jobbet deltid fra 8-14.

Kn oppsummere med at jeg tenker at det er veldig fint å elske jobben sin og ha ambisjoner om å komme videre, men det betyr også at man må velge bort noe annet. Når man har barn burde det bety at man velger vekk hobby og trening, men kanskje finner andre aktiviteter å gjøre sammen med barna som kaaanskje ja dekke begge behov. Sykkeltur feks om trening er viktig. Men man kan jo ikke få tid til alt man vil om man skal jobbe utover vanlig tid. :)

Håper dere kommer frem til noe hvor begge kan kjenne at ting fungerer bra. Men vil bare legge inn at jeg hverken synes man er en dårlig forelder om man vil sette karriere på vent eller ønsker å kombinere med småbarnsliv. Det er jo ubønnhørlig sånn at det hvertfall for min del vil være litt for seint når ungene vel har blitt store, og slik er det i mange andre yrker. Man må smi mens jernet er varmt. Men det koster, og en må finne ut hva det skal gå på bekostning av. Tid med barn og partner burde ikke være det som forsvinner først ❤️ :)

Jeg merker at jeg iblant må jobbe med mine egne forventinger og ikke sammenligne meg med venner uten barn. Akkurat nå er en del ting slitsomt, og det er mindre tid til sånt som det var tid til før vi fikk barn - men den tida kommer tilbake. Og i mellomtiden er det jo så mye gøy og fantastisk som skjer innimellom alt det slitsomme. Å få se barna vokse opp er jo helt fantastisk, men lett å glemme det hele når 2åringer hiver vannglasset i gulvet og hyler fordi det ikke er brød til middag :scared001
 
Vi må jo dele på det, men jeg kjenner at det er noen ganger jeg blir stressa om ungene er i grenseland til å bli syke. Jeg har et par måneder i året hvor mannen vet at han har hovedomsorgen, om man kan si det sånn. Da prøver jeg å dra hjem fra jobb slik at jeg rekker litt tid med ungene, og så drar jrg på jobb igjen når det er leggetid. Om ungene blir syke er det ofte jeg kan være hjemme på dagtid, men at jeg da er helt avhengig av å dra på jobb på kvelden feks. Han sparer jo også sykt barn dager da. Men ja, i perioder vanskelig å kombinere, men det går stort sett greit. Noen ganger jobber jeg fra tidlig til sent, men slik er det jo for mange. I det store bildet er det mest fordeler for oss.
 
Mannen min har egen bedrift, og har akkurat ekspandert og kjøpt seg inn i et nytt selskap. Han begynte for segselv ca når vi fikk første. Så på mange måter er det jo han som har "bygd karriere" igjennom alle tre svangerskap/permisjoner.
Men samtidig tjener han jo godt, og jeg har dermed hatt mulighet til å ta ulønnet permisjon i alle permisjonene mine.
Ugunstig for meg, samtidig som det har vært fint for barna og jeg har også satt pris på å få den lange tiden hjemme med de.

Nå er dette siste barnet og jeg har begynt å "planlegge" min egen karriere. Blir å starte med egen bedrift etterhvert jeg også. Slik at vi begge har mulighet for å ta lengre ferier o.l når det passer oss og ikke måtte forholde seg til en arb.giver osv

Selv om han har jobbet mye til tider, så tar han fortsatt sin del hjemme. Han lager f.eks alltid middag når han er hjemme. Vasker gulv, støvsuger osv.
Så selv om jeg på mange måter har "ofret" min karriere i noen år, slik at han har kunnet bygge opp sin. Så føler jeg ikke at det har vært noe tap for min del. Heller en berikelse med all tiden jeg har fått hjemme med barna.
 
Jeg jobber i klassisk karriere yrke (finans)

foreløpig er ikke ambisjonene satt så høy, for nå handler det mest om å komme seg igjennom hverdagen:-)

jeg ser dog at det ikke nødvendigvis ville krevd så veldig mye «ekstra» å få til «mer» det ligger blant annet fleksibilitet i arbeidstider og muligheter i enkelte området å jobbe hjemme. Så skulle man feks tre inn i en leder stilling så kunne det feks betydd at man tok med seg noe arbeid hjem som man gjorde på kvelden når barn var lagt.

tenker jeg ikke vill at min jobb skal gå noe ut over jenta mi men heller la det gå utover fritid i perioder ved behov.


Jeg ser dog mulighet for mange fordeler, feks har jeg nå startet å jobbe litt sent enkelte dager, da får hun kort dag i bhg og mer tid sammen med meg:-)

har også jobbet litt helg og da har hun kvalitetstid med pappa.

viktig med god logistikk da:-)

så har vi god hjelp i bestemor som passer nkelte ganger:-)
 
Har en leder stilling i helsevesenet. Jobber en god del timer per uke, men har fleksitid og mulighet for hjemmekontor. Har begynt å jobbe gradert 4 mnd etter fødsel alle tre gangene. Samboer har «vanlig 8-4 jobb». Synes egentlig jeg får mye mer tid med barna enn de fleste. Står opp før ungene og jobber litt. Prøver å legge alle møter til formiddagen. Bruker mye video møter fremfor fysisk oppmøte. Henter ungene ca 14.30 i barnehagen (hender unntaksvis at samboer henter). Jobber et par timer på kvelden etter ungene har lagt seg. Har blitt flink til å være effektiv når jeg først jobber så får unna en del på relativt kort tid. De gangene jeg må reise bort på møter har vi god hjelp av besteforeldre ved behov.
Har fint tid til å være sosial et par ganger i uka hvis jeg bare vet om det på forhånd så jeg kan planlegge ut i fra det. Akkurat nå med tre små må jeg innrømme at jeg prioriterer søvn foran sosiale ting i ukedagene. Ser at det blir litt mer utfordrende med kvelds jobbing når ungene kommer i skolealder og begynner med fritidsaktiviteter, men på den andre siden er de da litt mer selvgående på morgenen så mulig jeg får jobbet litt mere da.
 
Back
Topp