Hei. Litt fortvilet mamma til jente som går det yngste kullet av tre årstrinn på avdelingen. I dag fikk pappaen beskjed fra en av de voksne som jobber i bhg at det kanskje var lurt at vi begynte å ta med andre barn hjem, og at datteren vår ble med andre, fordi hun involverer seg så lite med de andre barna. (Selv om jeg synes det er tidlig).
Vi ser at hun er mye alene når hun blir hentet, og vi har nesten aldri sett henne si noe mer enn et spakt «hei» og «ha det» til de andre barna. Hun er litt forsiktig av seg, men ikke direkte sjenert. Hun liker best å leke med de voksne eller for seg selv sier hun.
Noe av dette går nok litt i arv, for begge vi foreldrene er rolige og litt enstøinger som trives alene. Men jeg tror også at dette kan ha litt med at hun tidligere, da hun var eldst på småbarnsavdelingen, lå så mye lengre foran de andre barna i språklig utvikling. «Hun var på en helt annen planet mentalt sett» fikk vi vite i foreldremøte da. (Mange av de jevnaldrende er ganske sene i språket.)
Tilbake til hun som jobber i bhg... hun anbefalte oss å begynne på en eller annen fritidsaktivitet, så nå har vi begynt på turn. Og det er hele tiden anbefalinger om hva vi burde gjøre. Men har ikke bhg også en stor del av ansvaret her? «Alle skal med» osv. Tror det er mye organisert lek hvor de voksne deltar til en viss grad, men også at de er mye overlatt til å finne på det de vil, spesielt når de er ute.
Jeg er absolutt ikke inni barne-og/eller sosialbransjen, så jeg kan ingenting om dette her. Noen som jobber i bhg som kan gi noen tips? Hva kan bhg forvente av foreldrene og omvendt? Eller er det noen som har barn som er eller har vært i samme situasjon? Trenger å samle litt info til en foreldresamtale nå merker jeg.
Vi ser at hun er mye alene når hun blir hentet, og vi har nesten aldri sett henne si noe mer enn et spakt «hei» og «ha det» til de andre barna. Hun er litt forsiktig av seg, men ikke direkte sjenert. Hun liker best å leke med de voksne eller for seg selv sier hun.
Noe av dette går nok litt i arv, for begge vi foreldrene er rolige og litt enstøinger som trives alene. Men jeg tror også at dette kan ha litt med at hun tidligere, da hun var eldst på småbarnsavdelingen, lå så mye lengre foran de andre barna i språklig utvikling. «Hun var på en helt annen planet mentalt sett» fikk vi vite i foreldremøte da. (Mange av de jevnaldrende er ganske sene i språket.)
Tilbake til hun som jobber i bhg... hun anbefalte oss å begynne på en eller annen fritidsaktivitet, så nå har vi begynt på turn. Og det er hele tiden anbefalinger om hva vi burde gjøre. Men har ikke bhg også en stor del av ansvaret her? «Alle skal med» osv. Tror det er mye organisert lek hvor de voksne deltar til en viss grad, men også at de er mye overlatt til å finne på det de vil, spesielt når de er ute.
Jeg er absolutt ikke inni barne-og/eller sosialbransjen, så jeg kan ingenting om dette her. Noen som jobber i bhg som kan gi noen tips? Hva kan bhg forvente av foreldrene og omvendt? Eller er det noen som har barn som er eller har vært i samme situasjon? Trenger å samle litt info til en foreldresamtale nå merker jeg.