Jenta vår på 3,5 år er mye alene i bhg.

[Kengu]

De kunne jo ha sagt det da de ga beskjed til faren istedenfor å legge ansvaret på foreldrene sånn med en gang. At de har sett hun går mye alene, de jobber sånn og sånn med det, men at de som foreldre burde la henne besøke de andre barna i fritiden i tillegg til dette.
Derfor blir jeg litt i tvil om de i det hele tatt gjør noe med det i barnehagen. Men man kan jo aldri vite, så klart. Bare syns det er rart å ikke opplyse om det med en gang og heller vente med det til en samtale. En skal jo ikke sitte og få sjokk i disse foreldresamtalene 1-2 ganger i året.

Nå har de jo fått vite det i samtale i nov da

 

[Kengu]

Jeg fikk vite det i foreldresamtale i november. Gledet meg til samtale og forventet å høre at hun var rolig, snill og veldig flink språklig. I stedet fikk jeg bare veldig mye som føltes som kritikk mot både datteren vår og vi som foreldre (OK, er nok litt overdrevet. Ped leder er veldig direkte og jeg ganske følsom, spesielt når det gjelder min eneste datter, så det var slik det føltes.) Jeg ble så overrumplet at jeg ikke klarte å tenke rasjonelt, som f. eks spørre om hva de gjør for å hjelpe henne inn i leken. Dere vet... når dere sitter i ettertid og gjenopplever samtalen og tenker «dette skulle jeg sagt» og «dette skulle jeg spurt om».

Det kan du jo spørre de om nå , spør om de har litt tid ved levering en dag å så høre hva de gjør

 

[Cosacita]

Nå har de jo fått vite det i samtale i nov da

Ja, det leste jeg også nå, men virker ikke som de sa at de jobbet med det.

Hadde ikke blitt håndtert slik i barnehagen mine går i hvert fall. Der får en fortløpende beskjed, ingen overraskelser på foreldresamtalene og informasjon om hvordan barnehagen håndterer situasjonen. De har også tema vennskap i de forskjellige aldersgruppene.

 

[|Frosken|]

En liten oppdatering:

Det virker som om de andre barna er interessert i datteren vår. De sier alltid hei/ha det og prater til henne ved henting og levering. Problemet er at hun ikke svarer, eller snakker så lavt at de ikke hører. I dag fortalte hun meg at hun hadde lyst å være usynlig. Da jeg spurte hvorfor, ville hun ikke si det. Jeg spurte om det var fordi at da kunne hun bare se på de andre barna i bhg og slippe å snakke med de, og da sa hun ja. Uff det er så vondt å høre, og jeg kjenner meg veldig igjen i henne. Jeg var akkurat slik selv da jeg var barn. (Men trøsten er jo at det har gått veldig bra med meg )

For noen uker var hun i sin første barnebursdag med en gutt på samme «årstrinn». Da hun og pappaen hennes skulle gå, ropte han ut av vinduet at han ville blir bestevennen hennes. (Smelt!) Men hun sier at hun ikke tør å si til han at hun vil være hans bestevenn også. Dessverre dro han på en 4 ukers (!) ferie etter det, så nå venter vi bare på at han skal komme hjem, slik at hun forhåpentligvis tør å si at hun vil bli bestevennen hans.

Så jeg tror ikke hun er uinteressert i de andre, jeg tror bare at hun dessverre er alt for lik meg som barn. Jeg husker at jeg følte meg som en «statist i livet» helt til jeg kom opp i tenårene. Jeg ville gjøre minst mulig ut av meg (spesielt i sammenhenger med mange folk jeg ikke var 100% trygg på), men heldigvis hadde jeg venner. Og det er så utrolig synd. Hjemme er hun en helt annen person enn i barnehagen. Hun synger og danser hele tiden. Og skravla står aldri stille. Og hun er jo veldig morsom å være sammen med, så jeg tenker at hun går glipp av veldig mye.

I morgen tror jeg at jeg setter meg ned og skriver en e post til ped leder i bhg og spør om en samtale. Og nå skal jeg sende mld til en av mammaene og høre om de vil finne på noe i helga. Dette skal gå bra! (Huh... dette ble et innlegg skrevet i affekt.)

Det er jo veldig positivt da [emoji4][emoji4]
Noen barn (og voksne!) trives ikke så godt med mange rundt seg, og da å skulle leke med barn i barnehagen kan virke skremmende og overveldende. Barnehagen bør absolutt jobbe med dette, og forhåpentligvis deler de inn i mindre lesegrupper iblandt. Dette kan du jo spørre om og evt foreslå om de ikke allerede gjør det.
Men om barnet ditt treffer en eller to barn fra barnehagen utenfor barnehagen jevnlig, bare de to, så vil jeg tro at det er lettere å ta kontakt/tørre å svare og bli med på lek med det barnet også i barnehagen.

 

[Kengu]

Ja, det leste jeg også nå, men virker ikke som de sa at de jobbet med det.

Hadde ikke blitt håndtert slik i barnehagen mine går i hvert fall. Der får en fortløpende beskjed, ingen overraskelser på foreldresamtalene og informasjon om hvordan barnehagen håndterer situasjonen. De har også tema vennskap i de forskjellige aldersgruppene.

Bhg er forskjellige og vi vet jo ikke helt hva som er sagt og ikke heller i denne saken. Jeg et selv mest glad for å få beskjed på samtaler og ikke ved henting/ levering å det bet jeg flere foreldre hos oss som er også